Oppsigelse: dine rettigheter når du blir sagt opp

Blir du sagt opp fra jobben, gir arbeidsmiljøloven deg sterke rettigheter. Oppsigelsen må ha en saklig grunn, være skriftlig og gi deg oppsigelsestid med lønn. Du kan kreve forhandlinger, klage og noen ganger jobbe videre mens saken pågår. Her er rettighetene dine steg for steg.

Når er en oppsigelse gyldig?

En arbeidsgiver kan ikke si deg opp uten en saklig grunn. Grunnen må ligge i forholdene til bedriften, arbeidsgiveren eller deg selv (arbeidsmiljøloven § 15-7). Reglene gjelder alle som jobber i Norge, uansett hvor du kommer fra – se flere guider for arbeidsinnvandrere.

Skyldes oppsigelsen at bedriften må kutte kostnader, er den ikke saklig hvis arbeidsgiveren har et annet passende arbeid å tilby deg. Domstolen veier bedriftens behov mot ulempen for deg.

Nedbemanning: hvem blir valgt ut?

Må bedriften kutte i antall ansatte, kan den ikke velge helt fritt hvem som skal sies opp. Utvelgelsen må bygge på saklige kriterier – for eksempel ansiennitet, kompetanse og noen ganger sosiale forhold. Hvem som blir valgt ut, skal også drøftes på forhånd (§ 15-1). Mener du at du er valgt ut på feil grunnlag, kan du ta det opp i en forhandling.

Formkrav og drøftelsesmøte

Før arbeidsgiveren bestemmer seg for å si deg opp, skal saken drøftes med deg i et møte (§ 15-1). Du kan ta med en tillitsvalgt.

Selve oppsigelsen har strenge formkrav (§ 15-4). Den skal:

• være skriftlig,
• leveres personlig eller sendes rekommandert,
• opplyse om retten til å kreve forhandling og gå til søksmål, fristene, retten til å stå i stillingen, og hvem et søksmål skal rettes mot.

Mangler oppsigelsen disse opplysningene, eller er den ikke skriftlig, kan den bli kjent ugyldig hvis du går til søksmål innen fire måneder (§ 15-5). En muntlig «du er ferdig» er altså ikke en gyldig oppsigelse.

Hvor lang oppsigelsestid har jeg?

Oppsigelsestiden er minst én måned hvis ikke annet er avtalt, og den løper fra den første dagen i måneden etter at oppsigelsen ble gitt. Har du jobbet lenge, blir tiden lengre:

Du har rett til lønn i hele oppsigelsestiden.

Oppsigelse eller avskjed – hva er forskjellen?

Det er forskjell på oppsigelse og avskjed. Ved en vanlig oppsigelse beholder du jobb og lønn i oppsigelsestiden. Avskjed (§ 15-14) betyr at du må slutte på dagen, uten lønn – men det er bare lov ved grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold. En urettmessig avskjed kan bli kjent ugyldig og gi deg erstatning.

Uenig i oppsigelsen? Frister du må huske

Mener du oppsigelsen er urettferdig, må du handle raskt:

• Krev forhandling skriftlig innen to uker (§ 17-3). Arbeidsgiveren må holde møtet innen to uker.
• Gå til søksmål innen åtte uker hvis du vil ha jobben tilbake, eller innen seks måneder hvis du bare krever erstatning (§ 17-4).

Så lenge du holder fristene, har du rett til å stå i stillingen – altså fortsette å jobbe med lønn mens saken pågår (§ 15-11). Denne retten gjelder ikke automatisk ved avskjed eller i prøvetiden.

Ekstra vern ved sykdom, graviditet og permisjon

Du har et særlig vern i noen situasjoner. Er du sykmeldt, kan du ikke sies opp på grunn av sykdommen de første tolv månedene (§ 15-8). Er du gravid eller i foreldrepermisjon, kan du ikke sies opp på grunn av det (§ 15-9). I disse tilfellene må arbeidsgiveren bevise at oppsigelsen har en annen, saklig grunn.

Etter oppsigelsen: attest, fortrinnsrett og penger

Når du slutter, har du rett til en skriftlig sluttattest med navn, fødselsdato, hva du har jobbet med og hvor lenge (§ 15-15).

Ble du sagt opp på grunn av nedbemanning, kan du ha fortrinnsrett til ny jobb i bedriften i ett år etter at oppsigelsestiden gikk ut, hvis du har vært ansatt minst tolv måneder (§ 14-2).

Mister du jobben uten at det er din skyld, har du normalt rett til dagpenger fra NAV uten ekstra ventetid. Sier du opp selv uten rimelig grunn, kan du derimot få en lang ventetid uten dagpenger.

Slik går du fram hvis du blir sagt opp

Blir du sagt opp, er dette lurt å gjøre:

1. Be om oppsigelsen skriftlig, og be om en skriftlig begrunnelse hvis du ikke har fått den (§ 15-4).
2. Ikke skriv under på noe med en gang – du har tid til å tenke deg om.
3. Krev forhandling innen fristen på to uker hvis du er uenig.
4. Ta vare på lønnsslipper, arbeidsavtale og all skriftlig kontakt med arbeidsgiveren.
5. Søk hjelp tidlig, for eksempel hos fagforeningen din.

Hvor får du hjelp?

Er du medlem i en fagforening, dekker den ofte advokatutgiftene i en oppsigelsessak. Er du ikke medlem, kan du ha rett til fri rettshjelp. Vurderer du en avtale i stedet for å kjempe, kan en sluttpakke være et alternativ. På SamfunnPrep finner du flere guider om arbeidslivet og rettighetene dine i Norge.

Arbeidslivets regler er også en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven. På SamfunnPrep kan du øve gratis og lære hvordan arbeidslivet i Norge fungerer.