Et overgrepsmottak gir gratis, døgnåpen hjelp etter voldtekt eller andre seksuelle overgrep. Du trenger ikke henvisning, og du må ikke anmelde til politiet for å få medisinsk, psykososial eller rettsmedisinsk hjelp.

Det som skjedde, er ikke din skyld. Du kan også ta kontakt hvis du er usikker på hva som skjedde eller husker lite. Denne SamfunnPrep-guiden er kontrollert mot offisielle kilder per 25. juli 2026.

Hva er et overgrepsmottak, og koster det noe?

Dette er et helsetilbud med medisinsk hjelp, samtaler og mulig sporsikring etter seksuelle overgrep. Tilbudet er gratis, åpent hele døgnet og tilgjengelig uten henvisning.

Du får hjelp enten du vil anmelde, ikke vil anmelde eller ikke har bestemt deg. Politiet opplyser at det finnes mottak i alle fylker. Lokal organisering og adresse varierer.

Ring legevakten på 116 117 hvis du ikke vet hvor nærmeste tilbud er. Legevakten kan gi råd og formidle kontakt. Guiden om legevakt og akutt hjelp i Norge forklarer også når du skal bruke ulike helsetjenester. Ring politiet på 112 hvis du eller andre er i akutt fare.

Den nasjonale retningslinjen gjelder alle voksne og ungdom fra 16 år. Et mottak kan også hjelpe ungdom fra 14 år. For barn og yngre ungdom skal tjenesten samarbeide med sykehusets barneavdeling. Kontakt legevakten selv om du er usikker på hvilken aldersgrense som gjelder lokalt.

Hva bør du gjøre med en gang?

Kom deg først i sikkerhet, og kontakt helsepersonell så raskt du kan. Rask kontakt kan gi tidligere behandling og bedre mulighet til å sikre spor, men du kan fortsatt få hjelp hvis det har gått tid.

Hvis det er mulig og trygt:

  • Ikke dusj før du har snakket med mottaket.
  • Ta vare på undertøy og klær fra hendelsen.
  • Behold SMS-er, chattelogger og meldinger i sosiale medier.
  • Ikke utsett deg for ny fare for å hente klær, telefon eller andre ting.

Politiet opplyser at blant annet sengetøy, video, teledata og chattelogger kan bli viktige i en etterforskning. Du trenger ikke samle alt selv. Fortell helsepersonell eller politiet hva som kan finnes.

Har du allerede dusjet, vasket deg eller skiftet klær? Ta kontakt likevel. Helsedirektoratet sier at første kontakt skal vurderes som en akutt henvendelse uansett hvor lang tid som har gått. Når det har gått måneder eller år, vurderer tjenesten hva du trenger nå og hvor videre hjelp best kan gis.

Hvilken medisinsk hjelp kan du få?

Helsepersonell undersøker hva du trenger og tilbyr behandling ut fra din situasjon. Det finnes ikke én fast undersøkelse som passer for alle.

Hjelpen kan omfatte:

  • undersøkelse og behandling av skader eller smerter;
  • vurdering av graviditet og nødprevensjon;
  • prøver for seksuelt overførbare infeksjoner;
  • vurdering av vaksiner og forebyggende behandling;
  • prøver for rusmiddelanalyse når det er relevant;
  • plan for kontroll, prøvesvar og videre behandling.

Personalet skal forklare hva de foreslår. Sporsikring og skadedokumentasjon gjøres dersom du tillater det. Du kan be om at de forklarer hvert trinn og hvorfor det kan være nyttig.

Ikke alle trenger alle prøver eller tiltak. Mottaket vurderer også om du trenger tannbehandling eller annen helsehjelp. Senere kan du få gjennomgang av prøvesvar og vurdering av videre medisinsk og psykososial oppfølging.

Hva er sporsikring, og må du anmelde?

Sporsikring og skadedokumentasjon kan gjøres uten politianmeldelse når du samtykker. Helsehjelp og anmeldelse er to forskjellige valg.

Ved sporsikring kan helsepersonell undersøke biologisk eller annet materiale på kroppen, klær eller eiendeler. Skader og andre funn kan beskrives, tegnes eller fotograferes. Dette kan få betydning hvis du velger å anmelde senere, men en undersøkelse gir ingen garanti for at det finnes bevis.

Opplysninger og spormateriale deles som hovedregel ikke med politiet uten ditt samtykke. Helsepersonell har likevel lovbestemte plikter i enkelte situasjoner, for eksempel ved fare for liv eller når barn kan være utsatt. Be personalet forklare hva som gjelder i din sak.

Den publiserte nasjonale retningslinjen har ikke én lovbestemt lagringstid for spormateriale som ikke brukes til helsehjelp. Spør derfor mottaket hvordan materialet oppbevares lokalt og hvilke valg du har.

Hvis du ønsker å anmelde, kan rask kontakt med politiet gjøre det lettere å sikre andre spor. Du trenger ikke bestemme deg før du får helsehjelp. SamfunnPrep har en egen guide til å anmelde til politiet når du vil vite mer om prosessen.

Hvilken samtalehjelp og oppfølging finnes?

Du skal få akutt psykososial støtte og tilbud om oppfølging etter en individuell vurdering. Hjelpen kan handle om reaksjoner, trygghet, fare for nye overgrep og hva du trenger videre.

Mennesker reagerer forskjellig. Noen kjenner frykt, uro, skyld eller skam. Andre føler lite med en gang, eller får sterke reaksjoner senere. Det finnes ingen riktig måte å reagere på.

Oppfølgingen kan skje ved mottaket eller i samarbeid med fastlege, skolehelsetjeneste, psykolog, kommunalt kriseteam eller psykisk helsevern. Hvilken løsning du får, avhenger av behovet, lokale tilbud og dine ønsker. Mottaket skal legge til rette for videre hjelp når du trenger mer enn det mottaket selv tilbyr.

Be om en tydelig plan før du går: hvem kontakter deg, hvilke prøvesvar kommer, og hvor du kan henvende deg hvis reaksjonene blir sterkere. Du kan også se oversikten over psykisk helsehjelp i Norge.

Kan du få tolk og tilpasset hjelp?

Du har rett til informasjon på et språk du forstår, og kvalifisert tolk er gratis for pasienten når tolk er nødvendig. Helsetjenesten har ansvar for å bestille tolken.

Si hvilket språk du ønsker når du tar kontakt. Barn skal ikke brukes som tolk, og familie bør ikke erstatte en kvalifisert tolk. Tolken har taushetsplikt. Skjerm- eller telefontolk kan være mulig når det passer situasjonen. Du finner flere detaljer i guiden om rett til tolk i Norge.

Si også fra hvis du trenger tegnspråktolk, fysisk tilgjengelighet, mer tid eller en annen måte å kommunisere på. Døve, døvblinde og personer med nedsatt hørsel kan ha rett til tolk. Nasjonale krav sier at personalet skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelse, kultursensitiv hjelp og kjønn og seksualitetsmangfold. Den konkrete løsningen kan variere lokalt, og ambulant hjelp finnes ikke overalt.

Du trenger ikke forklare alt i den første telefonen. Du kan si: «Jeg trenger hjelp etter et mulig seksuelt overgrep. Jeg trenger tolk på [språk].» Du kan be om at neste steg blir forklart rolig.

Du trenger ikke ordne alt på én gang. Sikkerhet og helsehjelp kommer først. Når du senere trenger oversikt over andre offentlige tjenester, finner du praktiske verktøy på SamfunnPrep.