Pleiepenger er en NAV-ytelse som gir deg full lønn (100 % av dagpengegrunnlaget) når du må ta permisjon for å pleie et barn med alvorlig eller livstruende sykdom. Det er en av de sjenerøse velferdsordningene i Norge – og den gjelder alle arbeidstakere uavhengig av statsborgerskap.
Hva er pleiepenger og hvem kan søke?
Pleiepenger for sykt barn (folketrygdloven kapittel 9) gjelder for foreldre (eller andre omsorgspersoner) som:
- Har omsorg for et barn under 18 år med alvorlig eller livstruende sykdom/skade
- Selv er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende med inntekt i Norge
- Er Folketrygden-medlem (betaler trygdeavgift i Norge)
- Har inntekt over 0,5G = 68 275 kr/år (2026)
- Har redusert arbeid med minst 20 % for å pleie barnet
Begge foreldre kan i teorien ha pleiepenger for det samme barnet dersom begge har redusert arbeidstid, men totalt kan ikke overstige 100 %.
Hva er «alvorlig syk»? Diagnosekravet fra NAV
NAV krever at barnet er alvorlig sykt eller skadet – ikke bare sykt i vanlig forstand. Typiske tilfeller:
- Kreftsykdom eller annen livstruende diagnose
- Alvorlig medfødt hjertefeil som krever operasjon
- Premature nyfødte med livstruende komplikasjoner
- Alvorlige nevrologiske tilstander
- Trafikkskader eller ulykker med alvorlig skade
Legen avgjør: En lege (vanligvis spesialistlege fra sykehus) må bekrefte at barnet er alvorlig sykt og at tilstedeværelse av forelder er nødvendig. Fastlegen alene er ikke tilstrekkelig – det kreves spesialisttilknytning.
Ikke alvorlig nok: Vanlig barneforkjølelse, influensa, hofteoperasjon uten komplikasjoner, og tilsvarende gir ikke rett til pleiepenger. Da gjelder omsorgsdager (sykt-barn-dager).
Sats: 100% av dagpengegrunnlaget (opp til 6G)
Satsen i 2026:
- 100 % av din normale inntekt, begrenset til 6G = 819 294 kr/år (fra 1. mai 2026)
- Beregnes på grunnlag av gjennomsnittsinntekt de siste 3 månedene (ansatte) eller 3 siste skatteår (selvstendig næringsdrivende)
- NAV betaler direkte til deg eller via arbeidsgiver som forskutterer
Gradering: Du kan ha graderte pleiepenger (f.eks. 50 %) dersom du arbeider delvis og pleier delvis.
Varighet og forlengelse
Varighet:
- Ingen fast makstid – pleiepenger gis så lenge barnet er alvorlig sykt og behovet vedvarer
- Det gjøres ny vurdering med jevne mellomrom
- Barnet kan ha pleiepenger fram til det fyller 18 år (i noen tilfeller til 20 år)
Etter barnets død:
- Foreldre som har hatt pleiepenger kan få dem i 30 dager (6 uker) ekstra etter at barnet dør
- Foreldre med sammenhengende pleiepenger i minst 3 år kan få inntil 12 uker ekstra
Søknadsprosessen med lege og NAV
Steg-for-steg:
- Oppsøk lege (spesialist): Be barnets behandlende lege (sykehus) om å bekrefte alvorlig sykdom og nødvendigheten av foreldretilstedeværelse
- Søk digitalt på nav.no – eller via papirskjema NAV 09-35.01
- Legg ved: Legeerklæring fra spesialistlege + inntektsopplysninger (arbeidsgiver sender A-melding)
- Behandlingstid: Normalt 12 uker (kan søke om forskudd/utbetaling mens søknaden behandles)
- Kan søke tilbake i tid: Inntil 3 måneder tilbakevirkende
- Kontakt NAV: 55 55 33 33 (hverdager 09:00–15:00)
For innvandrere:
- Pleiepenger gjelder alle uavhengig av statsborgerskap
- EØS-borgere og tredjelandsborgere i fast arbeid i Norge er likestilt
- Du kan søke tolk via NAV for å forstå søknadsprosessen
Les mer om omsorgsdager for sykt barn (korttidsfravær) og spesialisthelsetjenesten og henvisninger.
Graderte pleiepenger: kan begge foreldre dele?
Ja, begge foreldre kan dele pleiepenger for samme barn samtidig. Dette kalles gradert pleiepenger eller delt permisjon. Den praktiske grunnen til dette er at når et barn er alvorlig syk, trenger det omsorg på flere timer per dag eller i flere perioder, slik at begge foreldrene kan dele på oppgaven.
Når du søker om delt pleiepenger, må hver av dere angi hvilken prosent dere ønsker. Minimumskravet er at hver forelder tar minst 20 % av den totale pleien – NAV vil ikke godkjenne ordninger der den ene forelderen tar mindre. Hvis en av dere for eksempel tar 70 % og den andre 30 %, betaler NAV ut tilsvarende prosentandel av 100 % sats for hver av dere.
