Regjeringen vil endre statsborgerloven i 2026: hovedkravet blir åtte års sammenhengende opphold i Norge i stedet for åtte av de siste elleve årene, og botidskravet for statsløse heves fra tre til sju år. Forslaget ble lagt fram 21. juni 2026 og må fortsatt vedtas av Stortinget.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ved statsråd Kjersti Stenseng (Ap), kunngjorde 21. juni 2026 at regjeringen vil skjerpe og forenkle statsborgerloven. Endringene kommer parallelt med en langt mer omfattende innstrammingspakke fra Fremskrittspartiet, som Stortinget behandlet i mai 2026. For deg som forbereder deg til prøvene på veien mot permanent opphold og statsborgerskap, er det verdt å vite hva som faktisk er foreslått – og hva som ikke endres.

Endringer i statsborgerloven 2026: dette foreslår regjeringen

Kjernen i regjeringens forslag er å rydde i et regelverk departementet selv kaller «unødvendig komplisert», særlig når det gjelder botidskrav for ulike grupper. Disse punktene er sentrale:

  • Hovedregelen om botid legges om. I dag kreves åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene (statsborgerloven § 7). Regjeringen vil erstatte dette med et krav om åtte års sammenhengende opphold i Norge. Det forenkler saksbehandlingen, men fjerner samtidig fleksibiliteten dagens «åtte av elleve»-regel gir dem som har hatt opphold i utlandet underveis.
  • Statsløse: fra tre til sju år. Botidskravet for statsløse heves fra tre til sju år, slik at det blir likt kravet for flyktninger.
  • Gift eller samboer med norsk borger. Kravet settes til seks års sammenhengende opphold, kombinert med to års ekteskap eller samboerskap. Det erstatter dagens mer sammensatte kombinasjonsregel.
  • De som kom før fylte 18 år må ha fem års opphold. Statsløse født i Norge får også et femårskrav, med fritak ved sju års sammenhengende opphold.
  • Bevaring av statsborgerskap etter opphold i utlandet skal kreve minst ett års botid, i stedet for dagens skjønnsmessige vurdering fra sak til sak.
  • Svalbard tas ut. Statsborgerloven skal ikke gjelde for Svalbard, og opphold der vil ikke lenger telle med i botiden.

For statsløse mellom 18 og 67 år foreslår regjeringen samtidig å heve språkkravet fra A2 til B1, som en direkte konsekvens av det økte botidskravet. For øvrige søkere ligger språkkravet fast.

Begrunnelsen er todelt: forenkling og raskere saksbehandling. I dag behandles om lag 30 prosent av sakene helautomatisert, og et mer ensartet regelverk kan øke den andelen og korte ned køene. «Det er, og skal være et privilegium å få, og ha, norsk statsborgerskap», uttalte Stenseng i forbindelse med forslaget.

Hvorfor «sammenhengende opphold» betyr noe i praksis

Overgangen fra «åtte av de siste elleve årene» til åtte års sammenhengende opphold høres ut som en teknisk justering, men kan få reell betydning. Dagens regel er romslig: du kan ha vært ute av Norge i opptil tre år innenfor elleveårsperioden og likevel oppfylle kravet. Et krav om sammenhengende opphold gir mindre rom for lengre utenlandsopphold underveis – for eksempel studier, jobb eller familieforpliktelser i et annet land.

Hvor strengt et «sammenhengende» krav blir, avhenger av hvilke avbruddsregler departementet lander på i selve lovproposisjonen. Det er vanlig å tillate kortere fravær uten at botiden nullstilles, men de nærmere grensene er ikke avklart. Inntil teksten foreligger, er det for tidlig å si nøyaktig hvor mange dager utenlands som vil være tillatt. At Svalbard tas ut av loven, trekker i samme retning: opphold på øygruppa vil ikke lenger telle med, noe som særlig berører dem som har bodd og jobbet i Longyearbyen.

Hva er kravene til norsk statsborgerskap i dag?

