Når du kjøper bruktbil i Norge, bør du sjekke EU-kontroll, kilometerstand og heftelser før du skriver kontrakt, og fullføre eierskifte hos Statens vegvesen med BankID rett etter kjøpet.
Hvor kan du finne en bruktbil?
De fleste bruktbiler i Norge selges på nettstedet Finn.no, som har annonser fra både private selgere og forhandlere. Kjøper du fra en forhandler, har du fem års reklamasjonsrett hvis bilen ikke er som avtalt. Kjøper du fra en privatperson, gjelder to år, og bilen selges normalt «som den er». Forhandlere er ofte dyrere, men gir mer trygghet og noen ganger egen garanti. Privatkjøp kan være billigere, men da må du selv gjøre grundigere sjekker.
Bor du utenfor en by, kan utvalget være mindre lokalt. Det kan lønne seg å utvide søket til nabofylker på Finn.no, og gjerne ta med en norsktalende venn når du skal se på og prøvekjøre bilen. Mange steder finnes det også lokale bilforhandlere som tar inn brukte biler i innbytte — disse kan være et godt alternativ hvis du vil unngå lang reisevei for å se på biler fra private selgere. Sammenlign alltid flere annonser før du bestemmer deg, og bruk prisen på lignende biler som utgangspunkt når du forhandler.
Har du ikke førerkort ennå, bør du sjekke hva et førerkort koster i Norge før du planlegger budsjettet for bilkjøpet. Har du førerkort fra et annet EU/EØS-land, Storbritannia eller Sveits, må du vite hvordan du konverterer førerkortet til norsk, slik at du lovlig kan kjøre bilen du kjøper.
Sjekk bilen grundig før du kjøper
Be alltid om servicehefte og full servicehistorikk. Mangler service, eller er kilometerstanden urimelig lav for bilens alder, bør du være forsiktig. Sjekk også når bilen sist var til EU-kontroll (periodisk kjøretøykontroll). Personbiler skal først kontrolleres når de er fire år gamle, deretter hvert annet år. Biler over ti år gamle må kontrolleres hvert år. Du kan sjekke fristen for en konkret bil med registreringsnummeret hos Statens vegvesen.
Se etter rust under bilen og i hjulbuene, skjevheter i lakken og fukt i interiøret og bagasjerommet. Sjekk mønsterdybden på dekkene og at klimaanlegg, lys og elektronikk fungerer. Prøvekjør bilen på både lav og høy fart, og lytt etter uvanlige lyder fra motor og understell. Test bremsene skikkelig, gjerne med et hardt oppbrems for å se om bilen holder seg rett. Er bilen utenfor garantitiden, anbefaler Forbrukerrådet å bestille en uavhengig tilstandsrapport fra NAF, Viking eller et godkjent kontrollorgan før du bestemmer deg.
Sjekk om det er gjeld på bilen
En bil kan ha heftelser, altså gjeld som følger kjøretøyet selv om det bytter eier. Har forrige eier et lån med bilen som sikkerhet, kan kreditor i verste fall kreve bilen tilbake dersom lånet ikke er nedbetalt. Statens vegvesen anbefaler derfor at kjøpere sjekker Brønnøysundregistrene for heftelser før pengene betales. Det er raskt gjort, og det er en av de viktigste sjekkene du gjør som kjøper.
Skriv en kjøpekontrakt
Skriv alltid en skriftlig kjøpekontrakt, også ved kjøp fra en privatperson. Forbrukerrådet har en gratis kontraktmal du kan bruke. Kontrakten bør inneholde pris, kilometerstand, kjente feil og mangler, og hvordan betalingen skjer. Betal via bankoverføring, ikke kontant, slik at du har dokumentasjon på betalingen. Har du ikke norsk bankkonto ennå, kan du lese om hvordan du åpner bankkonto i Norge.
Fullfør eierskifte hos Statens vegvesen
Eierskifte, altså overføring av eierskap, gjøres digitalt hos Statens vegvesen. Selgeren sender en salgsmelding til kjøperen på «Din side», og kjøperen bekrefter den med BankID. Har bilen medeier, må også denne bekrefte. Begge parter trenger norsk fødselsnummer eller d-nummer for å logge inn. Selgeren er fortsatt ansvarlig for bilen helt til kjøperen har bekreftet salgsmeldingen, så ikke vent for lenge med denne bekreftelsen.
Etter at eierskiftet er bekreftet, betaler kjøperen omregistreringsavgiften til Statens vegvesen. Beløpet avhenger av bilens vekt og alder — nyere og tyngre biler koster mer å omregistrere enn eldre og lettere biler. Biler over 30 år er unntatt avgiften, det samme gjelder enkelte overføringer i familien, som mellom ektefeller.
Er du helt ny i Norge, kan selve eierskiftet være det vanskeligste steget. Uten norsk fødselsnummer eller d-nummer og BankID kan du ikke bekrefte salgsmeldingen digitalt selv. Skal du kjøpe bil før du har fått dette på plass, må du undersøke løsningen med Statens vegvesen i forkant, siden en bil registrert i feil navn kan skape problemer med både forsikring og bøter senere.
Ha forsikring klar før du kjører
Du kan ikke lovlig kjøre en uforsikret bil, ikke engang den korte turen hjem fra selgeren. Ordne minst en ansvarsforsikring (lovpålagt minimumsdekning) før du henter bilen, og sett gjerne starttidspunktet til akkurat når du overtar den. Vil du ha bedre dekning ved for eksempel tyveri eller egne skader, kan du velge delkasko eller kasko i tillegg. Kjører du uten gyldig forsikring, risikerer du både bot og selv å måtte dekke skader du forårsaker.
Løpende kostnader ved å eie bil
Å eie bil koster mer enn selve kjøpesummen. Trafikkforsikringsavgiften er en statlig avgift som beregnes per dag og betales sammen med forsikringspremien — den erstattet den gamle årsavgiften. I tillegg kommer bompenger mange steder i Norge, særlig i og rundt de større byene; disse betales automatisk via en AutoPASS-brikke eller registreringsnummeret ditt. Legg også inn drivstoff eller strøm i budsjettet.
Kjører du om vinteren, trenger du trolig piggdekk eller gode vinterdekk. Piggdekk er som hovedregel tillatt fra 1. november til søndagen etter påske i det meste av landet, og noe lenger i Nordland, Troms og Finnmark. Bruker du piggdekk utenfor sesongen uten at føret krever det, risikerer du gebyr. Sett opp et realistisk budsjett for alle disse utgiftene — vår guide til personlig økonomi i Norge kan hjelpe deg i gang.
Å forstå norske systemer for kjøp, eierskifte og forbrukerrettigheter er nyttig i hverdagen, og henger sammen med mye av det du trenger å vite som ny i Norge. Vil du øve på praktisk samfunnskunnskap på egen hånd? Prøv SamfunnPrep gratis.
