Trenger du hjelp fra flere steder samtidig over lengre tid, har du rett til individuell plan og koordinator. Planen samler alt i ett dokument. Koordinatoren er én navngitt person som følger deg opp. Det finnes ingen egenandel, men du må som regel be om det selv.
Individuell plan og koordinator: tre rettigheter i loven
Norsk lov gir deg tre rettigheter til koordinering: individuell plan, koordinator og barnekoordinator. Alle tre står i pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl), og ingen av dem krever en diagnose.
Likevel er det få som har dem. Per 31. desember 2023 fikk 213 172 personer helsetjenester i hjemmet og/eller praktisk bistand fra kommunen. Av disse hadde 6 % en virksom individuell plan. 13 % hadde koordinator eller barnekoordinator. Dette er 2023-tall fra Helsedirektoratet (statens fagetat for helse), publisert i desember 2024. Direktoratet mener selv at det er underregistrering i begge tallene.
Disse rettighetene handler om koordinering. De kommer i tillegg til de generelle rettighetene for funksjonshemmede i Norge.
| Rettighet | Hvem har rett | Paragraf | I kraft |
|---|---|---|---|
| Individuell plan | Du som trenger langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester | pbrl § 2-5 | 1. juli 2001 |
| Koordinator | Du som trenger komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester | pbrl § 2-5 b | 1. august 2022 |
| Barnekoordinator | Familien som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne | pbrl § 2-5 c | 1. august 2022 |
Kommunens plikt til å tilby koordinator er eldre enn rettigheten din: den har stått i helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 7-2 siden 1. januar 2012. Det som kom 1. august 2022, var retten til å kreve det.
Hva er en individuell plan — og hva den ikke er
En individuell plan er ett skriftlig dokument som viser hvilke tjenester du får, hvem som har ansvaret, og hva målet er. Planen gir deg ikke automatisk flere tjenester, men tjenester som henger sammen.
Forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester, i kraft 1. august 2022, sier hva planen minst skal inneholde:
- dine mål, ressurser og behov
- hvem som deltar i arbeidet med planen
- hvem som har ansvar for koordinering og framdrift
- hvilke tjenester du får, hvor mye, og hvem som har ansvaret
- om du har fått tilbud om koordinator, barnekoordinator eller kontaktlege
- hvor lenge planen gjelder, når den skal oppdateres, og ditt samtykke
Det skal bare lages én individuell plan for hver person. Den samme planen gjelder på tvers av helsetjenesten, NAV (arbeids- og velferdsetaten) og barnevernet. Den tjenesten som starter planarbeidet, skal kontakte barnehage, skole, krisesenter og introduksjonsprogrammet hvis du bruker dem. Deltar du i introduksjonsprogram, skal kommunen delta i planarbeidet ditt.
Planen skal ta hensyn til din kulturelle og språklige bakgrunn (forskriften § 9). Derfor kan du be om tolk i møtene. Planen lages aldri uten at du samtykker, og du kan trekke samtykket tilbake når som helst.
Koordinator: én person å ringe — også hvis du sier nei til planen
Du kan få koordinator selv om du takker nei til individuell plan. Det står ordrett i forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator §§ 16 og 17: tilbudet gjelder «uavhengig av om pasienten eller brukeren ønsker individuell plan».
Koordinatoren er en navngitt person i kommunen. Personen følger deg opp og holder tjenestene i kontakt. Du kan si hvem du ønsker, og kommunen bør legge vekt på ønsket ditt.
Sykehuset har sin egen koordinator, som skal være helsepersonell. Du kan ha koordinator i kommunen og på sykehuset samtidig. Les mer om når du får henvisning til sykehus eller spesialist.
Barnekoordinator: for familier som har eller venter et sykt barn
Barnekoordinator er en rettighet for hele familien, ikke bare for barnet. Tre vilkår må være oppfylt:
- familien har barn under 18 år, eller venter barn
- barnet har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne
- barnet vil trenge langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester
Barnet trenger ingen diagnose. Helsedirektoratet skriver at kravet om alvorlighet ikke skal tolkes strengt, og at familiens egen opplevelse teller med. Retten kan gjelde allerede i svangerskapet. Kommunens plikt varer til barnet fyller 18 år, men kommunen kan velge å fortsette.
