I 2025 gikk 40 prosent av flyktningene rett ut i jobb etter introduksjonsprogrammet, og 5 prosent begynte å studere. Det er nesten en dobling fra 2020–2022. Men tallet handler like mye om hvem deltakerne er, som om hvor godt programmet virker.

Rekordmange flyktninger rett ut i jobb

I 2025 avsluttet 12 716 flyktninger introduksjonsprogrammet – det kommunale kvalifiseringsløpet med norskopplæring, samfunnskunnskap og arbeidstrening som nyankomne flyktninger har rett og plikt til. Av dem gikk 40 prosent rett ut i jobb, og 5 prosent begynte i utdanning. Til sammen gikk nær halvparten direkte over i arbeid eller utdanning.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som la fram tallene 17. juni 2026, kaller det et taktskifte: «De tre siste årene har rundt 40 prosent av flyktningene gått direkte over fra programmet til arbeid. Det er en kraftig økning fra perioden 2020–2022, da andelen lå mellom 17 og 23 prosent.» Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mener det nye kravet om minst 15 timers arbeidsretting i uken fungerer godt, mens IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn framhever at jobb gir «språkkunnskaper, sterkere økonomi og et sosialt nettverk».

Vil du vite hva selve programmet inneholder, har vi en egen gjennomgang av introduksjonsprogrammet. Her ser vi i stedet nærmere på hva tallene faktisk betyr – og hva som ligger bak økningen.

To måter å telle på – derfor spriker tallene

Det finnes to offisielle mål på hvordan det går med flyktninger, og de gir helt ulike prosenter:

  • «Rett ut i jobb» (IMDi) måles i det øyeblikket deltakeren avslutter programmet. Det er her tallet 40 prosent for 2025 kommer fra.
  • «I arbeid eller utdanning ett år etter» (SSB) måler statusen i november året etter at man gikk ut. Her har nivået historisk ligget på rundt to av tre.

Statistisk sentralbyrå (SSB) målte for eksempel 67 prosent i arbeid eller utdanning blant dem som avsluttet i 2023 – og hele 58 prosent i jobb, det klart høyeste sysselsettingsnivået blant alle avgangskull de siste ti årene. At 40 og 58 prosent kan stå side om side, er altså ingen selvmotsigelse: mange som ikke er i jobb akkurat når de går ut, er det ett år senere. Når du leser en overskrift om flyktninger og arbeid, er det derfor verdt å sjekke om tallet gjelder ved avslutning eller ett år etter.

Fra 17 til 40 prosent: hva forklarer hoppet?

To krefter trekker i samme retning.

Et mer arbeidsrettet program. Med integreringsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, ble programmet mer målrettet: varigheten tilpasses den enkeltes mål, og innholdet er sterkere vridd mot kvalifisering og arbeid. Det ferskeste grepet er kravet om at minst 15 timer i uken skal bestå av arbeidsrettede elementer – et krav som ifølge IMDi nå gjelder alle deltakere.

En helt annen deltakergruppe. Dette er den viktigste – og mest oversette – forklaringen. I 2025 var 83 prosent av deltakerne ukrainere, mens resten kom fra rundt 80 ulike land. Ukrainere med kollektiv beskyttelse følger et kortere og mer jobbrettet løp, og mange har høyere utdanning og arbeidserfaring med seg. Når fire av fem deltakere tilhører en gruppe som kommer raskt i jobb, løfter det hele snittet.

Økningen er altså reell, men den henger delvis sammen med hvem som deltar, ikke bare hvordan programmet er innrettet. Nettopp derfor er sammenligningen med 2020–2022 krevende: den gangen var Syria det største opprinnelseslandet, og forutsetningene helt andre. Du kan lese mer om denne utviklingen i artikkelen om ukrainernes vei fra midlertidig vern til arbeid.