Per juni 2026 stiller statsborgerloven § 7 disse hovedkravene til den som søker statsborgerskap som voksen:

  • Botid: åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene.
  • Permanent oppholdstillatelse: du må fylle vilkårene for, og som hovedregel ha, permanent oppholdstillatelse i 2026 når vedtaket fattes.
  • Klarlagt identitet: som hovedregel må du legge fram pass.
  • Språk og samfunnskunnskap: for søkere mellom 18 og 67 år kreves bestått prøve i norsk muntlig på nivå B1 og bestått statsborgerprøven.
  • Vandel: ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon kan utløse karantenetid (§ 9).

Disse grunnkravene er nærmere forklart i vår oversikt over norsk statsborgerskap krav 2026 og i den praktiske gjennomgangen av hvordan du søker norsk statsborgerskap steg for steg.

Fremskrittspartiets forslag: ti års botid og B2

Regjeringens forslag er moderat sammenliknet med Fremskrittspartiets representantforslag (Dok 8:128 S (2025–2026)), fremmet av blant andre Erlend Wiborg og Sylvi Listhaug og debattert i Stortinget 7. mai 2026. FrP foreslo å:

  • heve botidskravet fra åtte til ti år,
  • skjerpe språkkravet fra B1 til B2,
  • innføre en prøve i grunnleggende norske verdier,
  • innføre en troskapsed etter dansk mønster,
  • kreve selvforsørgelse med lønnsinntekt på minst 3,2 ganger folketrygdens grunnbeløp de siste fem årene (med unntak for pensjonister),
  • innføre permanent stans i statsborgerskap for personer med ubetinget dom på over 90 dager.

Forslagene fikk ikke flertall. Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne gikk imot de mest vidtrekkende kravene, mens Høyre var åpne for å vurdere blant annet B1-kravet og færre fritak fra statsborgerprøven. Statsråd Stenseng viste i debatten til forskning fra professor Bente Puntervold Bø, som har funnet at bare om lag 13 prosent av lavt utdannede med fluktbakgrunn når B1-nivå, til tross for lang botid og høy motivasjon. Det er hovedargumentet mot ytterligere heving av språkkravet.

Hva betyr dette for deg som søker?

Først og fremst: ingenting er vedtatt ennå. Regjeringens forslag fra 21. juni 2026 må utformes som en lovproposisjon og behandles i Stortinget før noe trer i kraft, og noen ikrafttredelsesdato er ikke fastsatt. FrPs mer omfattende krav ble ikke vedtatt.

Det viktigste å merke seg er at prøvekravene ikke svekkes. For de aller fleste søkere ligger kravet om B1 muntlig norsk og bestått samfunnskunnskapsprøve fast, både i dagens lov og i regjeringens forslag. Diskusjonen handler om botid, ikke om å fjerne prøvene. Hvis du planlegger å søke, bør du derfor fortsatt regne med at språk- og samfunnskunnskapskravene består.

Vil du forstå forskjellen på de to prøvene, har vi en egen forklaring av statsborgerprøven vs samfunnskunnskapsprøven. Vurderer du å beholde ditt opprinnelige statsborgerskap, er reglene samlet i artikkelen om dobbelt statsborgerskap i Norge 2026.

Veien videre

Statsborgerskap forblir et politisk stridstema fram mot stortingsvalget, og flere innstramminger kan komme. Den tryggeste forberedelsen er likevel den samme uansett utfall: behersk norsk på B1-nivå og bestå samfunnskunnskapsprøven. Begge kravene gjelder allerede i dag, og ingen av forslagene fjerner dem.

Det er nettopp her SamfunnPrep kommer inn. Tjenesten er bygget for å hjelpe deg å bestå samfunnskunnskapsprøven – prøven du må ta på veien mot både permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Med 700+ øvingsspørsmål, full eksamenssimulering og progresjonssporing kan du øve systematisk på akkurat det kravet som ligger fast, mens politikerne diskuterer botid og språknivå. Når du først har bestått prøven, har du krysset av for ett av de kravene ingen av forslagene rører. Du kan forberede deg til samfunnskunnskapsprøven med en strukturert plan – uavhengig av hvordan statsborgerloven til slutt blir seende ut.