Pensjon i Norge for innvandrere: trygdetid, botid og supplerende stønad

Du må ha minst 5 års trygdetid for å få alderspensjon i Norge, og 40 år for full garantipensjon (minstepensjon). Bor du her kortere, blir pensjonen forholdsmessig avkortet – men trygdeavtaler kan la år fra utlandet telle, og er du 67 år eller eldre med for kort botid, kan du søke supplerende stønad.

Alderspensjon = inntektspensjon + garantipensjon

Alderspensjonen fra folketrygden består av to deler som henger sammen:

• Inntektspensjon tjenes opp gjennom arbeid. Hvert år settes 18,1 % av inntekten din (opp til 7,1 G) inn i en pensjonsbeholdning. Jo mer du tjener og jo lenger du jobber, jo høyere blir denne delen.
• Garantipensjon er en minstesikring som bestemmes av trygdetid og botid – ikke av hva du har tjent. Den sikrer deg en minste pensjon selv om du har hatt lav eller ingen inntekt i Norge.

De to delene spiller sammen: har du lav inntektspensjon, fyller garantipensjonen opp til minstenivået. Har du høyere inntektspensjon, blir garantipensjonen gradvis avkortet – den reduseres med 80 % mot inntektspensjonen og kan til slutt falle helt bort. Det betyr at du aldri «taper» på å ha jobbet, men at garantipensjonen er et gulv, ikke et tillegg på toppen.

For innvandrere er det særlig garantipensjonen som er viktig å forstå. Den er nemlig den eneste delen som krever lang botid for å bli full, mens inntektspensjonen kan bygges opp så lenge du jobber og betaler skatt i Norge. Begge deler levealdersjusteres, det vil si at den årlige pensjonen avhenger av hvor lenge årskullet ditt forventes å leve – derfor lønner det seg ofte å vente med å ta ut pensjon.

Ved full trygdetid på 40 år er garantipensjonen i 2026 (satser fra 1. mai):

Trygdetid: 5 år for å få noe, 40 år for full garantipensjon

Trygdetid er tiden du har vært medlem i folketrygden, vanligvis fordi du har bodd eller jobbet i Norge. Den regnes normalt fra året du fyller 16 til og med året du fyller 66.

• Du må ha minst 5 års trygdetid for å få alderspensjon i det hele tatt.
• Du må ha 40 års trygdetid for full garantipensjon. Er botiden kortere, blir garantipensjonen forholdsmessig (pro rata) avkortet. For å få garantipensjon må du dessuten ha minst 3 års botid.

Et regneeksempel: Kommer du til Norge når du er 40 år og jobber til du er 67, rekker du om lag 27 års trygdetid. Da får du rundt 27/40 – altså cirka to tredeler – av full garantipensjon, pluss den inntektspensjonen du har klart å tjene opp. Dette er hovedgrunnen til at mange innvandrere får lavere pensjon enn folk som er født i Norge: de rekker rett og slett færre opptjeningsår, ikke fordi reglene behandler dem dårligere, men fordi botiden er kortere.

Trygdeavtaler: år fra utlandet kan telle

Har du bodd eller jobbet i andre land, kan trygdeavtaler være avgjørende for å nå minstekravene:

• EØS-avtalen: trygdetid i et annet EØS-land kan legges sammen med norsk trygdetid når NAV vurderer om du oppfyller 5-årskravet.
• Nordisk konvensjon og bilaterale avtaler med blant annet USA, Canada, India, Tyrkia og Storbritannia gir lignende rettigheter.

Et eksempel: Har du jobbet 3 år i Norge og 4 år i et annet EØS-land, regnes de 7 årene samlet som nok til å oppfylle 5-årskravet. Men husk: avtalene hjelper deg først og fremst å kvalifisere. Selve pensjonen betaler hvert land som regel bare for sine egne år – Norge utbetaler for norsk trygdetid, og avtalelandet for tiden du var trygdet der. Du må ofte søke pensjon fra hvert land for seg. Det samme prinsippet om at år i utlandet kan telle, møter du også i reglene for dagpenger ved arbeid i utlandet.

Supplerende stønad når du er 67 og har for kort botid

Er du 67 år eller eldre og har for kort botid til å få full minstepensjon, kan du søke supplerende stønad. Dette er et behovsprøvd sikkerhetsnett som løfter den samlede inntekten din opp mot garantipensjonsnivået. Hovedreglene per 2026 er:

• Du må ha fylt 67 år (eller være ufør flyktning) og ha lovlig, fast opphold i Norge.
• Stønaden er behovsprøvd – all inntekt og formue, også hos ektefelle eller samboer, trekkes fra.
• Du må søke på nytt hvert år og møte personlig på NAV-kontoret, og det holdes kontrollmøter underveis.
• Retten bortfaller hvis du oppholder deg i utlandet mer enn 90 dager til sammen i en stønadsperiode – det gjelder også opphold i andre nordiske land og EØS-land.

Supplerende stønad er altså et sikkerhetsnett, ikke en opptjent pensjon. Den er knyttet til at du faktisk bor i Norge, og kan ikke tas med ut av landet for å bo et annet sted. For mange eldre innvandrere er den likevel forskjellen mellom en svært lav pensjon og en inntekt å leve av.

Hva kan du gjøre for å få høyere pensjon?

Du har større påvirkning enn mange tror. Noen konkrete grep:

• Jobb noen år til hvis du kan. Hvert år i arbeid øker både inntektspensjonen og trygdetiden din.
• Vent med uttaket. Fordi pensjonen levealdersjusteres, gir et senere uttak høyere årlig pensjon resten av livet.
• Kombiner arbeid og pensjon. Fra 62 år kan du ta ut alderspensjon og jobbe samtidig uten at pensjonen avkortes.
• Sjekk tjenestepensjon og AFP. Mange har pensjon fra arbeidsgiver i tillegg til folketrygden – det kommer på toppen.
• Få oversikt over utenlandske pensjoner. Søk dem i god tid, og samle dokumentasjon på trygdetid fra alle land du har bodd og jobbet i.

Slik sjekker du trygdetiden din

Du kan finne din egen opptjening selv:

• Logg inn på Din pensjon på nav.no med BankID for å se opptjeningen din og beregnet trygdetid.
• Kontroller at år i utlandet er registrert riktig, og ta vare på dokumentasjon som arbeidsattester og vedtak fra trygdemyndigheter i andre land.
• Søk alderspensjon i god tid. Du kan tidligst ta ut pensjon fra 62 år dersom opptjeningen er høy nok, ellers fra 67 år.

Trenger du hjelp til å finne fram i systemet, se oversikten vår over NAV for innvandrere. Botid har også betydning for andre rettigheter – se for eksempel kravene til norsk statsborgerskap.