Introduksjonsprogrammet er et fulltidsprogram som skal hjelpe bestemte nyankomne innvandrere til arbeid eller utdanning. Det er ikke et tilbud til alle som flytter til Norge. Målgruppen bestemmes av alder, type opphold, tidspunkt for bosetting og andre vilkår. Kommunen fatter vedtak, lager en plan sammen med deltakeren og betaler introduksjonsstønad. Denne SamfunnPrep-guiden forklarer reglene som gjelder per 12. september 2026.
Hvem har rett og plikt?
Hovedregelen i integreringsloven gjelder personer som:
- var mellom 18 og 55 år da en relevant oppholdstillatelse ble gitt
- har en tillatelse som er nevnt i integreringsloven § 9, typisk flyktninger og enkelte familiemedlemmer
- er bosatt i en kommune etter avtale med integreringsmyndighetene, når dette vilkåret gjelder
- har bodd i kommunen med relevant tillatelse i mindre enn to år når vedtaket blir fattet
Nordiske borgere og personer som omfattes av EØS-avtalen er ikke i denne hovedgruppen. Kommunen kan tilby program til enkelte som ikke har en lovfestet rett, blant annet noen personer over 55 år eller bosatte uten avtale. Et tilbud kommunen kan velge å gi, er ikke det samme som en individuell rett.
Fra 1. januar 2026 gjelder også et viktig arbeidsunntak: Personer som er i arbeid eller har tilbud om arbeid på minst 30 timer i uken, har ikke rett og plikt til å starte programmet etter hovedregelen. Hvis arbeidet eller tilbudet faller bort innen fristen i loven, kan retten og plikten komme tilbake. Be kommunen vurdere saken.
Egne overgangsregler for kollektiv beskyttelse
Personer fra Ukraina med kollektiv beskyttelse må se på datoen for den første tillatelsen. IMDi opplyser:
- Første kollektive beskyttelse fra og med 1. januar 2026: rett og plikt til introduksjonsprogram når de andre vilkårene er oppfylt.
- Første kollektive beskyttelse før 1. januar 2026: beholder kategorien «rett til program», også etter en forlengelse i 2026.
Dette er en overgangsregel som lett blir borte i en kort oversikt. Ikke anta at alle med kollektiv beskyttelse har samme plikt. Be kommunen vise hvilket regelverk og hvilken kategori som står i vedtaket ditt.
Hva skal programmet inneholde?
Programmet skal være helårlig og på fulltid. Det skal tilpasses bakgrunnen og sluttmålet ditt. Vanlig obligatorisk innhold er:
- norskopplæring
- opplæring i samfunnskunnskap
- kurs i livsmestring i et nytt land
- arbeids- eller utdanningsrettede aktiviteter
- foreldreveiledning hvis du har eller får barn under 18 år
Arbeidsrettet innhold kan være praksis, deltidsarbeid, jobbsøking, bransjekurs eller tiltak gjennom Nav. Utdanningsrettet innhold kan være forberedende opplæring for voksne, videregående opplæring eller forberedelse til høyere utdanning. Innholdet skal passe sluttmålet, ikke være samme pakke for alle.
For personer med kollektiv beskyttelse er opplæring i samfunnskunnskap fortsatt ikke obligatorisk innhold i selve introduksjonsprogrammet etter særregelen. Andre regler om norsk og samfunnskunnskap kan likevel gjelde utenfor programmet. Spør kommunen hva du skal gjennomføre. Les også om gratis norskkurs i Norge.
Plan, kontrakt og sluttmål
Kommunen skal kartlegge kompetansen din. Det betyr blant annet utdanning, arbeidserfaring, språk og mål. Karriereveiledning skal hjelpe deg å velge et realistisk spor.
Deretter lager kommunen en integreringsplan sammen med deg. Planen skal vise sluttmål, norskmål, innhold, varighet og hvordan programmet skal gjennomføres. Kommunen og deltakeren inngår også en integreringskontrakt om sentrale forpliktelser.
Les planen før du godkjenner den. Be om svar på disse spørsmålene:
- Hva er mitt sluttmål: arbeid, videre utdanning eller en bestemt kvalifikasjon?
- Hvilket norskmål har jeg?
- Hvilke aktiviteter leder faktisk mot målet?
- Hvilken start- og sluttdato gjelder?
- Hvordan melder jeg sykdom, fravær eller endringer?
Hvis målet eller situasjonen endrer seg vesentlig, skal planen kunne vurderes på nytt.
Hvor lenge varer programmet i 2026?
Varigheten bestemmes av utdanningen du har fra før og sluttmålet. For deltakere som omfattes av de nye reglene, viser IMDi denne hovedoversikten:
| Bakgrunn og sluttmål | Maksimal programtid |
|---|---|
| Videregående eller høyere utdanning fra før: arbeid, høyere utdanning eller yrkesfaglig rekvalifisering | Inntil 1 år, uten forlengelse |
| Uten videregående: arbeid | Inntil 2 år, uten forlengelse |
| Uten videregående: fullføre deler av videregående | Inntil 3 år, med mulig forlengelse inntil 1 år |
| Uten videregående: fullføre videregående | Inntil 4 år, med mulig forlengelse inntil 1 år |
| Uten videregående: fullføre fag- og yrkesopplæring | Inntil 5 år, uten forlengelse |
Dette er maksimum, ikke en garanti. Kommunen fastsetter tiden i vedtaket. Overgangsregler kan bety at eldre regler gjelder for personer som startet tidligere. Be kommunen oppgi hvilket regelsett som er brukt.
Introduksjonsstønad: hvor mye og hvordan?
Når du deltar, har du rett til introduksjonsstønad. Full årlig stønad er to ganger grunnbeløpet i folketrygden, kalt 2 G. Fra 1. mai 2026 er G 136 549 kroner. Det gir 273 098 kroner i full årlig stønad før skatt. Beløpet endres når G blir regulert.
For deltakere under 25 år gjelder lavere satser:
- 2/3 av full stønad når du ikke bor med foreldre
- 1/3 av full stønad når du bor med en eller begge foreldre
Stønaden er skattepliktig og utbetales av kommunen. Ugyldig fravær gir trekk. Andre offentlige ytelser kan i noen tilfeller redusere introduksjonsstønaden. Arbeidsinntekt trekkes derimot ikke fra på samme måte etter hovedregelen, men arbeid kan påvirke programtid og innhold. Be kommunen beregne din utbetaling skriftlig. For andre ytelser kan du lese Nav-guiden for nye i Norge.
Fravær, endringer og klage
Meld sykdom eller annet fravær etter kommunens rutine. Ikke vent til slutten av måneden. Dokumentasjon kan være nødvendig. Fravær uten godkjent grunn gir trekk i stønad, og alvorlige eller langvarige brudd kan påvirke programmet.
Kommunens avgjørelser om deltakelse, plan, stans eller stønad skal gis som vedtak når loven krever det. Der står begrunnelse, klagefrist og hvor klagen skal sendes. Be kommunen om hjelp hvis du ikke forstår vedtaket, og be om tolk ved behov. Ikke bruk en generell nettfrist; les fristen i ditt vedtak.
Samfunnskunnskap kan være del av opplæringen eller et senere prøvekrav, avhengig av situasjonen din. Se hvordan samfunnskunnskapsprøven fungerer, og øv gratis med SamfunnPrep når du er klar.
