Voldserstatning er penger staten kan betale deg som er blitt utsatt for vold eller overgrep, hvis du har fått en skade eller et tap på grunn av handlingen. Reglene står i voldserstatningsloven, som gjelder fra 1. januar 2023. Hovedregelen er nå at du fremmer erstatningskravet i selve straffesaken, slik at domstolen avgjør beløpet. Ender saken uten dom, kan du i stedet søke Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) direkte. Handlingen må alltid være anmeldt til politiet, og det koster ingenting å søke.

Hvem kan få voldserstatning?

Du kan få voldserstatning hvis du er blitt utsatt for en forsettlig voldshandling eller et overgrep som har gitt deg en personskade. Ordningen gjelder blant annet vold, mishandling i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuallovbrudd, menneskehandel og terror. Den gjelder ikke tyveri, svindel, vanlige trafikkulykker eller ren forsømmelse.

Også andre enn den som ble direkte rammet, kan ha rett. Etterlatte kan få erstatning hvis en nærstående dør på grunn av en voldshandling. Barn som har opplevd vold mot en nærstående person, kan ha en egen rett til erstatning etter loven (§ 15).

Ordningen gjelder forsettlige handlinger, altså handlinger som er gjort med vilje. Vanlige uhell og skader uten et straffbart forhold bak faller utenfor.

Et viktig poeng: handlingen må være «klart sannsynliggjort». Det er et lavere beviskrav enn i en straffesak, der skyld må bevises utover enhver rimelig tvil. Du kan derfor få voldserstatning selv om gjerningspersonen ikke blir dømt, eller er ukjent.

Kravet om anmeldelse og straffesak

Handlingen må være anmeldt til politiet. Det finnes ingen unntak fra dette kravet. Hvis du er usikker på hvordan du går fram, se hvordan du anmelder til politiet.

Etter den nye loven avgjøres erstatningen normalt i straffesaken. Det betyr at du, ofte sammen med en bistandsadvokat, ber om at erstatningskravet tas med som et eget krav i saken mot gjerningspersonen. Domstolen fastsetter da beløpet i dommen. Når dommen er rettskraftig, ber du KFV om å betale ut erstatningen.

Dette er den store endringen fra den gamle ordningen. Tidligere sendte de fleste en egen søknad til KFV, som selv vurderte og fastsatte beløpet. Nå er domstolen i straffesaken hovedveien, og KFV behandler i praksis utbetaling og de sakene som ikke er avgjort ved dom.

Hva dekker voldserstatningen?

Voldserstatningen kan dekke flere typer skade og tap. Loven (§ 4) nevner skade på person, ménerstatning, erstatning ved en persons død og oppreisning. I praksis betyr det:

  • Personskade: økonomisk tap, som tapt inntekt og nødvendige utgifter, for eksempel til behandling.
  • Ménerstatning: erstatning for varig medisinsk skade (mén).
  • Oppreisning: et beløp for den krenkelsen og belastningen du er påført.
  • Erstatning ved død: for etterlatte når en nærstående dør.

Det finnes en øvre grense. Erstatningen kan ikke overstige 60 ganger folketrygdens grunnbeløp (60 G) per person per sak. Grunnbeløpet (G) justeres hvert år, så kronebeløpet endrer seg. I særlige tilfeller kan grensen fravikes (§ 5).

Slik krever du erstatning – og fristene

Gå fram slik:

  1. Anmeld handlingen til politiet. Dette er et absolutt vilkår.
  2. Fremme erstatningskravet i straffesaken. Be om bistandsadvokat der du har rett til det – i mange volds- og overgrepssaker dekker staten en slik advokat.
  3. Er erstatningen tilkjent ved dom: be KFV om utbetaling innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig (§ 6).
  4. Endte saken uten dom – for eksempel ved henleggelse eller ukjent gjerningsperson: send søknad til KFV innen ett år etter at saken ble endelig avgjort (§ 7).

Søknaden sender du elektronisk til KFV, og det er gratis. Vær oppmerksom på én felle: hvis saken henlegges fordi selve forholdet er foreldet, kan erstatningskravet også være tapt, selv om du søker innen ettårsfristen. Er du i tvil om frister, søk hjelp så tidlig som mulig.

Hvis du får avslag: klage og hjelp

Får du avslag fra KFV, kan du klage. Klagen behandles av Statens sivilrettsforvaltning (voldserstatningsforskriften). Du har krav på en begrunnelse for vedtaket, og klagefristen står i vedtaket du mottar.

Du trenger ikke å stå alene i prosessen. Mange voldsutsatte har rett til bistandsadvokat betalt av staten, og noen kan ha rett til fri rettshjelp i tillegg. Har du vært utsatt for vold i nære relasjoner, kan et krisesenter eller politiet hjelpe deg videre. I noen mindre alvorlige saker kan partene også møtes i konfliktrådet, men det erstatter ikke retten til voldserstatning.

Statlig voldserstatning eller eget krav mot gjerningspersonen?

Det er lurt å skille to ting. Voldserstatning fra staten betyr at staten betaler deg først. Deretter kan staten kreve pengene tilbake fra gjerningspersonen – det kalles regress. Loven sier at kravet ditt går over på staten, og at staten skal kreve regress når det foreligger en rettskraftig dom (§ 11).

Du kan i tillegg kreve erstatning direkte fra gjerningspersonen selv. Et slikt privat krav er en sivil sak mellom deg og den andre, og du bærer da selv risikoen for om personen kan betale. Fordelen med den statlige ordningen er at du får utbetalt selv om gjerningspersonen ikke kan betale, ikke blir dømt, eller er ukjent. Staten tar da risikoen for å få pengene inn igjen.

Eksempel (illustrasjon): En person blir utsatt for et overgrep og anmelder forholdet. Bistandsadvokaten fremmer erstatningskravet i straffesaken, og retten tilkjenner oppreisning i dommen. Innen seks måneder etter at dommen er rettskraftig, ber personen KFV om utbetaling. Dette er et eksempel, ikke en garanti for utfall i din sak – beløp og resultat avhenger alltid av de konkrete forholdene.

Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning i din sak. For en konkret vurdering, kontakt en bistandsadvokat, et advokatkontor eller Kontoret for voldsoffererstatning.