Bare 9 % av ukrainske flyktninger i Norden vil vende tilbake til Ukraina så snart krigen er over, viser en ny rapport fra NIBR. Det som betyr mest for om de vil hjem, er tilliten til ukrainske myndigheter – ikke hvor i Ukraina de kommer fra eller hvor hardt hjembyen er rammet.

Hva sier den nye forskningen om retur til Ukraina?

Forskningsstiftelsen NIBR ved OsloMet har på oppdrag fra Utenriksdepartementet undersøkt hva som skal til for at ukrainske flyktninger vil vende hjem. Rapporten Why return to Ukraine? (NIBR-rapport 2025:4) bygger på en spørreundersøkelse blant 3 379 fordrevne ukrainere i Norge, Sverige, Danmark og Finland, gjennomført høsten 2024 og vinteren 2025, samt intervjuer med både flyktninger og ukrainske myndigheter.

Tallene gir lite håp til ukrainske myndigheter som drømmer om en stor hjemreise:

  • 9 % sier de vil reise tilbake så snart krigen er over.
  • 14 % vil vende tilbake på sikt.
  • Nesten halvparten planlegger ikke å reise hjem med det første, og rundt 40 % ser ikke for seg å returnere til Ukraina i det hele tatt.

Et viktig poeng er at de fleste bare vil hjem til sin egen hjemby. Hele 82 % sier de heller vil bli i vertslandet enn å starte livet på nytt i en annen ukrainsk by – for eksempel hvis hjembyen er okkupert eller ødelagt.

Tillit til myndighetene betyr mest

Da forskerne kjørte en regresjonsanalyse av svarene, pekte én faktor seg ut som klart sterkest: tilliten respondentene har til ukrainske myndigheter. Uten slik tillit er sannsynligheten for å ønske retur svært lav.

Mer overraskende er det forskerne ikke fant. Hvor i Ukraina folk kommer fra – om hjemområdet er under russisk kontroll, eller hvor hardt det er rammet av krigen – har ingen vesentlig betydning for om de vil hjem. De som kommer fra områder som var okkupert, men siden er frigjort av ukrainske styrker, er likevel litt mer motiverte for å reise tilbake.

Halvparten (51 %) er redde for negative holdninger fra dem som ble igjen i Ukraina etter invasjonen i 2022. Menn er dessuten langt mindre tilbøyelige enn kvinner til å ønske retur – noe forskerne tolker som frykt for stigma eller for mobilisering til fronten.

Barna er den viktigste grunnen til å bli

For barnefamilier handler beslutningen først og fremst om barna. 86 % oppgir en usikker og ustabil framtid for barna som avgjørende for valget, og 58 % er bekymret for hvor vanskelig det blir å sette barna tilbake i ukrainsk skole etter flere år borte.

Foreldre som bor i Norge med barn under 18 år, ønsker sjeldnere å reise hjem. Flere av flyktningene som er intervjuet i NIBR-studien, beskriver det å ta barna med tilbake som «å rykke opp med røttene en gang til». Vi ser nærmere på dette i artikkelen om ukrainske barn mellom norsk og ukrainsk skole.

Samtidig trekker familiebånd i begge retninger: å ha ektefelle eller barn som fortsatt er i Ukraina, øker motivasjonen for å vende tilbake.

Hvorfor er det et problem at «feil» folk reiser hjem?

Bak den ukrainske returpolitikken ligger en dyp demografisk krise. Folketallet falt fra rundt 52 millioner tidlig på 1990-tallet til drøyt 43 millioner før fullskalainvasjonen i 2022. Departementet for nasjonal enhet opererer med et anslag på rundt 32 millioner for 2024.

Paradokset er at de som faktisk reiser hjem nå, i hovedsak er eldre og personer med helseproblemer – ikke arbeidsføre som kan styrke arbeidsstyrken Ukraina sårt trenger. De arbeidsføre blir oftere værende i utlandet.

For å håndtere dette opprettet Ukraina i desember 2024 et eget Departement for nasjonal enhet, ledet av Oleksij Tsjernysjov. Departementet skal både bygge nasjonal identitet og legge til rette for frivillig retur. Det jobbes også med en lovendring som vil tillate dobbelt statsborgerskap – noe som tidligere var forbudt i Ukraina.

Hva betyr funnene for ukrainere i Norge?

Per 1. mai 2026 hadde 86 184 ukrainere kollektiv beskyttelse i Norge, ifølge UDI. Ordningen er forlenget «én siste gang» til mars 2027, og de som har hatt tillatelse lengst, kan få den forlenget et fjerde og femte år. Samtidig strammes reglene inn: fra 5. mai 2026 får ikke lenger ukrainske menn mellom 18 og 60 år automatisk kollektiv beskyttelse, men må søke individuell beskyttelse. Les mer om de nye reglene for ukrainske menn i Norge.

Både FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) mener forutsetningene for en trygg og verdig retur ennå ikke er på plass, og at retur må være frivillig og informert. Forskningen peker på at norske myndigheter sender «doble signaler»: nasjonalt understrekes det at oppholdet er midlertidig, mens kommuner og arbeidsgivere ønsker arbeidskraften velkommen. Den usikkerheten preger hverdagen til mange. Vi har sett nærmere på hvordan ukrainere går fra midlertidig vern til arbeid, og på veien mot permanent opphold for ukrainere i Norge.

Konklusjonen i forskningen er nøktern: en rettferdig fred vil bare delvis lokke flyktningene hjem. Tillit, trygghet og en framtid for barna må på plass først.

Kilde: Holm-Hansen, J., Deineko, O., Myhre, M. H. & Aasland, A. (2025): Why return to Ukraine? An analysis of Ukraine's evolving return policies and the motivations of refugees to return. NIBR-rapport 2025:4, utført av OsloMet på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Tall og sitater fra intervjuer er hentet fra rapporten. Oppdaterte tall om opphold i Norge: UDI og regjeringen.no (2026).