En trygghetsalarm er en enkel knapp du kan trykke på hvis du trenger hjelp hjemme. I Norge er dette en kommunal tjeneste du søker om. Alarmen og annen velferdsteknologi gjør at eldre kan bo trygt hjemme lenger. Slik får du hjelpen.

Hva er en trygghetsalarm?

En trygghetsalarm er en alarm du bærer som et smykke rundt halsen eller på armen. Trykker du på knappen, får du kontakt med en vaktsentral – et sted som svarer på alarmer hele døgnet.

Vaktsentralen snakker med deg og sender hjelp hvis du trenger det. Ofte er det hjemmetjenesten (kommunens hjelpere som kommer hjem til deg) som rykker ut. Du kan bruke alarmen om du faller, blir dårlig eller føler deg utrygg – uansett når på døgnet det er.

Alarmen kobles til en liten boks hjemme hos deg eller går over mobilnettet. Du trenger ikke ordne noe teknisk selv. Kommunen setter opp alt for deg. Trygghetsalarm er en del av eldreomsorgen i Norge, og du kan lese mer i vår oversikt over eldreomsorg i Norge.

Hva skjer når du trykker på alarmen?

Trykker du på trygghetsalarmen, ringer den automatisk opp vaktsentralen. Du trenger ikke slå et nummer eller lete etter telefonen.

En person på vaktsentralen snakker med deg gjennom alarmen og spør hva som har skjedd. Er det alvorlig, sender de hjemmetjenesten eller ringer 113 (medisinsk nødtelefon). Er det mindre alvorlig, kan de rolig prate med deg til du føler deg trygg igjen. Alarmen virker også hvis du ikke klarer å si noe. Da ser vaktsentralen at du har trykket, og de tar likevel kontakt for å sjekke at alt er bra. Du er aldri alene når du har trykket på knappen.

Hva er velferdsteknologi?

Velferdsteknologi er teknologi som hjelper deg å klare deg selv hjemme. Trygghetsalarmen er ett eksempel, men det finnes mye mer. Her er noen vanlige hjelpemidler:

  • Fallsensor – merker automatisk at du faller, og varsler hjelp selv om du ikke rekker å trykke på knappen.
  • Døralarm – gir beskjed hvis en dør åpnes om natten. Nyttig hvis noen med demens kan finne på å gå ut.
  • GPS-alarm – en GPS-alarm viser hvor du er, slik at pårørende eller hjelpere kan finne deg om du går deg vill. Trygt for personer med demens.
  • Medisindispenser – minner deg på å ta medisinen til rett tid og gir ut riktig dose.
  • Digitalt tilsyn – en sensor eller et kamera som lar hjemmetjenesten se til deg om natten uten å komme hjem og vekke deg.

Du bestemmer selv hvilke hjelpemidler du vil ha. Ingen tar i bruk kamera eller GPS uten at du sier ja. Mange tror velferdsteknologi bare er for de aller sykeste. Det stemmer ikke. Målet er at du skal bo trygt hjemme lenger og mestre hverdagen selv.

Hvem kan få trygghetsalarm?

Alle som bor hjemme og trenger litt ekstra trygghet, kan søke om trygghetsalarm. Kommunen (stedet der du bor og betaler skatt) vurderer hvem som får den.

Du trenger ikke være alvorlig syk for å få hjelp. Kommunen ser blant annet på om du har falt før, om du er utrygg når du er alene, eller om helsen din gjør at du kan trenge rask hjelp. I noen kommuner har alle over en viss alder rett på alarm. I Oslo har du for eksempel rett på innendørs trygghetsalarm hvis du er over 75 år og selv ønsker det.

Slik søker du om trygghetsalarm

Du søker om trygghetsalarm hos kommunen din. Ta kontakt med kommunens tildelingskontor eller servicekontor, som behandler søknader om helse- og omsorgstjenester.

I søknaden beskriver du situasjonen din og hva du trenger hjelp til. Du kan få hjelp til å fylle ut søknaden, og mange kommuner har egne skjemaer på nett. Er du en voksen sønn eller datter, kan du søke på vegne av mor eller far.

Kommunen svarer med et vedtak – et skriftlig svar om du får tjenesten eller ikke. Får du nei, har du rett til å klage. Klagen sender du til kommunen, som ser på saken på nytt. Hvis du fortsatt får nei, avgjør Statsforvalteren saken. Pasient- og brukerombudet kan hjelpe deg gratis underveis.

Hva koster en trygghetsalarm?

En trygghetsalarm er ikke gratis i hele landet. Prisen er en kommunal egenandel – din egen del av kostnaden – og den varierer fra kommune til kommune. Det finnes ingen fast pris for hele Norge.

Mange kommuner lar prisen følge inntekten din. Har du lav inntekt, betaler du ofte lite eller ingenting. I Oslo betaler du i 2026 for eksempel 321 kroner i måneden hvis inntekten din er over 3 G (grunnbeløpet i folketrygden). Har du lavere inntekt, er alarmen gratis. I tillegg kan det komme en engangskostnad for å sette opp alarmen. Også denne følger ofte inntekten din.

Trygghetsalarm er en helse- og omsorgstjeneste. Er alarmen en del av nødvendig helsehjelp, kan kommunen ikke ta betalt for den. Spør derfor kommunen din om hva som gjelder for akkurat deg.

Er du usikker på økonomien som eldre innvandrer, kan det hjelpe å lese om pensjon og botid i Norge og supplerende stønad for eldre. Da vet du bedre hva du har råd til.

Velferdsteknologi gir deg frihet

Velferdsteknologi handler om frihet, ikke om sykdom. Med litt hjelp kan du bo hjemme og bestemme over eget liv lenger.

Snakk gjerne med fastlegen din om hva du trenger. Fastlegen kjenner helsen din og kan gi gode råd. Har du en funksjonsnedsettelse, har du også egne rettigheter som funksjonshemmet. Vil du forstå mer om hvordan norske velferdstjenester fungerer, finner du oppgaver og øvingsverktøy om samfunnet på SamfunnPrep.

Lær mer om velferdsstaten

Trygghetsalarm og velferdsteknologi viser hvordan kommunen hjelper deg til å bo trygt hjemme. Du trenger ikke være alene om å finne fram i systemet – kommunen skal veilede deg.

Hvordan velferdsstaten og kommunen hjelper deg er en del av samfunnskunnskapen mange lærer til samfunnskunnskapsprøven — øv gratis på SamfunnPrep.