For ukrainske familier i Norge er barnas framtid den viktigste grunnen til å bli. 86 % oppgir barnas usikre framtid som avgjørende for om de vil hjem, og mange frykter at barna ikke klarer overgangen fra norsk til ukrainsk skole. Slik er gapet mellom de to skolesystemene.

Hvorfor barnas skolegang avgjør om familien blir

Når NIBR spør hva som skal til for at ukrainske flyktninger vil reise hjem, er svaret tydelig: barna kommer først. I undersøkelsen blant 3 379 fordrevne ukrainere i Norden oppgir 86 % at en usikker framtid for barna er avgjørende, og 58 % er bekymret for hvor vanskelig det blir å reintegrere barna i ukrainsk skole.

Statistisk slår dette tydelig ut: foreldre som bor i Norge med barn under 18 år, ønsker sjeldnere å vende tilbake. Flere foreldre som er intervjuet i NIBR-studien, beskriver det å ta barna med hjem som «å rykke opp med røttene en gang til». En mor i studien sier det slik: «Selv om vi kommer tilbake om to år, vil det allerede være et stort gap for dem.»

Samtidig er det viktig å huske at norsk skole og barnehage får svært gode tilbakemeldinger fra ukrainske familier – faktisk høyere tilfredshet enn nesten alle andre tjenester de møter i Norge.

Gapet mellom norsk og ukrainsk skole

Bekymringen handler om mer enn språk. Ukrainske utdanningsmyndigheter er urolige for at læreplanene i norsk og ukrainsk skole ikke passer sammen, og at det kan skape problemer hvis mange elever skal settes tilbake i ukrainsk skole.

To konkrete forskjeller går igjen:

  • Karakterer. Norske barneskoler gir ikke karakterer, slik ukrainske skoler gjør. Det kan komplisere overgangen tilbake.
  • Vitnemål. Etter det en intervjuet forelder erfarte, godtar ukrainske skoler som regel bare ukrainske vitnemål. I ett tilfelle ble barnet likevel tatt inn etter en test – fordi familien hadde holdt kontakten med den ukrainske skolen gjennom nettundervisning underveis.

Noen foreldre opplever også norsk skole som for «slapp». Som en annen forelder i studien fortalte: «Barna sa at skolen i Norge var gøy, akkurat som en sommerleir.» For andre er nettopp den roligere skolehverdagen et gode.

Hva bør foreldre gjøre?

Vurderer du retur – eller vil holde muligheten åpen – er det noen grep som gjør overgangen lettere for barna:

  • Hold kontakten med en ukrainsk skole. Nettundervisning og jevnlig kontakt med lærere gjør det enklere å bli tatt inn igjen uten full dokumentasjon.
  • Ta vare på dokumentasjon. Be om bekreftelser på hva barnet har lært i Norge, selv om barneskolen ikke gir karakterer.
  • Sjekk godkjenning. Sett deg inn i hvordan godkjenning av utenlandsk utdanning fungerer begge veier – også for utdanning tatt i Norge.

NIBR anbefaler at norske og ukrainske utdanningsmyndigheter samarbeider om å sammenligne læreplanene, og at foreldre får tydelig informasjon om hvordan utdanning fra Norge kan godkjennes i Ukraina.

Hva med skoleplass og barnehage i Norge?

Mens familien er i Norge, har barna rett til skole og barnehage på lik linje med andre. Det kan være lurt å sette seg inn i hvordan det norske skolesystemet er bygd opp, fra barnehage til videregående, og å følge med på fristene for barnehageopptak. God integrering i skolen er nettopp det som gjør at mange familier til slutt velger å bli.

Hva betyr dette for valget om å reise hjem?

Barna er ikke bare en grunn til å bli – de er også en grunn til å reise. Blant ukrainere som har vendt hjem fra Norge, oppgir flere nettopp barna: noen fordi barnet var ferdig med grunnskolen og skulle videre, andre fordi tenåringen ikke fant seg til rette og savnet venner og hjemby.

Beslutningen er med andre ord dypt familiestyrt, og den henger tett sammen med hvorfor så få ukrainske flyktninger vil hjem i det hele tatt. For mange foreldre er ikke spørsmålet om de elsker hjemlandet, men om de tør å sette barnas framtid på spill en gang til.

Kilde: Holm-Hansen, J., Deineko, O., Myhre, M. H. & Aasland, A. (2025): Why return to Ukraine? An analysis of Ukraine's evolving return policies and the motivations of refugees to return. NIBR-rapport 2025:4, utført av OsloMet på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Tall og sitater fra intervjuer er hentet fra rapporten. Oppdaterte tall om opphold i Norge: UDI og regjeringen.no (2026).