Uføretrygd er inntektserstatningen fra NAV til deg som har fått arbeidsevnen varig nedsatt med minst 50 %. Denne guiden forklarer alt du trenger å vite om uføretrygd 2026 — vilkår, sats, trygdetidskrav for innvandrere og saksgang.
Hva er uføretrygd og hvem kan søke uføretrygd?
Uføretrygd er en livsvarig ytelse fra NAV som erstatter arbeidsinntekten din når du ikke lenger kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. I 2026 mottar over 370 000 personer i Norge uføretrygd. Ytelsen er ikke et lån — du betaler ikke tilbake.
Du kan søke uføretrygd hvis du er mellom 18 og 67 år, har vært medlem av folketrygden i minst 3 år rett før uførheten oppstod, sykdommen eller skaden din er varig (ikke midlertidig), du har gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak uten at arbeidsevnen har bedret seg tilstrekkelig, og inntektsevnen din er nedsatt med minst 50 % på grunn av helseproblemene.
Mange kommer til uføretrygd etter en periode med AAP (arbeidsavklaringspenger). Andre går rett fra sykemelding til uføretrygd hvis lidelsen er klart varig.
Kravet om minst 50 % varig nedsatt arbeidsevne
Selve kjernekravet i uføretrygden er at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 50 %. NAV vurderer dette ut fra:
- Medisinsk dokumentasjon fra fastlege og spesialist
- Hvilken jobb du realistisk kan utføre gitt utdanning, arbeidserfaring og bosted
- Om det finnes tilrettelegging eller hjelpemidler som gjør deg i stand til å jobbe
- Om du har gjennomført utredning og aktive tiltak (kurs, praksis, tilrettelegging)
Det er ikke diagnosen alene som avgjør — det er i hvilken grad sykdommen faktisk begrenser din evne til å tjene penger. To personer med samme diagnose kan få ulik vurdering.
Gradert uføretrygd: Hvis du fortsatt kan jobbe noe, får du gradert uføretrygd. Vanlige grader er 50 %, 60 %, 70 %, 80 % og 100 %. Med 60 % uføregrad arbeider du på restkapasiteten din (40 %) og mottar uføretrygd for de resterende 60 %.
Sats og beregning: 66 % av inntektsgrunnlaget
Uføretrygden beregnes som 66 % av gjennomsnittet av de tre beste av dine fem siste kalenderår med pensjonsgivende inntekt før uførheten oppstod.
Eksempel: Hadde du 600 000 kr i årlig gjennomsnitt over de beste tre av de fem siste årene, utgjør uføretrygden:
66 % × 600 000 kr = 396 000 kr per år brutto (før skatt).
Grunnbeløpet (G): Alle satser i folketrygden justeres 1. mai etter lønnsveksten. Fra 1. mai 2026 er grunnbeløpet 124 028 kroner.
Minsteytelse (garantisats) 2026:
| Situasjon | Faktor | Årsbeløp brutto |
|---|---|---|
| Enslig | 2,48 × G | ca. 307 590 kr |
| Gift/samboer (per person) | 2,28 × G | ca. 282 784 kr |
| Ung ufør (før fylte 26 år) | 2,91 × G | ca. 360 921 kr |
Maksgrense: Uføretrygden beregnes av inntekt opp til 6 G (744 168 kr i 2026) for hovedberegningen. Deler over dette gir ikke høyere sats.
Friinntektsgrense: Du kan tjene inntil 0,4 G (49 611 kr i 2026) uten at uføretrygden reduseres. Over denne grensen reduseres trygden krone for krone.
Trygdetidskravet for innvandrere
For å ha rett til full uføretrygd må du normalt ha vært medlem av folketrygden i minst 40 år mellom fylte 16 og 66 år. Dette gjelder pensjonsberegningen — for innvandrere som har kort trygdetid gis en redusert (forholdsmessig) uføretrygd.
Samtidig gjelder et grunnvilkår: du må ha vært trygdet i Norge i minst 3 år rett før uførheten oppstod.
EØS-borgere: Gjennom EØS-avtalen kan du sammenlegge trygdetid fra andre EØS/EFTA-land. Har du jobbet 5 år i Polen og 3 år i Norge før uførhet, teller alle 8 år ved beregning av trygdetidskravet.
Tredjelandsborgere: Trygdetidskravet gjelder fullt ut. Perioder med oppholdstillatelse uten arbeid (for eksempel familieinnvandring uten jobb) kan telle med i botiden, men NAV vurderer konkret.
Flyktninger og kollektiv beskyttelse: Får særlige regler — trygdetid regnes fra ankomstdato med oppholdstillatelse. Ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse omfattes.
Fra AAP til uføretrygd: veien gjennom NAV
Mange søker uføretrygd etter at AAP er brukt opp eller når det er klart at arbeidsevnen ikke vil bedres. Prosessen er:
- Bruk søknadsveilederen «Uføretrygd» på nav.no. Du logger inn med BankID eller MinID (se innlogging med BankID og MinID).
- Legg ved medisinske opplysninger: legeerklæring fra fastlege, spesialistvurdering, eventuelt utredninger fra sykehus.
- NAV innhenter dokumentasjon om arbeidshistorikk, inntekt, sivilstand og eventuelle tidligere ytelser.
- Saksbehandlingstid: normalt 3–6 måneder. Komplekse saker (tredjeland, mange oppholdsperioder utenlands) kan ta 9–12 måneder.
- Vedtak: Du mottar skriftlig vedtak digitalt i digital postkasse (Digipost eller eBoks) eller på papir. Innvilget vedtak forteller uføregrad og månedsbeløp.
- Klage: Klagefristen er 6 uker fra vedtaksdatoen. Klagen sendes NAV Klageinstans, og videre til Trygderetten.
Under saksbehandlingstiden kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp, eventuelt midlertidig fortsatt AAP hvis vilkårene er oppfylt.
Hva skjer med skatt, barnetillegg og annen støtte?
Uføretrygden er skattepliktig inntekt. Den beskattes som lønn, men med noe lavere trygdeavgift (5,1 % i 2026 mot 7,8 % for lønnsmottakere). Skattekortet oppdateres automatisk.
Barnetillegg: Hvis du forsørger barn under 18 år, kan du få barnetillegg til uføretrygden. Tillegget behovsprøves mot ektefelles inntekt.
Bostøtte: Uføretrygden regnes med som inntekt ved beregning av bostøtte fra Husbanken. Mange uføretrygdede får bostøtte i tillegg.
Alderspensjon: Uføretrygden går automatisk over til alderspensjon når du fyller 67 år. Trygdetiden fra uføreperioden regnes med.
Oppsummering
Uføretrygd fra NAV gir deg 66 % av inntektsgrunnlaget når du er varig ufør med minst 50 % nedsatt arbeidsevne. Innvandrere trenger normalt 3 års trygdetid i Norge, men EØS-avtalen tillater sammenlegging fra andre medlemsland. Grunnbeløpet 1. mai 2026 er 124 028 kr, og garantisatsen for enslige er 2,48 × G. Søk via nav.no med grundig medisinsk dokumentasjon, og bruk klageretten på 6 uker hvis du er uenig i vedtaket.
