Du kan endre juridisk kjønn i Norge ved å søke Skatteetaten selv. For alle over 6 år krever loven ingen diagnose, ingen hormoner og ingen operasjon. Vilkåret er at du er registrert bosatt i Norge. Du får et nytt fødselsnummer, og noen papirer må du oppdatere selv.
Hva loven krever for å endre juridisk kjønn
Juridisk kjønn er «det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret». Det står i § 1 i lov om endring av juridisk kjønn (LOV-2016-06-17-46), som trådte i kraft 1. juli 2016.
Loven stiller ingen medisinske krav for personer over 6 år. Du trenger ingen diagnose, ingen hormonbehandling, ingen kirurgi og ingen sterilisering. Du søker ut fra din egen opplevelse av kjønn. Før 2016 var sterilisering et vilkår — en viktig del av skeives rettigheter og historie i Norge.
Norge har bare to juridiske kjønn. Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skriver at ingen annen kategori kan registreres.
Må jeg være norsk statsborger for å endre juridisk kjønn?
Nei. Loven § 2 gir «personer som er bosatt i Norge» rett til å endre juridisk kjønn. Skatteetaten skriver: «Du må være norsk statsborger eller registrert som bosatt i Norge …» Det kreves ingen bestemt oppholdstillatelse og ingen språkkunnskaper, men du må være registrert bosatt.
«Bosatt i Norge» er et registerbegrep. Folkeregisterloven § 4-1 sier at den som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, registreres som bosatt. Da har du et fødselsnummer på 11 siffer. § 2-2 sier at «for andre personer kan det tildeles et d-nummer».
Av dette følger at et d-nummer ikke oppfyller vilkåret i § 2. Ingen kilde sier det ordrett, men det følger av lovtekstene, og politiet bruker samme skille for nasjonalt ID-kort: «D-nummer med 11 siffer oppfyller ikke kravet.» Har du bare d-nummer, spør Skatteetaten direkte før du sender inn noe. Les også om forskjellen på fødselsnummer og d-nummer.
- Kan søke: du som er registrert bosatt i Norge med fødselsnummer, uansett statsborgerskap
- Kan søke: norske statsborgere i utlandet med fødselsnummer, jf. egen forskrift som gjelder fra 2017
- Oppfyller ikke vilkåret: du som bare har d-nummer, altså ikke er registrert bosatt
Slik søker du hos Skatteetaten, steg for steg
Det finnes ingen digital søknadsknapp. Skjemaet må bestilles, og det kommer i posten.
- Be om skjemaet via Skatteetatens kontaktskjema «Skriv til oss», eller send brev til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo. Oppgi fullt navn og fødselsnummer.
- Skatteetaten sender skjemaet til din folkeregistrerte adresse.
- Fyll ut søknadsskjemaet og send det inn.
- Du får en svarslipp tilbake og bekrefter søknaden ved å sende den inn. Det er ingen frist for dette.
- Etter bekreftelsen får du brev med det nye fødselsnummeret.
Skatteetaten publiserer ingen saksbehandlingstid. Helsenorge oppgir 2 til 3 uker fra bekreftelsen til brevet kommer, mens pasientorganisasjonen HBRS oppgir 4 til 6 uker. Skatteetaten oppgir heller ingen pris for selve endringen; det er dokumentene etterpå som koster. Navneendring er en egen sak, hjemlet i navneloven.
Aldersgrenser: 16 år, 6–16 år og under 6 år
Aldersreglene står i § 4.
| Alder | Hvem søker | Hvem avgjør |
|---|---|---|
| 16 år og eldre | Søkeren selv | Skattekontoret |
| 6–16 år, alle med foreldreansvar er med | Barnet og foreldrene | Skattekontoret |
| 6–16 år, bare én med foreldreansvar er med | Barnet og én forelder | Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus |
| Under 6 år | De som har foreldreansvar | Skattekontoret |
Har foreldrene felles foreldreansvar, men bare én søker sammen med barnet, kan kjønnet likevel endres dersom det er til barnets beste (§ 4 andre ledd). For barn under 6 år er det et vilkår at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling, dokumentert av helsepersonell (§ 4 tredje ledd).
Skattekontorets vedtak kan påklages til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Der statsforvalteren avgjør saken selv, går klagen til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Dette står i § 5, endret 1. juli 2025.
