En sluttpakke er en avtale mellom deg og arbeidsgiveren om at du slutter i jobben mot en økonomisk kompensasjon, ofte noen måneders ekstra lønn. Du har ingen lovfestet rett til sluttpakke – den forhandles. Før du signerer, bør du forstå hvordan den påvirker dagpenger og skatt.

Hva er en sluttpakke?

En sluttpakke (også kalt sluttavtale) er en frivillig avtale om at arbeidsforholdet ditt avsluttes. Til gjengjeld får du en kompensasjon. Arbeidsgiveren tilbyr ofte en sluttpakke ved nedbemanning for å slippe en lang og dyr konflikt.

Innholdet varierer, men en sluttpakke kan inneholde:

  • Etterlønn – for eksempel tre til tolv måneders lønn
  • Hjelp til å finne ny jobb, som kurs eller karriererådgivning
  • En god sluttattest og en avtalt referanse
  • Å beholde utstyr som PC eller telefon
  • Dekning av utgifter til advokat

For mange som har kommet til Norge for å jobbe, er en oppsigelse ekstra stressende. På SamfunnPrep samler vi praktiske guider om arbeid og arbeidsinnvandring i Norge som hjelper deg å forstå rettighetene dine.

Har du krav på sluttpakke?

Nei. Ingen lov gir deg rett til en sluttpakke. Den er et tilbud arbeidsgiveren kan velge å gi, som regel for å unngå en rettssak om oppsigelsen.

Forhandlingsposisjonen din er sterkest hvis oppsigelsen kan være usaklig. En arbeidsgiver må ha en god grunn for å si opp noen, enten det handler om nedbemanning eller permittering eller forhold ved deg. Er du usikker på om oppsigelsen er lovlig, bør du få den vurdert før du takker ja til en pakke. Vurderer du selv å slutte, gjelder egne regler for oppsigelse fra din side.

Hvor stor kan en sluttpakke være?

Det finnes ingen fast formel eller minstesats for hvor mye du får. Størrelsen avhenger blant annet av hvor lenge du har jobbet der, alderen din, stillingen og hvor sterk saken din er.

Som en grov pekepinn får mange fra én til seks måneders etterlønn, mens lang ansiennitet kan gi mer. Det viktigste er ikke tallet i det første tilbudet, men at du forstår hva du forhandler om:

  • Be om betenkningstid – det første tilbudet er sjelden det siste.
  • Forhandle om mer enn penger – en god attest, en sluttdato som passer og hjelp til ny jobb kan være mye verdt.
  • Tenk på timingen – å få utbetalingen fordelt over to skatteår kan senke skatten.
  • Bruk fagforeningen hvis du er medlem; de forhandler slike avtaler ofte.

Sluttpakke og dagpenger: den viktigste fellen

Dette er punktet flest går i baklås på. En sluttpakke kan utsette eller redusere dagpengene dine fra NAV (Arbeids- og velferdsetaten) på to måter.

1. Forlenget ventetid hvis du «selv er skyld». Sier NAV at du frivillig sa opp jobben uten rimelig grunn, får du forlenget ventetid på 18 uker før dagpengene starter. Skjer dette flere ganger innen 12 måneder, øker ventetiden til 26 uker. Derfor er det avgjørende at sluttavtalen tydelig viser at det var arbeidsgiveren som tok initiativet, for eksempel ved nedbemanning – ikke du.

2. Lønn i oppsigelsestiden. Du kan ikke gi fra deg lønn i oppsigelsestiden og samtidig få dagpenger. Dekker sluttpakken en periode med lønn, får du normalt ikke dagpenger for den samme perioden.

Godt råd: Be om at grunnen til at du slutter (for eksempel nedbemanning) står skriftlig i avtalen, og sjekk konsekvensene med NAV før du signerer.

Skatt på sluttpakke

En sluttpakke er skattepliktig som vanlig lønn. Skattefritaket for sluttvederlag ble opphevet fra inntektsåret 2016, så i dag skatter du av hele beløpet.

Et stort engangsbeløp kan dessuten skyves opp i høyere trinnskatt. Noen avtaler derfor at etterlønnen utbetales over flere måneder, eller fordeles over to skatteår. Snakk med Skatteetaten eller en rådgiver hvis pakken er stor.

Feriepenger, attest og forsikring

Husk å sjekke det som følger med når du slutter:

  • Feriepenger du har tjent opp på lønn, skal utbetales. Ren etterlønn du får uten å jobbe, gir vanligvis ikke feriepenger med mindre dere avtaler det.
  • Du har rett til en skriftlig sluttattest etter arbeidsmiljøloven § 15-15.
  • Forsikringer og pensjon gjennom jobben opphører når du slutter. Undersøk om du bør skaffe egne ordninger, og sjekk om du kan fortsette pensjonssparingen på egen hånd.

Frister hvis du er uenig i oppsigelsen

Hvis du mener oppsigelsen er urimelig, har du korte frister etter arbeidsmiljøloven § 17-4:

  • Du må kreve forhandling skriftlig innen to uker.
  • Du må reise søksmål innen åtte uker for å ha rett til å stå i stillingen.

Skriver du under på en sluttavtale, gir du som regel fra deg retten til å bestride oppsigelsen senere. Derfor bør du aldri signere under press på selve møtet. Du kan ta med en tillitsvalgt eller advokat, og med lav inntekt kan du ha rett til fri rettshjelp.

For deg med oppholdstillatelse knyttet til arbeid er dette ekstra viktig: å miste jobben kan påvirke oppholdet. Les mer om hva som skjer når du mister jobben og har oppholdstillatelse.

Sjekkliste før du signerer

  • Ta deg tid. Ikke signer på møtet – be om betenkningstid.
  • Få begrunnelsen skriftlig (for eksempel nedbemanning), så du unngår forlenget ventetid.
  • Sjekk dagpengene med NAV før du takker ja.
  • Regn på skatten av engangsbeløpet.
  • Få hjelp av tillitsvalgt, fagforening eller advokat.
  • Alt skal stå skriftlig. Avtalen er bindende når du har signert.

Rettigheter i arbeidslivet er også en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven. Vil du forstå det norske arbeidslivet bedre, kan du øve gratis på SamfunnPrep.