Det flerkulturelle Norge: innvandring og mangfold

Det flerkulturelle Norge betyr at mennesker fra mange land, kulturer og religioner bor her sammen. Per 1.1.2026 hadde 17,5 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Målet med integrering er at alle deltar i arbeid og samfunn, og samtidig beholder sin egen identitet.

Hva betyr det flerkulturelle Norge?

Det flerkulturelle Norge er et samfunn der folk med ulik bakgrunn lever side om side. De har ulike språk, religioner og tradisjoner, men deler de samme lovene og rettighetene.

Et flerkulturelt samfunn er ikke nytt for Norge. Landet har alltid hatt kontakt med andre folk gjennom handel og arbeid. Men de siste 50 årene har mangfoldet blitt mye større.

Dette temaet er en viktig del av samfunnskunnskapsprøven. Du bør kjenne til forskjellen på majoritet (flertallet) og minoritet (mindretallet), og vite hva integrering betyr. På SamfunnPrep finner du øvingsspørsmål om nettopp dette. Les også vår oversikt over holdninger til innvandrere.

Hvordan ble Norge flerkulturelt?

Norge ble et mangfoldig land gjennom fire hovedveier: arbeid, flukt, familie og EØS. Innvandringen skjøt fart på 1960- og 1970-tallet.

• Arbeidsinnvandring: På slutten av 1960-tallet kom de første arbeidsinnvandrerne, blant annet fra Pakistan, Tyrkia og Marokko. De fylte ledige jobber i industrien.
• Flyktninger: Fra 1970-tallet kom mennesker på flukt fra krig og forfølgelse, for eksempel fra Vietnam, Somalia, Irak, Syria og Ukraina.
• Familiegjenforening: Mange fikk senere komme for å bo sammen med familien sin i Norge.
• EØS-avtalen: Etter at EU ble utvidet i 2004, kom mange arbeidere fra land som Polen og Litauen. EØS gir borgere fra EU-land rett til å jobbe i Norge.

Innvandringen har endret seg over tid. Tidligere kom flest menn for å jobbe. I dag kommer folk av mange grunner, og gruppene er mer sammensatte enn før.

Statistisk sentralbyrå (SSB) er det offentlige byrået som lager statistikk om Norge. Tallene under er hentet derfra.

Hvor mange innvandrere bor i Norge?

Per 1.1.2026 bodde det 987 120 innvandrere i Norge, ifølge SSB. Det er 17,5 prosent av befolkningen.

I tillegg var 238 507 personer født i Norge av to innvandrerforeldre. De utgjør 4,2 prosent. Til sammen har mer enn hver femte person i Norge innvandrerbakgrunn.

De største gruppene kommer fra Europa og Asia. Tabellen viser de fem største landbakgrunnene blant innvandrere per 1.1.2025 (SSB):

En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har flyttet til Norge. Barna deres, født i Norge, er ikke innvandrere. De regnes som norskfødte med innvandrerforeldre.

Innvandrere bor i hele landet, men flest bor i og rundt de store byene. Oslo har den høyeste andelen. Innvandrerbefolkningen er også yngre enn resten av befolkningen.

Hva er integrering?

Integrering betyr at innvandrere blir en del av samfunnet, mens de får beholde sin egen kultur og identitet. Det er en toveis-prosess: både innvandrere og storsamfunnet må bidra.

Integrering handler om både rettigheter og plikter. Du har rett til skole, helse og arbeid. Samtidig har du plikt til å følge norsk lov, lære deg norsk og delta i samfunnet. Målet er at alle deltar i arbeid og fellesskap.

Det er viktig å skille integrering fra assimilering. Ved assimilering må minoriteten gi opp sin egen kultur helt og bli lik flertallet. Norsk politikk bygger på integrering, ikke assimilering. Du kan derfor snakke ditt eget morsmål hjemme, feire dine egne høytider og tro på din egen religion. Samtidig deltar du i det norske fellesskapet.

Hvilke institusjoner jobber med integrering?

Det viktigste organet er IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). IMDi er en statlig etat som har ansvar for integreringspolitikken og lager statistikk om integrering.

En sentral ordning er introduksjonsprogrammet. Det er et gratis heltidsprogram for nyankomne flyktninger. Der lærer du norsk og samfunnskunnskap, og får hjelp til å komme i jobb eller utdanning. Programmet varer vanligvis i inntil to år, og du får utbetalt en fast stønad mens du deltar. Les mer om introduksjonsprogrammet og hvem som har rett til det.

Er samene en del av mangfoldet?

Ja. Mangfoldet i Norge handler ikke bare om innvandrere. Samene er Norges urfolk og har bodd her lenge før dagens grenser ble trukket.

Norge har også fem anerkjente nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, romfolk og skogfinner. Disse gruppene har egne rettigheter og en lang historie i landet. Samisk er også et offisielt språk i flere kommuner. Du kan lese mer om samene, Norges urfolk.

Hvilke verdier holder et mangfoldig samfunn sammen?

Et flerkulturelt samfunn trenger felles verdier som alle deler. I Norge er de viktigste likestilling, tillit, ytringsfrihet, religionsfrihet og rettsstat.

• Likestilling: Kvinner og menn har like rettigheter. Se mer om likestilling i Norge.
• Tillit: Folk stoler på hverandre og på myndighetene.
• Religionsfrihet: Du kan tro på det du vil, eller ikke tro.
• Rettsstat: Alle er like for loven, og de samme reglene gjelder for alle.

Disse verdiene gjør at mennesker med ulik bakgrunn kan leve godt sammen. De er kjernen i integreringspolitikken og en del av det å høre til det norske fellesskapet. Verdiene betyr ikke at alle må være like. De betyr at alle følger de samme grunnreglene, uansett hvor de kommer fra.

Det flerkulturelle Norge er altså et samfunn i utvikling, bygd på både mangfold og felles spilleregler. Å forstå dette hjelper deg både på prøven og i hverdagen. Med SamfunnPrep kan du øve på nettopp disse temaene.

Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.