Fri rettshjelp er gratis eller billig juridisk hjelp fra staten. Noen saker er gratis uansett inntekt, andre krever at du tjener under en grense. Du søker gjennom en advokat eller hos Statsforvalteren.
Hva er fri rettshjelp?
Fri rettshjelp er juridisk hjelp som staten betaler for, helt eller delvis. Ordningen står i rettshjelploven (lov om fri rettshjelp fra 1980), som ble endret 15. oktober 2025. Hjelpen gjelder for folk som bor eller oppholder seg i Norge, også innvandrere.
Hjelpen finnes i to former:
- Fritt rettsråd er juridisk hjelp utenfor domstolene. En advokat gir deg råd, skriver brev eller forhandler for deg.
- Fri sakførsel er juridisk hjelp i en sak som går for domstolene, altså i retten.
Målet er at alle skal ha lik tilgang til loven, også de som ikke har råd til advokat. Dette er en viktig del av domstolene og rettsstaten og av menneskerettigheter i Norge.
Du trenger ikke å være norsk statsborger for å få fri rettshjelp. Det avgjørende er hva slags sak du har, og i noen tilfeller hvor mye du tjener. Under ser du de to hovedkategoriene: saker som er gratis for alle, og saker der inntekten din avgjør.
Når får du fri rettshjelp uansett inntekt?
Noen saker gir fri rettshjelp gratis, uansett hvor mye du tjener. Disse kalles prioriterte saker og har ingen behovsprøving. Behovsprøving betyr at staten sjekker økonomien din før du får hjelp.
Prioriterte saker uten behovsprøving er blant annet:
- barnevernssaker der barnet hasteflyttes, eller der barnevernet vurderer å overta omsorgen
- vold og overgrep i nære relasjoner, for eksempel mellom ektefeller, samboere eller foreldre og barn, inkludert voldtekt
- tvangsekteskap
- voldsoffererstatning
- erstatning etter urettmessig straffeforfølgning
- pasientskade
I disse sakene betaler du heller ingen egenandel. Reglene skal beskytte folk i sårbare situasjoner, slik at dårlig økonomi aldri stopper noen fra å få hjelp.
Også enkelte utlendingssaker er prioriterte. Det gjelder blant annet klage på avslag om asyl og saker om utvisning. Da får du hjelp uten at inntekten din blir sjekket. Er du i tvil, kan en advokat eller et rettshjelptiltak fortelle deg hvilken kategori din sak hører til.
Behovsprøvd: når inntekten din avgjør
De fleste andre saker er behovsprøvd. Da avhenger hjelpen av økonomien din.
Fra 15. oktober 2025 ser staten på betalingsevnen din, ikke lenger på faste inntekts- og formuesgrenser alene. Betalingsevnen regnes ut fra inntekten pluss halvparten av formuen, delt på folketrygdens grunnbeløp. Har du barn under 18 år, trekkes det fra automatisk.
Per 1. mai 2025 mister du retten til fri rettshjelp hvis betalingsevnen er høyere enn fem ganger grunnbeløpet. Det tilsvarer 650 800 kroner i året for en enslig person uten formue. For par og samboere regnes økonomien samlet. Er du usikker, kan du bruke rettshjelpskalkulatoren hos Statsforvalteren.
Typiske behovsprøvde saker er skilsmisse og separasjon, foreldreansvar og samvær, oppsigelse i jobb eller bolig, og klage på trygd eller pensjon. Enkelte saker om familiegjenforening og andre utlendingssaker kan også gi fri rettshjelp.
| Sakstype | Fri rettshjelp |
|---|---|
| Barnevern (hasteflytting, omsorgsovertakelse) | Gratis, uten behovsprøving |
| Vold i nære relasjoner, voldtekt | Gratis, uten behovsprøving |
| Tvangsekteskap | Gratis, uten behovsprøving |
| Voldsoffererstatning | Gratis, uten behovsprøving |
| Skilsmisse, foreldreansvar, samvær | Behovsprøvd (inntekt avgjør) |
| Oppsigelse i jobb eller bolig | Behovsprøvd |
| Klage på trygd eller pensjon | Behovsprøvd |
Egenandel er den delen av regningen du betaler selv. Du betaler ingen egenandel hvis saken ikke er behovsprøvd, eller hvis betalingsevnen er lavere enn grunnbeløpet. Ellers øker egenandelen gradvis, fra en liten til en større del av kostnaden.
Vær også oppmerksom på én regel: hvis saken gir deg et større beløp eller klart bedre økonomi, kan staten kreve at du betaler tilbake hele eller deler av hjelpen. For de fleste skjer ikke dette, men det er greit å vite på forhånd.
Hvordan søker du fri rettshjelp?
Du søker som regel gjennom en advokat. I mange saker kan advokaten vurdere og innvilge fri rettshjelp direkte, og søke på dine vegne.
I andre saker sender du selv en søknad til Statsforvalteren i fylket der du bor. Det gjør du digitalt med ID-porten, og systemet henter de økonomiske opplysningene automatisk. Statsforvalteren er statens regionale kontor og behandler søknaden din.
Et godt tips: spør alltid advokaten om fri rettshjelp i det første møtet, før arbeidet starter. Da unngår du overraskelser på regningen. Å søke koster ingenting, og du trenger ikke å ha en verserende rettssak for å be om råd. Ta med legitimasjon og papirer som viser saken din, for eksempel brev, vedtak eller kontrakter. Får du avslag på søknaden, kan du klage.
Gratis hjelp fra jusstudenter
Du kan også få gratis juridisk hjelp fra studentdrevne rettshjelptiltak, uansett inntekt. De drives av jusstudenter og hjelper vanlige folk.
- Jussbuss (Oslo) hjelper med arbeidsrett, husleie, gjeld, trygd, utlendingsrett og fengselssaker.
- JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) hjelper kvinner i hele landet, uten inntektsgrense.
- Jusshjelpa i Nord-Norge hjelper folk i nord, men tar også saker fra resten av landet.
- Jussformidlingen (Bergen) gir gratis juridisk rådgivning.
Disse tilbudene er et godt sted å starte hvis du er usikker på om du har en sak. Du kan lese mer om ordningen på snl.no.
Øv på dine rettigheter med SamfunnPrep
Rettsstat og rettigheter er en fast del av Samfunnskunnskapsprøven. Når du kjenner begreper som fri rettshjelp, Statsforvalteren og domstolene, står du sterkere både i hverdagen og på prøven. Med SamfunnPrep øver du på ekte eksamensspørsmål om det norske samfunnet, i ditt eget tempo.
Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.
