Dagpenger er pengestøtte fra NAV når du har mistet jobben eller blitt permittert. Som innvandrer i Norge har du samme rett til dagpenger som norske statsborgere — så lenge du er medlem i folketrygden og oppfyller inntektskravet.
Mange tror du må vente i månedsvis før du får utbetalt noe. I praksis kan du få dagpenger fra første dag du har krav på det, hvis du søker i tide og oppsigelsen ikke var din skyld.
Denne guiden forklarer hvem som har rett til ytelsen i 2026, hvor mye du får, hvordan du søker, og hva som skjer ved egen oppsigelse. Du får også en sjekkliste over plikter som arbeidssøker — slik at utbetalingen ikke stopper.
Krav for å få dagpenger som arbeidsledig
For å få dagpenger fra NAV må du oppfylle fire hovedkrav. Du må ha mistet minst 50 prosent av arbeidstiden din, ha hatt en viss minsteinntekt, være registrert som arbeidssøker, og være under 67 år.
Inntektskravet er det som stopper flest. Du må ha tjent minst 1,5 ganger grunnbeløpet (G) de siste 12 månedene, eller minst 3G de siste 36 månedene. I 2026 betyr det 195 240 kroner siste år, eller 390 480 kroner siste tre år. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år, så tallene endrer seg.
Du må også være medlem i folketrygden. De fleste som bor og jobber lovlig i Norge er det automatisk. Som innvandrer kan oppholdstillatelsen din påvirke retten — har du studietillatelse uten arbeidsrett, kvalifiserer du som regel ikke. Les mer i vår guide om permanent oppholdstillatelse.
Selvstendig næringsdrivende uten lønnsinntekt får heller ikke dagpenger, fordi næringsinntekt ikke teller med i beregningen. Har du jobbet i et annet EØS-land før du kom til Norge, kan denne inntekten telle med etter EØS-reglene.
Som arbeidsledig må du i tillegg være «reell arbeidssøker». Det betyr at du er villig til å ta ethvert arbeid lønnet etter tariff, hvor som helst i Norge, og at du registrerer deg hos NAV.
Sjekk lønnsslippene dine før du søker. Hvis du har jobbet deltid eller hatt flere korte ansettelser, er det summen av all pensjonsgivende inntekt som teller — ikke timene du har jobbet.
Hvor mye dagpenger og hvor lenge du får støtten
Dagpengesatsen er 62,4 prosent av tidligere inntekt — opp til et tak. NAV regner ut beregningsgrunnlaget basert på pensjonsgivende inntekt siste 12 måneder, eller gjennomsnittet av siste 36 måneder hvis det gir høyere sats.
Maksgrensen er 6G, altså 780 180 kroner i 2026. Tjente du mer enn dette i året før du ble arbeidsledig, regnes ikke det overskytende med. Maksimal årsutbetaling er omtrent 486 800 kroner brutto, eller rundt 40 500 kroner i måneden før skatt.
Hvor lenge du får dagpenger avhenger også av tidligere inntekt:
- Hadde du minst 2G i inntekt (260 060 kr) siste 12 måneder, får du dagpenger i opptil 104 uker
- Tjente du mindre enn 2G, får du dagpenger i opptil 52 uker
- Permitterte får dagpenger i opptil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder
Har du barn under 18 år, får du barnetillegg på 38 kroner per barn per dag i 2026. Barnetillegget gis også når barnet bor i et annet EØS-land.
NAV betaler ut hver 14. dag etter at du har sendt meldekort. Først trekkes en egenandel som tilsvarer tre dagers utbetaling. Egenandelen erstattet de gamle ventedagene fra 2024.
Bruk NAVs dagpengekalkulator for å få et realistisk anslag før du søker. Tallene gir deg forutsigbarhet i en stressende periode.
Slik søker du om ytelsen fra NAV
Du søker om dagpenger digitalt på nav.no. Logg inn med BankID, MinID eller annen elektronisk identifikasjon. Du trenger norsk fødselsnummer eller D-nummer for å bruke tjenesten.
Søk to uker før siste dag du har krav på lønn. Søker du for tidlig, får du avslag fordi vilkårene for ytelsen ikke er oppfylt ennå. Søker du for sent — etter at lønnen har stoppet — kan du miste dager du ellers hadde fått utbetalt for.
