Barnetrygd når barnet bor i et annet EØS-land

Du kan få norsk barnetrygd når barnet bor i utlandet, hvis du arbeider i Norge og barnet bor i et annet EØS-land. Dette er en rettighet du har etter EØS-reglene. Men du må søke særskilt, og du må melde fra når noe endrer seg.

Hvem kan få barnetrygd når barnet bor i utlandet?

Du kan få norsk barnetrygd hvis minst én av foreldrene har en aktiv tilknytning til Norge. Hovedregelen hos NAV (arbeids- og velferdsetaten) er at barnet må bo i Norge, men reglene i EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) gjør unntak.

Minst ett av disse punktene må stemme:

• En av foreldrene arbeider i Norge, på norsk kontinentalsokkel eller på norsk skip.
• En av foreldrene får uføretrygd eller pensjon fra Norge etter tidligere arbeid.
• En av foreldrene får sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller en annen ytelse som bygger på arbeid, fra Norge.
• Begge foreldrene bor sammen med barnet og er medlemmer i folketrygden.
• Begge foreldrene bor i Norge, mens barnet oppholder seg i et annet EØS-land.

Er du EØS-arbeider, kan du ha rett til barnetrygd selv om du skal bo i Norge i mindre enn 12 måneder. Forelderen som bor sammen med barnet i hjemlandet, har en selvstendig rett til å søke, også hvis dere er skilt eller aldri har bodd sammen. SamfunnPrep samler reglene på temasiden om arbeidsinnvandring.

En vanlig misforståelse: artikkelen om meldeplikt og utenlandsopphold hos NAV nevner en grense på tre måneder. Den gjelder opphold utenfor EØS, ikke barn som bor i et EØS-land.

Hvor mye er barnetrygden?

Ordinær barnetrygd er 2 012 kroner per barn per måned, gjeldende fra 1. februar 2026. Er du enslig forsørger, kan du få utvidet barnetrygd på 2 572 kroner i tillegg til den ordinære barnetrygden. Barnetrygd er skattefri.

Satsen er lik for alle barn fra 0 til 18 år. Satsene ble like 1. mai 2025, og NAV slo dem sammen til én sats fra 1. oktober 2025. Flere satser står i artikkelen om barnetrygd i Norge 2026.

Hvilket land betaler først?

Landet der noen arbeider, betaler før landet der barnet bare bor. Arbeid går foran pensjon, og pensjon går foran bosted. Regelen står i artikkel 68 i trygdeforordningen, forordning 883/2004. Det gir to typiske situasjoner:

• Den andre forelderen arbeider ikke i barnets bostedsland. Da er Norge hovedansvarlig og betaler full barnetrygd.
• Begge foreldrene arbeider, hver i sitt land. Da avgjør barnets bostedsland. Hjemlandet betaler først, og NAV betaler bare differansetillegget opp til norsk nivå. NAV kaller det selv differansebeløp.

Regneeksempel: slik blir differansetillegget

Tomasz arbeider i Norge. Datteren på åtte år bor hos moren i hjemlandet, og moren arbeider der. Da er regnestykket slik:

1. Finn den norske satsen: 2 012 kroner per måned, gjeldende fra 1. februar 2026.
2. Regn om ytelsen fra hjemlandet til norske kroner.
3. Trekk beløpet fra den norske satsen. Det som står igjen, er differansetillegget.

Valutakursen avgjør. Kursen per 4. august 2026 var 10,9925 kroner for én euro, 2,5527 kroner for én zloty og 2,0934 kroner for én lei. Den polske ytelsen lå da omtrent på samme nivå som den norske. Endrer kursen seg, endrer svaret seg.

NAV bruker ikke Norges Banks kurs, men kursene fra Den europeiske sentralbanken. Regelen står i artikkel 90 i gjennomføringsforordning 987/2009. I praksis bruker NAV desemberkursen for hele året, og regner om på nytt ved den årlige gjennomgangen. Beløpet ditt kan derfor avvike med noen kroner fra tabellen. Tallene fra utlandet er illustrasjon, ikke offisielle NAV-tall.

Utsendte arbeidstakere får ikke norsk barnetrygd

Er du sendt til Norge på oppdrag av en arbeidsgiver i et annet EØS-land, har du ikke rett til barnetrygd i Norge. Du er fortsatt medlem av trygdeordningen i det andre landet, og A1-skjemaet i hjemlandets navn er dokumentet som viser det. Se artikkelen om A1-skjema og trygd for EØS-arbeidere.

Slik søker du, og hva NAV trenger

Du søker på nav.no etter innlogging. Barnetrygd etter EØS-reglene kommer ikke automatisk. Du må søke særskilt og legge ved NAV-skjema 34-00.15, «Tilleggsskjema for utbetaling av støtten etter EØS-avtalen». Samme skjema dekker også kontantstøtte.

