Menn mellom 18 og 60 år får ikke lenger kollektiv beskyttelse i Norge
Regjeringen har vedtatt en betydelig innstramming i ordningen for midlertidig kollektiv beskyttelse for personer som er fordrevet fra Ukraina. Endringen innebærer at menn mellom 18 og 60 år, med visse unntak, ikke lenger vil få kollektiv beskyttelse i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) har bekreftet at endringen gjelder for alle som søker fra og med 5. mai 2026.
Hva innebærer endringen?
Frem til nå har ukrainere som har flyktet fra krigen fått midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Denne ordningen har gitt opphold uten at hver enkelt søknad har måttet behandles individuelt. Etter den nye regelen vil menn i aldersgruppen 18 til 60 år i stedet bli vurdert etter regelverket for individuell beskyttelse. Kravene for å få beskyttelse på individuelt grunnlag er betydelig strengere enn for kollektiv beskyttelse.
Det er viktig å merke seg to sentrale presiseringer fra UDI: Endringen gjelder ikke menn som allerede har fått innvilget kollektiv beskyttelse, og den gjelder heller ikke for dem som skal få fornyet oppholdstillatelsen sin. Med andre ord rammer innstrammingen kun nye søkere som kommer til landet fra og med 5. mai 2026.
Hvem kan likevel få kollektiv beskyttelse?
UDI har understreket at noen menn fortsatt kan få kollektiv beskyttelse, selv etter at de nye reglene trer i kraft. Dette gjelder tre grupper.
For det første menn som har foreldreansvar, er verge eller er annet nært familiemedlem, og som skal ha omsorgen alene for barn de kommer sammen med, eller som allerede er i Norge. Dette er en viktig presisering for familier som er blitt splittet av krigen.
For det andre menn som kan dokumentere at de er fritatt fra militærtjeneste i Ukraina, eller som åpenbart er ute av stand til å avtjene slik tjeneste. Her må søkeren selv legge frem dokumentasjon.
For det tredje menn som har fått tilbud om medisinsk evakuering til Norge gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), eller som er medfølgende pårørende til slike personer.
Søkeren må selv dokumentere eller klart sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Det betyr at det vil være helt avgjørende å forberede saken godt og samle relevante papirer før man søker.
Bakgrunnen for innstrammingen
Forslaget om innstramming ble sendt på høring i februar 2026, og regjeringen vedtok endringen 27. mars. Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har begrunnet endringen med behovet for en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandring. Regjeringen viser til at det siden høsten 2025 har vært en økning i antallet unge ukrainske menn som har kommet til Norge.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har lagt vekt på presset på kommunene. Norske kommuner har bosatt nærmere 100 000 ukrainske fordrevne, og flere melder nå om press på tjenestetilbudet og mangel på boliger. Regjeringen mener derfor at det er nødvendig å redusere ankomstene for å sikre god integrering av dem som allerede er her.
Et annet argument er at Norge har tatt imot flest ukrainere i Norden. Danmark vedtok en lignende innstramming omtrent samtidig, og flere europeiske land vurderer strengere regler. EU har forlenget ordningen med midlertidig beskyttelse for ukrainere fram til mars 2027, men flere europeiske land vurderer samtidig strengere regler og mer målrettede ordninger.
Tall og prognoser
UDI anslår i sin prognose fra mars 2026 at rundt 9 600 personer vil søke kollektiv beskyttelse i løpet av året. Til sammenligning registrerte Norge over 13 000 søknader i 2025. Direktoratet forventer at «ytterst få» menn i den aktuelle aldersgruppen vil få innvilget beskyttelse gjennom individuell behandling.
Dette tallet er viktig å forstå: I praksis vil de fleste ukrainske menn mellom 18 og 60 år som ankommer Norge etter 5. mai 2026, sannsynligvis få avslag – med mindre de faller inn under et av unntakene.
Reaksjoner og kritikk
Innstrammingen har fått politisk støtte fra både Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Senterpartiets innvandringspolitiske talsmann Bengt Fasteraune mener tiltaket burde ha kommet allerede høsten 2025, da ankomstene til Norge økte kraftig. Fremskrittspartiet har lenge ment at stridsdyktige ukrainere bør være i Ukraina.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har imidlertid levert en kritisk høringsuttalelse. NIM peker på tre typer risiko som må vurderes grundig ved retur til et land i krig: risiko for overgrep fra russiske styrker, risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling under militærtjeneste, og risiko for slik behandling ved straff for nektelse av militærtjeneste. Statsminister Jonas Gahr Støre har selv påpekt at han under sitt besøk i Ukraina reiste til et land «hvor ikke noe område egentlig er trygt».
Det er også verdt å minne om at norske myndigheter siden september 2024 har klassifisert deler av Ukraina som «trygge områder». Personer fra disse områdene har allerede mistet retten til automatisk kollektiv beskyttelse, og svært få har fått opphold etter individuell behandling.
Hva betyr dette i praksis?
For ukrainske menn som planlegger å komme til Norge etter 5. mai 2026, betyr endringen flere ting.
Søknadsprosessen vil bli betydelig lengre og mer krevende. Individuell asylbehandling forutsetter omfattende dokumentasjon og personlige intervjuer. Ventetiden kan strekke seg over måneder eller år, og usikkerheten i denne perioden er betydelig.
Risikoen for avslag er høy. Etter regjeringens egne anslag vil få få innvilget beskyttelse på individuelt grunnlag. Dette gjelder med mindre man har en konkret, personlig forfølgelsesgrunn etter Flyktningkonvensjonens kriterier.
For menn som faller inn under unntakene, er det svært viktig å samle dokumentasjon i god tid før ankomst: fødselsattester for barn man har omsorg for, vergeerklæringer, medisinske attester som viser at man er ute av stand til militærtjeneste, fritakspapirer fra det ukrainske forsvarsdepartementet, eller dokumenter knyttet til UCPM-evakuering. Familier som allerede er splittet, bør så tidlig som mulig søke juridisk veiledning for å forstå hvordan reglene om foreldreansvar og familieinnvandring kan komme til anvendelse.
Hva med dem som allerede er i Norge?
Den viktigste presiseringen er at ukrainske menn som allerede har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, ikke berøres av endringen. Disse beholder oppholdstillatelsen sin, og fornyelser vil skje på samme måte som før. Regjeringen har også besluttet at fordrevne fra Ukraina som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse i fire år, skal få oppholdstillatelsen forlenget for et femte år.
For denne gruppen vil rettighetene knyttet til norskopplæring, introduksjonsprogram, helsetjenester, arbeid og bolig være uendret. Det er likevel klokt å holde seg oppdatert på informasjon fra UDI, ettersom flere innstramminger kan komme.
Veien videre
For nyankomne ukrainske menn mellom 18 og 60 år som vurderer å søke om beskyttelse i Norge etter 5. mai 2026, er det avgjørende å ta kontakt med advokat eller en organisasjon som tilbyr juridisk hjelp til asylsøkere. NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er blant aktørene som tilbyr veiledning.
Oppdatert informasjon på flere språk, inkludert russisk og ukrainsk, finnes på udi.no. UDI oppfordrer alle som er berørt av endringene til å sjekke nettsidene regelmessig, ettersom flere praktiske detaljer kan bli oppdatert frem mot ikrafttredelsesdatoen.
Endringen markerer et betydelig skifte i norsk innvandringspolitikk overfor Ukraina, og er en av de viktigste innstrammingene siden ordningen med kollektiv beskyttelse ble innført i mars 2022. Den videre utviklingen vil avhenge både av krigens gang og av hvordan andre europeiske land tilpasser sine ordninger.
