I Norge har gravide rett til selvbestemt abort frem til utgangen av 18. svangerskapsuke. Du trenger ikke begrunne valget, og helsepersonell har taushetsplikt. Abort er gratis for personer som er bosatt i Norge.

Selvbestemmelse: din rett til å velge

Abort er et sensitivt tema for mange. Denne artikkelen forklarer bare hva reglene i Norge sier, og hvordan du kan få hjelp. Den tar ikke stilling til hva som er riktig valg for deg.

Per 28. juni 2026 sier abortloven at gravide har rett til selvbestemt abort frem til utgangen av 18. svangerskapsuke. Det betyr 17 uker og 6 dager. Dette er også det viktige tallet å kunne til samfunnskunnskapsprøven: I Norge bestemmer den gravide selv om hun vil ta abort i de første 18 svangerskapsukene.

Du trenger ikke forklare valget ditt til legen, partner, familie eller arbeidsgiver. Ingen andre skal godkjenne aborten før uke 18. Helsepersonell skal gi informasjon og veiledning på en måte du forstår, men valget er ditt.

Retten gjelder alle som oppholder seg i Norge etter abortloven. Helsenorge skriver også at abort er gratis for personer som er bosatt i Norge. Personer fra EU/EØS som arbeider i Norge, men ikke bor her, kan som hovedregel også få dekket utgifter til abort. Personer uten lovlig opphold har rett til abort så lenge de befinner seg i Norge.

Hvis du er ny i landet, kan det være nyttig å lese mer om helsesystemet i Norge og hvem du kan kontakte først.

Grensen ved uke 18

Grensen for selvbestemt abort ble endret fra uke 12 til uke 18 da den nye abortloven trådte i kraft 1. juni 2025. Den gjeldende loven er lov 20. desember 2024 nr. 96 om abort. I den nye loven står hovedregelen i § 3, ikke i den gamle 1975-loven.

Svangerskapsuker regnes vanligvis fra første dag i siste menstruasjon. På sykehuset kan lege, jordmor eller annet helsepersonell bruke ultralyd for å vurdere hvor langt svangerskapet har kommet. Helsenorge opplyser at du ikke trenger å se på ultralydbildet selv.

Du kan kontakte helsevesenet på to måter:

  • Ring fastlegen, helsestasjon for ungdom eller jordmor og be om hjelp til å kontakte sykehus.
  • Kontakt sykehusets gynekologiske poliklinikk direkte. Du trenger ikke henvisning for å sette frem krav om abort.

Helsedirektoratet skriver at krav om abort skal behandles så raskt som mulig. Hvis du setter frem kravet før grensen, men sykehuset må utsette inngrepet kort tid av medisinske eller praktiske grunner, betyr ikke det automatisk at saken må til nemnd.

Er du usikker på forskjellen mellom fastlege, legevakt og sykehus, kan du lese guiden om fastlege og spesialist.

Abort etter uke 18: nemnd og unntak

Etter utgangen av 18. svangerskapsuke gjelder ikke den automatiske selvbestemmelsesretten lenger. Da må en abortnemnd gi tillatelse før abort kan utføres, bortsett fra akutte situasjoner der alvorlig fare for den gravides liv eller helse gjør rask behandling nødvendig.

En abortnemnd er ikke en domstol og ikke en rettssak. Det er en medisinsk, sosialfaglig og juridisk vurdering. Etter den nye loven består nemnda av tre medlemmer: en lege, en jurist og en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse. Du har rett til å møte i nemnda hvis du ønsker det, men du har ikke møteplikt. Du kan også ha med en person.

Abortloven § 3 sier at nemnda skal gi tillatelse dersom vilkårene er oppfylt. Eksempler på vilkår er fare for den gravides fysiske eller psykiske helse, graviditet etter voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd, alvorlig tilstand hos fosteret, eller en samlet livssituasjon som gjør svangerskap, fødsel eller omsorg særlig krevende. Nemnda skal legge betydelig vekt på den gravides egen vurdering.

Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen.

Slik kontakter du helsevesenet

Du kan starte med den delen av helsevesenet som føles tryggest: fastlege, helsestasjon for ungdom, jordmor eller sykehus. Helsepersonell skal hjelpe deg videre. Du kan også be om informasjon om metode, smerter, blødning, praktisk gjennomføring og oppfølging.

Du har rett til tolk hvis du trenger det for å forstå informasjon om helse og behandling. Tolk i helsetjenesten er gratis for pasienten, med noen unntak for tannlege. Barn skal ikke brukes som tolk, og familiemedlemmer bør ikke brukes i stedet for kvalifisert tolk.

Helsepersonell har taushetsplikt. De kan ikke fortelle partner, foreldre, arbeidsgiver, skole, UDI eller andre om en abort uten samtykke fra deg, med mindre det finnes et særskilt lovgrunnlag for å dele informasjon. For personer over 16 år er taushetsplikten streng. Er du under 16 år, skal foreldre som hovedregel informeres, men Helsenorge skriver at dette ikke skal skje hvis du har gode grunner som skal respekteres. Det er fortsatt den som er gravid som bestemmer om hun vil ta abort.

For gravide som allerede er i svangerskapsoppfølging, kan artikkelen om helsestasjon og svangerskapsomsorg forklare mer om jordmor og kommunale tjenester.

Prevensjon og støtte etterpå

Etter en abort kan du få råd om prevensjon, blødning, smerter og når du bør kontakte lege. Fastlege, jordmor, helsestasjon for ungdom og sykehuset kan veilede deg. Mange ønsker prevensjon raskt etterpå, fordi det er mulig å bli gravid igjen kort tid etter en abort. Du kan lese mer i guiden om prevensjon i Norge.

Den nye abortloven gir også rett til oppfølgingssamtale etter abort. Regjeringen opplyser at det fra 1. juni 2025 gis inntil to oppfølgingssamtaler uten egenandel. Samtalene kan skje i spesialisthelsetjenesten, på helsestasjon eller hos fastlege.

Noen føler lettelse, andre sorg, uro eller blandede følelser. Alle reaksjoner kan være normale. Det finnes ingen plikt til rådgivning før abort, men du kan be om samtale hvis du ønsker det. Helsenorge viser blant annet til Amathea som et lavterskeltilbud for personer som trenger noen å snakke med om graviditet, abort og psykisk helse.

Dine rettigheter i et likestilt samfunn

Abortreglene handler også om selvbestemmelse, privatliv og likestilling. I Norge skal ingen presses til abort, og ingen skal presses til å fortsette et svangerskap. Helsenorge sier klart at ingen har lov til å tvinge deg til å ta abort, og at abort ikke kan gjennomføres uten at du selv ønsker det.

Familie, partner, religiøse miljøer eller arbeidsgiver kan ha meninger, men de kan ikke ta beslutningen for deg. Arbeidsgiver har heller ikke rett til helseopplysninger om abort. Hvis du opplever press, vold eller trusler, bør du kontakte helsepersonell, krisesenter, politi eller en annen trygg tjeneste.

For samfunnskunnskapsprøven er den korte regelen: Den gravide har selvbestemmelsesrett til abort frem til uke 18. Etter uke 18 må saken vurderes av abortnemnd etter vilkårene i loven. Dette henger sammen med bredere regler om likestilling i Norge, pasientrettigheter og retten til helsehjelp.