Først må du registrere deg som arbeidssøker. Det er en egen tjeneste på nav.no. Deretter fyller du ut selve søknaden om dagpenger med opplysninger om jobbforholdet ditt, inntekten og hvorfor du ble arbeidsledig. I søknaden oppgir du også norsk bankkonto og familieforhold.
Last opp dokumentasjon mens du søker:
- Oppsigelsesbrev eller permitteringsvarsel fra arbeidsgiver
- Arbeidsavtale fra siste jobb
- Lønnsslipper hvis NAV ikke har inntekten registrert
- Sluttattest hvis arbeidsforholdet er avsluttet
Saksbehandlingstiden hos NAV er rundt seks uker i 2026. Det betyr at den første utbetalingen kommer i etterkant — alt som faller innenfor perioden, betales tilbake fra den dagen du fylte vilkårene. Du får ikke støtten utbetalt før søknadsdatoen.
Sett av ekstra penger til de første ukene. Mange undervurderer hvor lenge det tar fra siste lønning til første utbetaling kommer på konto.
Egen oppsigelse eller permittering fra jobben
Hvordan du mistet jobben påvirker når du får dagpenger. NAV skiller mellom tre situasjoner: oppsigelse fra arbeidsgiver, egen oppsigelse, og permittering.
Ble du sagt opp av arbeidsgiver — for eksempel ved nedbemanning eller omorganisering — får du dagpenger fra første dag etter oppsigelsestiden, så lenge søknaden er behandlet. Du må ikke være ansvarlig for at du mistet jobben.
Sa du opp selv, regner NAV det normalt som selvforskyldt arbeidsledighet. Da får du ikke utbetalt dagpenger de første 18 ukene. Det er en bevisst regel for å unngå at folk slutter i jobb uten god grunn og lever av offentlige ytelser.
Det finnes unntak. Hadde du «rimelig grunn» til å si opp — som dokumenterte helseproblemer, mobbing, trakassering eller manglende lønnsutbetaling — kan NAV gi deg støtten fra første dag. Reglene står i folketrygdloven kapittel 4. Du må kunne dokumentere grunnen, for eksempel med legeerklæring eller varslingssak.
Sier du opp jobben uten å ha en ny avtalt, risikerer du 18 ukers ventetid før dagpengene kommer. Snakk alltid med NAV først hvis arbeidsmiljøet er årsaken — du kan miste retten ved å gå feil vei.
Permittering er noe annet. Da har du fortsatt et arbeidsforhold, men arbeidsgiver kan ikke gi deg arbeid akkurat nå. Som permittert får du lønn fra arbeidsgiver i 15 dager, deretter pengestøtte fra NAV i opptil 26 uker.
Vurder oppsigelsestidspunktet nøye. Skriv aldri under på sluttavtale uten å sjekke konsekvensene for dagpengene først.
Meldekort og plikter som arbeidssøker
Når NAV har innvilget søknaden din, må du oppfylle løpende krav for å beholde dagpengene. Det viktigste er meldekortet. Du sender det inn hver 14. dag på nav.no, og rapporterer hvor mange timer du har jobbet, om du har vært syk, og om du har vært tilgjengelig for arbeid.
Glemmer du å sende meldekort innen fristen, stopper utbetalingen. Du må da søke på nytt eller be om gjenopptak. Sett en påminnelse i kalenderen — fristen er onsdag i meldekortuka.
Som arbeidssøker må du:
- Søke jobber aktivt og kunne dokumentere det
- Møte til avtaler med NAV-veileder
- Ta imot tilbud om passende arbeid eller arbeidsmarkedstiltak
- Være tilgjengelig for arbeid i hele Norge
Tar du deltidsarbeid mens du mottar dagpenger, fører du timene på meldekortet. NAV reduserer dagpengene tilsvarende — du får graderte dagpenger, ikke null. Jobber du mer enn 50 prosent av vanlig arbeidstid i tre meldekortperioder på rad, stopper utbetalingen helt.
Skal du på reise utenfor EØS, må du melde fra til NAV først. Du har plikt til å oppholde deg i Norge mens du får støtten, med mindre du har fått særskilt tillatelse.
Les også vår guide om NAV i Norge for innvandrere for å forstå hvilke andre rettigheter du har som ny i Norge.
Lever meldekort i tide, hver gang. Det er den enkleste måten å sikre stabile dagpenger på.