Et utviklingsnettverk med 42 norske kommuner ga flyktninger om lag 3 prosentpoeng høyere sjanse for å komme i jobb – og opptil 6 prosentpoeng i de minste kommunene. Det viser en ny evaluering fra NIBR ved OsloMet, bestilt av KS og lagt fram 15. juni 2026.
Funnene er gode nyheter for deg som er ny i Norge: de viser konkret hva som faktisk hjelper flyktninger ut i arbeid, og hvilke kommuner som lykkes best. Under går vi gjennom hva nettverket er, hva tallene betyr, og hvilke grep du selv kan kjenne igjen i din egen kommune.
Hva er nettverket «Flyktninger i jobb»?
Våren 2024 inviterte KS (kommunesektorens organisasjon) alle landets kommuner til et nytt utviklingsnettverk kalt «Flyktninger i jobb». Målet var enkelt å formulere, men krevende å få til: flere flyktninger raskere ut i lønnet arbeid, ikke bare gjennom kvalifisering, men i en faktisk jobb.
42 kommuner – store og små, fra hele landet, inkludert én bydel i Oslo – ble med. I nettverket delte de erfaringer, testet ut tiltak og lærte av hverandre. Nettverket er et samarbeid mellom KS, NAV og IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), som alle har en rolle i integreringsarbeidet.
Dette er en del av et større bilde. Selve grunnmuren i integreringen er fortsatt introduksjonsprogrammet, det heltids kvalifiseringsløpet på inntil to år som kommunen er pliktig å tilby nybosatte flyktninger. Nettverket handler om hvordan kommunene kan bli enda bedre på å koble dette løpet til arbeidslivet.
Hva viser evalueringen?
NIBR (By- og regionforskningsinstituttet ved OsloMet) sammenlignet flyktninger i deltakerkommunene med flyktninger i kommuner som sto utenfor nettverket, i perioden 2024/25 til 2025/26. Hovedfunnene:
- Rundt 3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være i jobb i nettverkskommunene enn ellers.
- Opptil 6 prosentpoeng høyere effekt i de minste kommunene.
- Forskerne beskriver det som «en signifikant sammenheng mellom nettverksdeltakelse og økt sysselsetting».
Et par prosentpoeng kan høres lite ut, men på nasjonalt nivå utgjør det mange mennesker som går fra ytelser til lønn. Til sammenligning var rundt 35 prosent av flyktninger bosatt siden 2022 i jobb i april 2025, mot 21 prosent året før – så feltet er i bevegelse, og små grep teller.
Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, oppsummerte det slik: resultatene viser at et sterkt samarbeid mellom lokale aktører er avgjørende for å lykkes. Sonja Skinnarland, tjenestedirektør i NAV, pekte på det samme: når lokale aktører setter inn ressurser og samarbeider, kommer flere flyktninger i arbeid.
Hva gjorde kommunene som lyktes?
Det finnes ingen enkel oppskrift, men evalueringen peker på en bred verktøykasse. Kommunene som lyktes, kombinerte flere tiltak samtidig:
- Praksisplasser i bedrifter og offentlig sektor
- Kommunale jobber og ansettelser i egen kommune
- Samarbeid med næringslivet og lokale arbeidsgivere
- Norskopplæring tett koblet til arbeidsplassen
- Bransjekurs rettet mot yrker med behov for folk
- Mentorordninger og jobbklubber
- Hjelp til førerkort (avgjørende mange steder utenfor de store byene)
- Etablererkurs for dem som vil starte for seg selv
Noen kommuner brukte også lønnstilskudd fra NAV og vurderte unntak fra formelle kvalifikasjonskrav for å få folk inn i arbeid raskere.
Et tydelig eksempel er Skien, som ansatte over 90 personer på seks måneders kontrakter. Kommunen finansierte dette ved å kombinere integreringsmidler, omdisponerte midler fra sosialhjelpsbudsjettet og lønnstilskudd fra NAV. Poenget var å gi reell arbeidserfaring og en norsk referanse på CV-en – noe som ofte er det vanskeligste hinderet å komme over. Du kan lese mer om hvordan norske arbeidsgivere leser søknader i guiden vår om norsk CV og jobbsøknad.
Hvorfor størst effekt i de minste kommunene?
At effekten var dobbelt så stor i små kommuner, er kanskje det mest interessante funnet. Forklaringen ligger trolig i nærheten: i en liten kommune kjenner saksbehandleren på NAV, flyktningtjenesten og den lokale bedriftseieren ofte hverandre personlig. Veien fra «vi trenger folk» til «her er en kandidat» er kort.
I større kommuner er systemene mer oppdelt, og en flyktning kan lettere bli en sak som går mellom kontorer. Nettverket ga de små kommunene et fellesskap å lære i – og de hadde mest å hente på å systematisere det uformelle samarbeidet de allerede hadde.
For deg som vurderer hvor du vil bo, kan dette være verdt å vite: en mindre kommune kan i praksis gi tettere oppfølging og raskere vei til jobb, selv om jobbmarkedet er mindre.
Hva betyr dette for deg som flyktning?
Funnene er forskning, ikke nye rettigheter – men de sier noe konkret om hva du kan be om og benytte deg av:
- Spør om praksisplass tidlig. Praksis er den vanligste broen til fast jobb. Ta det opp med veilederen din i introduksjonsprogrammet.
- Bruk NAV aktivt. Lønnstilskudd gjør deg billigere og mindre risikabel å ansette for arbeidsgiveren. Les mer om hva du har krav på i oversikten over NAV for innvandrere.
- Ta førerkortet hvis du kan. I mange kommuner er det en forutsetning for jobb, ikke en luksus.
- Si ja til bransjekurs. Kurs rettet mot konkrete yrker fører oftere til jobb enn generell opplæring.
Dette gjelder uansett hvor du kommer fra. Mye av den raske framgangen de siste årene skyldes ukrainske flyktninger som har kommet i arbeid; les mer i artikkelen vår om veien fra midlertidig vern til arbeid. Når du først er i jobb, gjelder de samme reglene for deg som for alle andre – se hva du kan forvente i oversikten over arbeidstakers rettigheter.
Veien videre: webinarer høsten 2026
KS, NAV og IMDi tar nå funnene videre. Høsten 2026 arrangerer de en webinarrekke for kommuner som vil lære av dem som har lyktes. Målet er å spre tiltakene som virker til flere kommuner, slik at den lille, men reelle effekten kan gjelde flere flyktninger over hele landet.
For deg betyr det at flere kommuner sannsynligvis vil styrke arbeidsrettet oppfølging i tiden framover. Hvis du er i introduksjonsprogrammet nå, er det et godt tidspunkt å være tydelig på at målet ditt er jobb – og be om de konkrete tiltakene som forskningen viser at virker.
Per 15. juni 2026. Tallene er hentet fra NIBRs evaluering bestilt av KS og omtalt av IMDi.
