Per 1. januar 2026 bor det 987 120 innvandrere i Norge – 17,5 prosent av befolkningen, ifølge SSB. De største innvandrergruppene kommer fra Polen, Ukraina og Litauen. Her ser du hvem gruppene er, når de kom, og hvorfor de valgte Norge.
De største innvandrergruppene i Norge i 2026
De tre største innvandrergruppene i Norge kommer fra Polen (111 740 personer), Ukraina (85 461) og Litauen (43 065), per 1. januar 2026. Tallene er fra SSB (Statistisk sentralbyrå), som regner som innvandrer alle som bor i Norge, er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre.
| Land | Innvandrere per 1. januar 2026 |
|---|---|
| Polen | 111 740 |
| Ukraina | 85 461 |
| Litauen | 43 065 |
| Syria | 42 040 |
| Sverige | 37 732 |
| Somalia | 27 769 |
| Eritrea | 25 819 |
| Pakistan | 24 821 |
| Russland | 22 384 |
| Afghanistan | 20 852 |
Hver gruppe har sin egen historie. Noen kom for å jobbe, andre flyktet fra krig. Vil du se hele utviklingen fra 1800-tallet til i dag, kan du lese om innvandringens historie og de viktige bølgene.
Hvorfor kommer folk til Norge?
Familie og arbeid er de vanligste grunnene til innvandring. Av alle som har kommet til Norge siden 1990, kom 33 prosent for familie, 32 prosent for arbeid, 24 prosent som flyktninger og 9 prosent for utdanning (SSB).
Bildet endrer seg over tid. I 2025 innvandret om lag 41 000 personer med statsborgerskap fra land utenfor Norden. Flukt var den viktigste grunnen, slik den har vært siden 2022. Bare 10 500 kom for å jobbe – det laveste tallet på 20 år.
Mange blir værende. Av dem som kom som flyktninger i perioden 1990–2025, bodde 85 prosent fortsatt i Norge per 1. januar 2026. Blant arbeidsinnvandrere var andelen 61 prosent, og blant dem som kom for å studere, 37 prosent.
Innvandrer, flyktning eller asylsøker – hva er forskjellen?
En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som bor i Norge. Ordet sier ingenting om hvorfor personen kom.
En asylsøker er en som har søkt om beskyttelse i Norge og venter på svar. En flyktning er en som har fått beskyttelse. Du kan lese hvordan asylprosessen i Norge fungerer steg for steg. En arbeidsinnvandrer kom for å jobbe, mens familieinnvandring betyr at man flytter til et familiemedlem som allerede bor i Norge – for eksempel en ektefelle eller en forelder. Familieinnvandring har vært den vanligste enkeltgrunnen til innvandring siden 1990.
Disse begrepene blandes ofte sammen i debatter. Til samfunnskunnskapsprøven bør du kunne skille dem fra hverandre.
Arbeidsinnvandring: Polen, Litauen og Sverige
Den største arbeidsinnvandringen i norsk historie startet 1. mai 2004, da Polen, Litauen og seks andre land i Øst-Europa ble medlemmer av EU. Gjennom EØS-avtalen (avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) kan EU-borgere jobbe i Norge uten egen arbeidstillatelse. Mange polakker og litauere jobber i bygg og anlegg, industri, transport og renhold.
Svensker har kunnet jobbe fritt i Norge enda lenger. Det felles nordiske arbeidsmarkedet kom allerede i 1954, og mange unge svensker har tatt jobb i norske butikker, kafeer og på sykehus.
Den første moderne arbeidsinnvandringen fra land utenfor Europa kom på slutten av 1960-tallet, blant annet fra Pakistan og Tyrkia. Derfor er den pakistanske gruppen en av de eldste innvandrergruppene i landet.
Flukt: Ukraina, Syria, Somalia og Eritrea
Ukrainere er i dag Norges nest største innvandrergruppe. Etter Russlands fullskala angrep på Ukraina i februar 2022 fikk ukrainere midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge fra mars 2022. Per 1. januar 2026 bor det 85 461 ukrainske innvandrere her – i 2022 var tallet rundt 6 500. Les mer om ukrainernes vei fra midlertidig vern til arbeid.
Syrere kom særlig under asylbølgen i 2015 og 2016, under borgerkrigen i Syria. I dag er de den fjerde største gruppen, med 42 040 personer. Somaliere (27 769) og eritreere (25 819) kom gradvis fra 1990-tallet og utover, på grunn av borgerkrig og diktatur. Fra Afghanistan (20 852) kom mange etter at Taliban tok makten i 2021. Felles for flyktninggruppene er at de fleste blir boende og bygger et nytt liv i Norge.
Hvem er norskfødte med innvandrerforeldre?
Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge med to innvandrerforeldre. Per 1. januar 2026 er de 238 507 personer, eller 4,2 prosent av befolkningen. De regnes ikke som innvandrere i statistikken – de er født og oppvokst her.
Gruppene speiler innvandringens historie. Flest norskfødte har foreldre fra Pakistan (om lag 19 000), Polen (17 500) og Somalia (16 400). At den pakistanske gruppen topper listen, viser hvor tidlig denne innvandringen startet. Til sammen har 21,7 prosent av Norges befolkning innvandrerbakgrunn – Norge er blitt et flerkulturelt samfunn.
Er innvandring tema på samfunnskunnskapsprøven?
Ja, innvandring og det flerkulturelle samfunnet er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven. Du bør vite omtrent hvor stor andel av befolkningen som er innvandrere, og hvorfor folk har kommet til Norge. Det er også nyttig å kjenne til at holdningene til innvandrere i Norge er blitt mer positive over tid, ifølge SSB.
På SamfunnPrep finner du øvingsoppgaver til samfunnskunnskapsprøven og andre prøver, med spørsmål om blant annet befolkning, innvandring og demokrati. Tallene i denne artikkelen er nettopp den typen fakta prøven spør om.
Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.