Du får nytt fødselsnummer — dette slutter å virke
Fødselsnummeret endres når det juridiske kjønnet endres. Grunnen er at det tredje siste sifferet koder kjønn: kvinner har like tall og menn ulike tall som siste individsiffer. De fem siste sifrene kalles personnummeret. Hjemmelen er folkeregisterloven § 2-2. Gammelt og nytt nummer kobles sammen i registeret.
Den gamle profilen din i ID-porten stenges automatisk. Har du BankID, må du be banken skrive ut en ny. Bruker du Commfides eller Buypass, kontakter du dem. Se hvordan du skaffer ny BankID og digital ID.
| Oppdateres automatisk | Må du ordne selv |
|---|---|
| Nav (arbeids- og velferdsetaten) | Bank og bankkort |
| Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) | BankID og annen eID |
| UDI (Utlendingsdirektoratet) | Forsikring |
| Sykehus og politiet | Arbeidsgiverens registre |
| ID-porten (gammel profil stenges) | Medlemsregistre og noen studiesteder |
Flere praktiske steg står i sjekklisten for de første ukene i Norge på SamfunnPrep.
Universitetet i Oslo skriver at du ikke kan «få eit anna namn på karakterutskrifter, vitnemål eller tilgangskort», men at alle som «har endra fødselsnummer i Folkeregisteret blir automatisk oppdaterte i studentsystemet …». Nummeret oppdateres altså automatisk, mens det gamle navnet blir stående. Andre læresteder kan ha ulik praksis.
Pass, ID-kort og førerkort: hva det koster i 2026
Selve registerendringen har ingen publisert pris, men ID-papirene må skrives ut på nytt.
| Dokument | Pris i 2026 | Gjelder fra |
|---|---|---|
| Pass fra 16 år | 840 kroner | 1. januar 2026 |
| Nasjonalt ID-kort fra 10 år | 840 kroner | 1. januar 2026 |
| Pass og ID-kort samtidig, fra 16 år | 1 340 kroner | 1. januar 2026 |
| Førerkort på trafikkstasjon | 270 kroner | 1. februar 2026 |
| Nytt bilde på trafikkstasjon | 100 kroner | 1. februar 2026 |
Har du også byttet navn, må du møte på en trafikkstasjon hos Statens vegvesen og ta nytt bilde. Du kan ikke bestille på nett. Politiet skriver ut pass og nasjonalt ID-kort — se hvordan du søker om nytt pass og nasjonalt ID-kort.
For tredjelandsborgere er situasjonen annerledes. Norsk pass krever norsk statsborgerskap, og nasjonalt ID-kort til utenlandske borgere tilbys foreløpig bare borgere fra EØS- eller EFTA-land med norsk fødselsnummer: «Etter hvert vil tjenesten også tilbys tredjelandsborgere, men det er ikke avklart når dette skjer», skriver politiet. Du kan derfor stå uten noe norsk ID-dokument som viser det nye kjønnet, mens hjemlandets pass beholder den gamle kjønnsmarkøren.
Behandling er en annen sak enn papirene
Endring av juridisk kjønn er en registersak, ikke en helsesak. Den gir ikke i seg selv rett til hormoner eller kirurgi.
Kjønnsbekreftende behandling går en egen vei, beskrevet i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje «Kjønnsinkongruens». Du snakker med fastlegen, som kan henvise til et regionalt senter for kjønnsinkongruens i din helseregion. Noen henvises videre til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens ved Oslo universitetssykehus.
Innkalling til mammografiscreening og livmorhalsscreening sendes bare til dem som er registrert som juridisk kvinne.
Hvis du blir diskriminert
Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er vernede diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Vernet dekker også «eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige» forhold, og den som diskrimineres på grunn av tilknytning til en annen person.
- Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir gratis juridisk veiledning. Du kan være anonym, og de bestiller tolk ved behov. Telefon 40 02 33 50.
- Diskrimineringsnemnda avgjør saker om diskriminering og trakassering. Det er gratis, du trenger ikke advokat, og alt kan gjøres digitalt. Nemnda kan avvise saker som er eldre enn tre år.
Rettigheter og likestilling er blant temaene du møter på samfunnskunnskapsprøven. På SamfunnPrep kan du øve gratis på disse temaene mens du ordner papirene.