Bare kommunen har plikt til å tilby barnekoordinator; sykehuset har den ikke. Kommunen oppnevner heller ikke to koordinatorer til samme familie — du får barnekoordinator eller vanlig koordinator. Merk forskjellen fra pleiepenger når barnet er alvorlig sykt, der NAV stiller strenge krav til sykdommen.
Hvem har rett — og hva betyr «langvarig og koordinert»?
Du kan ha rett hvis du trenger to eller flere helse- og omsorgstjenester over en viss tid. Helsedirektoratet forklarer at «langvarig» betyr at behovet antas å vare en stund, uten at det må være varig. «Koordinert» betyr to eller flere tjenester. Retten gjelder uavhengig av alder, diagnose og funksjon.
Eksempler på hvem som kan ha rett:
- du som har fastlege, fysioterapi og hjemmesykepleie samtidig
- barnet ditt som har barnehage, habilitering og oppfølging fra NAV
- du som har BPA — brukerstyrt personlig assistanse og i tillegg behandling på sykehus
Individuell plan finnes også utenfor helsetjenesten. Sosialtjenesteloven § 28 gir samme rett når du trenger langvarige og koordinerte tjenester fra NAV. Deltar du i kvalifiseringsprogram, har du rett til individuell plan uten noen ekstra vurdering (§ 33).
Slik ber du kommunen om individuell plan og koordinator
Send forespørselen til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen din. Hver kommune skal ha en slik enhet (hol § 7-3), og den har ansvar for planarbeidet og for å oppnevne koordinator og barnekoordinator.
Du kan be muntlig eller skriftlig. Skriv likevel, så det finnes dokumentasjon. Bruk gjerne denne teksten:
Hei. Jeg heter [navn], er født [dato] og bor i [kommune]. Jeg får hjelp fra flere steder samtidig: [fastlege, fysioterapi, hjemmesykepleie, NAV, sykehus]. Jeg trenger trolig hjelp over lang tid. Jeg ber om individuell plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 og koordinator etter § 2-5 b. [For familier: barnekoordinator etter § 2-5 c.] Jeg ber om skriftlig svar. Sier dere nei, ber jeg om skriftlig begrunnelse og informasjon om hvordan jeg klager. Jeg trenger tolk på [språk] i møtene. Vennlig hilsen [navn], [telefon], [e-post]
Helsepersonell har en egen plikt: etter helsepersonelloven § 38 a skal de melde fra om behov for individuell plan og koordinator. Du kan be fastlegen eller sykehusavdelingen melde fra for deg.
Hva koster individuell plan og koordinator?
Det finnes ingen egenandel for individuell plan, koordinator eller barnekoordinator. Kommunen kan bare kreve egenandel for opphold i institusjon, for praktisk bistand og opplæring og for kommunal legehjelp og fysikalsk behandling. Koordinering står ikke på listen.
Kommunen sier nei — hva gjør du da?
Et avslag skal være skriftlig, nettopp fordi du kan klage på det. Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men Helsedirektoratet krever likevel skriftlighet. For barnekoordinator skal kommunen også begrunne avslaget og opplyse om klageadgang.
Slik klager du:
- Skriv klagen. Den skal være skriftlig og undertegnet.
- Send den til kommunen eller helseforetaket som tok avgjørelsen.
- Hold fristen: fire uker fra du fikk nok kunnskap til å klage.
- Statsforvalteren (statens representant i fylket) behandler klagen.
Pasient- og brukerombudet i fylket ditt gir informasjon, råd og veiledning. Du kan henvende deg muntlig eller skriftlig, og du har rett til å være anonym. Se også dine pasientrettigheter og klageveiene i helsetjenesten.
Loven har en midlertidig hjemmel (pbrl § 2-5 d) som lar departementet innskrenke disse rettighetene ved forskrift hvis svært mange fordrevne fra Ukraina kommer. Hjemmelen gjelder fram til 1. juli 2028, og ingen slik forskrift er gitt per 29. juli 2026.
Reglene om helsetjenester, NAV og kommunen er pensum til samfunnskunnskapsprøven. SamfunnPrep har øvingsoppgaver om disse temaene. Prøv SamfunnPrep gratis.