Ukrainerne som forklaringsfaktor

SSB-tallene viser hvor mye den ukrainske gruppen betyr. Av de 11 800 som avsluttet programmet i 2023, var mer enn sju av ti ukrainere, og 62 prosent av dem var i jobb ett år etter. Blant ukrainere som har fullført programmet, steg sysselsettingen videre fra 54 prosent ved utgangen av 2024 til om lag 58 prosent ved utgangen av juni 2025. Ser man på alle ukrainske flyktninger i yrkesaktiv alder – ikke bare programdeltakere – var 45 prosent sysselsatt i 2024, klart høyere enn for flyktninger fra land som Syria, Afghanistan og Eritrea.

Samtidig er det grunn til edruelighet. Sysselsetting betyr ikke nødvendigvis hel stilling – bare rundt halvparten av de sysselsatte ukrainerne jobbet heltid. Og fordi den kollektive beskyttelsen er midlertidig, er det fortsatt usikkert hvor varig tilknytningen til arbeidslivet blir.

Kvinner kommer fortsatt senere i jobb

Et mønster går igjen år etter år: menn kommer raskere i arbeid enn kvinner. I 2025 gikk 56 prosent av mennene ut i arbeid eller utdanning, mot bare 38 prosent av kvinnene – et gap på 18 prosentpoeng.

Men bildet er i bevegelse. Blant ukrainere er forskjellen liten: 66 prosent av mennene og 61 prosent av kvinnene var i jobb ett år etter 2023-kullet. For flyktninger fra Syria, Afghanistan og Eritrea er gapet derimot på rundt 30 prosentpoeng. Kvinner utgjør nå et flertall av deltakerne, og derfor er kvinners overgang til arbeid blitt et politisk hovedtema. Rieber-Mohn understreker at når mødre kommer i jobb, reduseres også barnefattigdommen. For mange kvinner er veien om norskferdigheter, godkjenning av medbrakt utdanning og fleksible ordninger avgjørende – og kunnskap om egne rettigheter hos NAV underveis.

Store geografiske forskjeller

Hvor du blir bosatt, har mye å si. I 2025 varierte andelen som kom i arbeid eller utdanning fra 27 prosent i Agder til 64 prosent i Troms. Forskjellene henger sammen med det lokale arbeidsmarkedet, hvilke bransjer som etterspør arbeidskraft, og hvor godt den enkelte kommunen kobler deltakere med arbeidsgivere. En fersk NIBR-evaluering bestilt av KS fant at et nettverk på 42 kommuner ga flyktninger 3 – og opptil 6 – prosentpoeng høyere sjanse for jobb; vi har sett nærmere på hva kommunenettverket gjorde annerledes. Mye av forbedringspotensialet ligger nettopp her: i tett oppfølging og praksisplasser.

Hva blir den neste testen?

Fra 2026 strammes regelverket ytterligere inn. Deltakere med videregående opplæring eller høyere får et kortere program, mens personer med kollektiv beskyttelse går fra et frivillig tilbud til full rett og plikt til introduksjonsprogram. Målet er tydeligere krav fra start. Samtidig er det verdt å huske at dagens rekordtall er målt mens en stor, ressurssterk ukrainsk gruppe preger statistikken. Den virkelige prøven kommer den dagen sammensetningen endrer seg igjen – da viser det seg om de gode resultatene skyldes selve programmet eller hvem som deltok.

Hva betyr dette for deg?

Er du selv flyktning eller ny i Norge, forteller tallene at veien til jobb er blitt kortere – men at den fortsatt krever innsats. Tre ting er verdt å merke seg:

  • Bruk programmet aktivt. De arbeidsrettede timene, praksisplassene og norskopplæringen er det som faktisk gir uttelling på arbeidsmarkedet.
  • Få utdanningen din godkjent tidlig, og bygg en norsk CV. Mange kommer raskere i relevant jobb når papirene er på plass; se hvordan du skriver en norsk CV og jobbsøknad.
  • Kjenn rettighetene dine i møte med NAV og arbeidsgivere, så den første jobben blir en trygg start og ikke en blindvei.

Fire av ti rett ut i jobb er et godt tall. Den virkelige testen blir om resultatene holder også når sammensetningen av flyktninger endrer seg igjen – og om kvinner og deltakere fra andre land enn Ukraina får ta del i den samme framgangen.