Konfliktrådet i Norge er en gratis, statlig tjeneste som hjelper deg å løse konflikter gjennom megling. Tjenesten finnes i hele landet, er frivillig og taushetsbelagt, og kan også være et alternativ til straff.

Hva er Konfliktrådet i Norge?

Konfliktrådet i Norge er en gratis og statlig tjeneste som hjelper folk å løse konflikter. Tjenesten bruker megling: en nøytral person hjelper partene å snakke sammen og finne en løsning selv.

Ideen er enkel. I stedet for en lang og dyr rettssak møtes partene og snakker sammen. Ofte skjer det raskt, gjerne innen noen uker. Du beholder selv kontrollen over hva løsningen blir.

Konfliktrådet finnes i hele landet. Per 2026 er det tolv konfliktråd som til sammen dekker alle kommuner. De styres av Sekretariatet for konfliktrådene under Justis- og beredskapsdepartementet. Reglene står i konfliktrådsloven, som gjelder i hele Norge.

En mekler er en nøytral person som leder møtet. Mekleren tar ikke parti og bestemmer ikke hvem som har rett. Det er om lag 430 meklere i landet, og de er vanlige folk fra lokalmiljøet. Alt de hører er taushetsbelagt.

Konfliktrådet er en del av den norske rettsstaten. Vil du forstå hvordan domstolene og retten henger sammen, kan du lese mer om domstolene og rettsstaten.

Hvilke saker tar Konfliktrådet?

Konfliktrådet tar både sivile saker og straffesaker. Det gjør tjenesten spesiell: den samme meglingen brukes både for hverdagskonflikter og for lovbrudd.

Sivile saker er konflikter mellom vanlige folk. Vanlige eksempler er:

  • konflikt med en nabo, for eksempel om støy, hekk eller parkering
  • uenighet i familien eller mellom venner
  • økonomiske konflikter, for eksempel om penger eller et kjøp
  • konflikter på jobb eller i et borettslag

Straffesaker kommer som regel fra politiet eller påtalemyndigheten. Det kan være vold, trusler, mobbing, tyveri eller skadeverk. Politiet kan sende en sak til Konfliktrådet i stedet for vanlig straff.

I 2023 behandlet konfliktrådene 8 034 saker. Av disse var 3 050 sivile meglinger og 1 879 meglinger i straffesaker. Handler saken om press eller kontroll i familien, kan du også lese om negativ sosial kontroll.

Hvordan foregår megling?

Megling er frivillig, og begge parter må si ja. Ingen blir tvunget til å møte. Slik er gangen:

  • Du eller politiet sender inn saken.
  • Konfliktrådet spør den andre parten om han eller hun vil møte.
  • Hver part får ofte et eget formøte først, med informasjon.
  • Sier begge ja, avtaler mekleren tid og sted for meglingsmøtet.
  • I møtet forteller alle sin side, og mekleren hjelper dere å finne en løsning.
  • Blir dere enige, skriver dere en avtale sammen.

Avtalen bestemmer dere selv. Mekleren presser ingen løsning på dere, og alt som blir sagt i møtet er konfidensielt. Blir dere ikke enige, står dere fritt til å ta saken videre på andre måter. Du taper ingen rettigheter ved å prøve megling først.

Gjenopprettende prosess i stedet for straff

Konfliktrådet bygger på gjenopprettende prosess (på engelsk: restorative justice). Det betyr at målet er å reparere skade og gjenopprette forholdet, ikke bare å straffe.

I en straffesak kan partene møtes ansikt til ansikt. Den som er rammet kan fortelle hvordan hendelsen føltes. Den som gjorde noe galt kan ta ansvar og si unnskyld.

Forskning viser at mange opplever en slik prosess som mer rettferdig enn en vanlig straff. Den som er rammet blir hørt, og den unge eller voksne som gjorde noe galt forstår bedre hvilke følger handlingen fikk.

Fullfører man en avtale i en straffesak, kommer den som regel ikke på en vanlig politiattest. Den kan stå på en uttømmende attest i to år.

Konfliktrådet er ikke en domstol. Vil du heller melde et lovbrudd til politiet, kan du lese slik anmelder du til politiet.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging: et alternativ til fengsel

Konfliktrådet i Norge har også ansvar for to straffereaksjoner for unge: ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Begge er alternativer til fengsel.

De gjelder ungdom mellom 15 og 18 år som har gjort noe straffbart. I stedet for fengsel får ungdommen en plan og oppfølging over tid. Et eget møte, kalt ungdomsstormøte, samler ungdommen, familien og andre som kan hjelpe. Ungdommen må selv si ja og ta ansvar for det som har skjedt.

Ungdomsstraff brukes ved mer alvorlige lovbrudd og varer lenger. Ungdomsoppfølging brukes ved mindre alvorlige saker. I 2023 hadde konfliktrådene 59 saker med ungdomsstraff og 464 med ungdomsoppfølging.

Målet er å hjelpe unge tilbake på rett vei uten fengsel. Rettighetene til barn og unge er også vernet av menneskerettigheter i Norge.

Hvordan sender jeg inn en sak selv?

Du kan sende inn en sivil sak helt selv, og det er gratis. Du trenger ingen advokat.

Slik gjør du det:

  • Gå til konfliktraadet.no og finn ditt lokale konfliktråd.
  • Send inn saken din, eller ta kontakt på telefon.
  • Konfliktrådet spør den andre parten om han eller hun vil møte.

Er saken en straffesak, går den som regel via politiet. Da kan politiet eller påtalemyndigheten henvise saken til Konfliktrådet. Også skolen, barnevernet eller andre offentlige kontorer kan sende en sak videre. Du kan alltid ringe ditt lokale konfliktråd og spørre om saken din passer.

Å kjenne rettighetene dine gjør deg tryggere i møte med det norske samfunnet. Hos SamfunnPrep øver du på nettopp dette temaet, som er en del av pensum til Samfunnskunnskapsprøven.

Reglene om rettsstat og samfunn er noe du må kunne til prøven. Med SamfunnPrep kan du trene på ekte prøvespørsmål og forstå hvordan Norge fungerer.

Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.