Dette trenger NAV når barnet bor i utlandet:

• fødselsattest for barnet, fylt ut av myndighetene i hjemlandet
• ID-nummer og adresse i hjemlandet for deg, barnet og den andre forelderen
• kopi av arbeidsavtalen din i Norge
• er du selvstendig næringsdrivende: fakturaer, oppdragsbekreftelser, reskontrooversikt og registerutskrift fra Brønnøysundregisteret
• er du ikke EØS-borger: bekreftelse på oppholdstillatelse
• er du enslig forsørger: navn, adresse og ID-nummer til den som bor sammen med barnet

Oppgi også hvilken kommune og region familien bor i. I noen land svarer én sentral institusjon, i andre land skjer det lokalt.

Resten henter NAV selv: NAV og hjemlandets myndigheter utveksler SED (strukturert elektronisk dokument) seg imellom, for eksempel F001 om hvem som har hovedansvaret. Søker du i feil land, taper du ingen penger — den institusjonen sender søknaden videre, og datoen du søkte først teller.

Hvor lang tid tar det, og hvor langt tilbake betaler NAV?

NAV oppgir 9 måneder behandlingstid for EØS-søknader, mot 3 måneder for vanlige søknader. Årsaken er at NAV må hente dokumentasjon fra utenlandske myndigheter.

Ventetiden koster deg ingenting, men å vente med å søke koster penger. Barnetrygd etterbetales for inntil 3 måneder før søknadstidspunktet. I helt spesielle tilfeller, for eksempel hvis NAV har gitt deg feil informasjon, kan NAV etterbetale for inntil 3 år.

NAV har også endret praksis bakover i tid: fra 1. januar 1994 for barnetrygd og fra 1. august 1998 for kontantstøtte. Har du hatt tilknytning til et annet EØS-land etter 1994, kan du be NAV se på saken din. Ring 55 55 33 33 og velg tastevalg 1, deretter 4.

Kontantstøtte følger samme regel, pluss ett krav

Kontantstøtte koordineres som barnetrygd: arbeid går foran bosted, og NAV betaler differansen. Satsen er 7 500 kroner per måned for barn uten barnehageplass, uendret siden 1. august 2018. Den gjelder for barn mellom 13 og 19 måneder, i maksimalt 7 måneder.

Kontantstøtte har ett ekstra krav: fem års medlemskap i folketrygden eller i trygdeordninger i andre EØS-land. Trygdetid fra andre EØS-land teller med, men du må selv skaffe dokumentasjonen. Bare EØS-borgere, og tredjelandsborgere i familie med en EØS-borger, kan legge sammen tid slik. Er tiden fra et annet nordisk land, Østerrike, Nederland eller Luxembourg, betyr statsborgerskapet ingenting. Bor barnet sammen med begge foreldrene, må begge ha vært medlemmer i minst fem år. Se artikkelen om kontantstøtte 2026 og femårskravet.

Storbritannia og Sveits: to viktige unntak

Storbritannia: familieytelser er ikke omfattet av trygdeavtalen. Barnetrygd, kontantstøtte og ytelser til enslig forsørger faller utenfor. Bare separasjonsavtalen hjelper, og den gjelder dem som flyttet før 1. januar 2021 uten avbrudd.

Sveits: Sveits er ikke et EØS-land. Trygdereglene gjelder der bare hvis du er statsborger i et EFTA-land (Det europeiske frihandelsforbund): Norge, Island, Liechtenstein eller Sveits. Er du polsk statsborger, gjelder de ikke.

Meldeplikt: du har 14 dager

Du må melde fra til NAV straks, og senest innen 14 dager, når noe endrer seg. Kravet står i barnetrygdloven § 17.

Den viktigste endringen er at den andre forelderen begynner å arbeide i barnets bostedsland. Da bytter landene plass: hjemlandet blir hovedansvarlig, og Norge betaler bare mellomlegget, noen ganger ingenting. Slutter du å arbeide i Norge, faller grunnlaget bort.

Melder du ikke fra, kan NAV kreve pengene tilbake etter barnetrygdloven § 13. NAV kan trekke beløpet i framtidig barnetrygd, eller sende kravet til Innkrevingsmyndigheten. For barnetrygd kommer det ikke noe rentetillegg på 10 prosent, slik det gjør for ytelser etter folketrygdloven.

Barnetrygd når barnet bor i utlandet er en rettighet du kan kreve. Er du ny i landet, finner du de første stegene i sjekklisten for din første uke i Norge.

Mange av disse reglene er pensum til samfunnskunnskapsprøven. Du kan øve gratis på SamfunnPrep og teste hva du kan om NAV, rettigheter og plikter.