Holdningene til innvandrere i Norge ble noe mindre positive i 2026, viser SSBs årlige undersøkelse – tredje år på rad med nedgang. Flertallet av nordmenn er fortsatt positive, men flere mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold.

Holdninger til innvandrere 2026: tredje år med nedgang

Statistisk sentralbyrå (SSB) la 23. juni 2026 fram den årlige undersøkelsen «Holdninger til innvandrere og innvandring» (rapport 2026/25). Hovedbildet er at holdningene til innvandrere er gjennomgående noe mindre positive enn året før. Det er tredje år på rad at undersøkelsen viser en slik nedgang, etter at de positive holdningene nådde en topp i 2023.

Toppen i 2023 forklarer SSB i stor grad med sympatien for flyktninger fra Ukraina etter Russlands fullskala invasjon i 2022. Når andelen positive nå faller tre år på rad, er det dels en normalisering etter denne perioden.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5. januar til 13. februar 2026 og er en del av SSBs intervjuundersøkelser. Spørsmålene har blitt stilt på omtrent samme måte helt tilbake til 2002, noe som gjør det mulig å følge utviklingen over lang tid.

Flertallet er fortsatt positivt

Selv om pilene peker svakt nedover, er det viktig å understreke at flertallet av befolkningen fortsatt har positive holdninger til innvandrere:

  • 72 prosent er helt eller nokså enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge (35 % helt enige, 37 % nokså enige). I 2025 var 39 prosent helt enige.
  • 78 prosent mener innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet (33 % helt enige, 45 % nokså enige), ned fra 41 prosent helt enige året før.
  • Bare 22 prosent mener innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, en liten oppgang fra året før.
  • Rundt 20 prosent mener innvandrere flest misbruker velferdsordningene – også en svak økning.

At innvandrere bidrar i arbeidslivet, stemmer godt med annen statistikk fra SSB og NAV. Fire av ti flyktninger gikk rett ut i jobb i 2025, og arbeidsdeltakelsen blant innvandrere har økt over tid.

Hva mener folk om flyktninger og asylsøkere?

Det tydeligste skiftet i årets undersøkelse gjelder synet på asylpolitikken. 32 prosent mener nå at det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Det er en klar økning fra 24 prosent i 2025.

Fra 2002 til 2023 falt denne andelen jevnt – stadig færre ønsket en strengere linje. De siste to årene har trenden snudd, og nivået er nå på linje med det man må tilbake til midten av 2010-tallet for å finne. Skiftet i opinionen skjer samtidig som myndighetene strammer inn på flere felt, blant annet i forslaget om å endre statsborgerloven i 2026 og i en bred gjennomgang av arbeidsinnvandringspolitikken.

For ukrainere på kollektiv beskyttelse er bildet sammensatt: oppslutningen var høyest da krigen var ny, mens hverdagen nå handler mer om overgangen fra midlertidig vern til arbeid og integrering.

Mer kontakt med innvandrere enn før

Et trekk som peker motsatt vei av skepsisen, er kontakt. Andelen som har kontakt med innvandrere fortsetter å øke. I 2026 oppgir om lag 87 prosent at de har kontakt med innvandrere på minst én arena – på jobb, blant venner og kjente, eller i nabolaget. De fleste har kontakt daglig eller ukentlig, og et stort flertall beskriver erfaringene som stort sett positive.

SSBs egne tall peker i samme retning: de som har mest kontakt med innvandrere, har gjennomgående mer positive holdninger. Mer kontakt henger altså sammen med mindre frykt – et poeng som også går igjen når frykt møter fakta i barnevernssaker.

Hvem er mest positive? Kjønn, alder og utdanning

Holdningene varierer mellom grupper, men er mer positive enn negative i alle grupper:

  • Kvinner er gjennomgående mer positive enn menn.
  • Studenter er mest positive, mens pensjonister og trygdemottakere er minst positive.
  • Utdanningsnivå gir de tydeligste forskjellene: jo høyere utdanning, desto mer positive holdninger.
  • Aldersforskjellene er mindre markante i 2026 enn i tidligere år.

Hva betyr tallene?

Det store bildet er todelt. På den ene siden er det norske flertallet fortsatt klart positivt til at innvandrere bidrar i arbeidsliv og kulturliv, og kontakten øker. På den andre siden har de positive holdningene falt tre år på rad, og synet på asyl- og flyktningpolitikken har blitt merkbart strengere.

For deg som er ny i Norge, er det verdt å huske at undersøkelsen måler holdninger i majoritetsbefolkningen – ikke regler eller rettigheter. Reglene for opphold, arbeid og statsborgerskap bestemmes av Stortinget, UDI og andre myndigheter, uavhengig av svingninger i opinionen.

Tallene i denne saken er hentet fra SSBs offisielle statistikk per 23. juni 2026.