NAV beregner det slik: hvis vanlig pappapermisjon eller foreldrepenger ville gitt deg 8 000 kroner per dag, og du tar 50 % pleiepenger, får du 4 000 kroner per dag (opptil 6G totalt årlig). Din partner får samtidig utbetalt 50 % av sin beregning. Beregningen gjøres basert på hver forelders egen inntekt eller grunnlag hvis den ene tjener mer enn den andre.
Du må begge søke NAV, enten sammen (hvis dere vil starte samtidig) eller enkeltvis hvis dere starter på ulike tidspunkter. Søknaden behandles av NAV innen 10 virkedager. Dere kan endre fordelingen mellom dere ved å sende nye søknader til NAV – for eksempel hvis det ene barnet blir dårligere eller bedre.
Pleiepenger ved innleggelse på sykehus
Mange foreldre tror at pleiepenger opphører hvis barnet er innlagt på sykehus. Det stemmer ikke. Du kan fortsatt motta pleiepenger når barnet ligger på sykehus, selv om sykehuset gir noe av omsorgen. Grunnen er at alvorlig syk barn trenger foreldrenes tilstedeværelse og følelsesmessige støtte uavhengig av hvor barnet er.
NAV krever at du dokumenterer at barnet er innlagt og at det er alvorlig syk. Du må ha en legeerklæring eller epikrise fra sykehuset som bekrefter diagnosen. Hvis barnet har stabil tilstand og sykehuspersonalet kan dekke de daglige behovene, kan NAV redusere eller stanse pleiepengene – men dette er sjelden tilfelle ved alvorlig sykdom.
Det finnes imidlertid unntak: hvis barneverntjenesten eller sykehuset mener at foreldres tilstedeværelse ikke er nødvendig for pleien (for eksempel ved visse kirurgiske inngrep hvor barnet er under sedasjon flere dager), kan NAV kreve at du ikke pleier barnet, og stanse utbetalingen for den perioden. Dette skal kommuniseres klart på forhånd.
Hvis du bor langt fra sykehuset, kan du få dekning av reisekostnader som en del av pleiepengene. Du må dokumentere kostnaden med kvitteringer. Noen sykehus tilbyr også overnatting for foreldre – ta kontakt med sosialarbeider på avdelingen.
Hva skjer når barnet ikke lenger er alvorlig syk?
NAV skal vurdere regelmessig om barnet fortsatt er alvorlig syk og trenger pleiepenger. Evaluering skjer vanligvis etter 12 måneder, eller når du rapporterer endring i helsetilstanden. Hvis barnet blir bedre, kan NAV stanse pleiepengene. Prosessen kalles "opphør av ytelse" og skal skje med minst 14 dagers varsel.
Før NAV stanser, skal legen din eller sykehuset gi en ny vurdering. Hvis barnet har gjenvunnet mest av funksjonene eller trenger mindre omsorg, kan det ikke lenger kalles "alvorlig syk" etter NAVs definisjon. Du kan klage på vedtaket hvis du mener barnet fortsatt trenger pleie.
Noen barn trenger langvarig oppfølging etter alvorlig sykdom – for eksempel kreft i remisjon eller hjertesykdom som er stabilisert. Disse kan fortsatt kvalifisere for pleiepenger hvis de trenger tilsyn og terapier som krever foreldres aktive deltagelse.
Hvis barnet ikke lenger mottar pleiepenger, kan du søke andre ytelser: langvarig sykdom kan kvalifisere for barnepensjon (hvis det er arbeidsavklaringspenger eller YU-oppgjøring), eller barnet kan få tannhelse, auditiv rehabilitering eller annen helsetjeneste gjennom kommunen.
Pleiepenger for innvandrere og EØS-borgere
EØS-borgere og innvandrere som arbeider i Norge har samme rett til pleiepenger som norske borgere – forutsatt at de oppfyller kravene om arbeid og inntekt. Du må være arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, og ha inntekt som oppfyller minimum 2G årlig.
Flyktninger og asylsøkere: hvis du er godkjent som flyktning eller har fått kollektiv beskyttelse, har du rett til pleiepenger så snart du er ansatt og oppfyller opptjeningskravene. Asylsøkere som fortsatt er under behandling av UDI, har ikke rett til pleiepenger.
EØS-arbeidere som kommer fra Sverige, Danmark eller andre EØS-land kan få pleiepenger hvis barnet blir alvorlig syk mens dere bor og arbeider i Norge. Perioder med arbeid i andre EØS-land telles med for opptjening hvis du søker Norwegian loven med EØS-koordineringsreglene.
Du må søke gjennom NAV på nav.no med samme dokumentasjon som norske arbeidstakere, pluss eventuelt oppholdsløyve eller PDU fra Statens autorisasjonskontor. Behandlingstiden er vanligvis samme som for andre søkere.




