Grunnbeløpet (G) er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Dette tallet er måleenheten NAV bruker i vedtak om sykepenger, dagpenger, uføretrygd og pensjon. Det justeres én gang i året, med virkning fra 1. mai.
Hva er grunnbeløpet (G)?
Grunnbeløpet er et kronebeløp i folketrygden som satser og grenser regnes ut fra. I stedet for å skrive et fast kronebeløp i loven, skriver lovgiver «seks ganger grunnbeløpet» eller «0,5 G». Da følger satsene lønnsutviklingen automatisk, uten at loven må endres hvert år.
Dette er grunnen til at brev fra NAV (arbeids- og velferdsetaten) ofte oppgir en grense i G og ikke i kroner. Du må selv regne om. Se også oversikten over NAV-ytelser for innvandrere hvis du er ny i systemet.
Etter folketrygdloven § 1-4 fastsettes grunnbeløpet av Kongen. Det reguleres én gang i året med virkning fra 1. mai, ut fra forventet lønnsvekst. Avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst de to foregående årene rettes opp i den nye satsen.
Grunnbeløpet omregnet til kroner
Multipliser andelen med 136 549 kroner. Denne tabellen gjelder fra 1. mai 2026:
| Andel av G | Kroner | Brukes til |
|---|---|---|
| 0,5 G | 68 275 | Nedre inntektsgrense for sykepenger fra NAV |
| 1 G | 136 549 | Selve grunnbeløpet |
| 1,5 G | 204 824 | Inntektskrav for dagpenger, siste 12 måneder |
| 2 G | 273 098 | Grense for hvor lenge du får dagpenger |
| 3 G | 409 647 | Inntektskrav for dagpenger, siste 36 måneder |
| 6 G | 819 294 | Tak for sykepenger og dagpenger |
NAV runder av til nærmeste hele krone. 0,5 G er egentlig 68 274,50 kroner, og 1,5 G er 204 823,50 kroner.
Hvorfor endres grunnbeløpet 1. mai hvert år?
Fordi G skal følge lønnsveksten i samfunnet. Nytt grunnbeløp avtales i trygdeoppgjøret om våren. Oppgjøret for 2026 ble formelt godkjent 22. mai 2026.
Økningen i 2026 var 6 389 kroner, eller 4,91 prosent, fra 130 160 kroner per 1. mai 2025 til 136 549 kroner.
Her er fellen: selv om ny G gjelder fra 1. mai, kommer ikke pengene med det samme. For de fleste ytelsene kom etterbetalingen sammen med den vanlige utbetalingen 19. juni 2026. For dagpenger og arbeidsavklaringspenger kom den i begynnelsen av juni. Får du et vedtak i mai med gamle tall, er det som regel ikke en feil.
Uføretrygd og alderspensjon under opptjening økte med 4,91 prosent. Alderspensjon under utbetaling økte med 4,69 prosent.
1 G eller gjennomsnittlig G? Dette forvirrer folk i vedtaket
Det finnes to G-tall for hvert år, og de brukes til ulike ting. Dette er den vanligste misforståelsen når folk leser vedtaket sitt.
- 1 G på et tidspunkt: 136 549 kroner per 1. mai 2026. Brukes til satser og grenser i ytelser, som 6 G-taket og 0,5 G-grensen.
- Gjennomsnittlig G for 2026: 134 419 kroner. Brukes til pensjonsopptjening.
Etter folketrygdloven § 20-7 legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din inn i pensjonsbeholdningen hvert år, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Loven sier uttrykkelig at det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som gjelder.
For 2026 blir taket for pensjonsopptjening derfor 7,1 × 134 419 = 954 375 kroner. Regner du med 136 549 kroner i stedet, får du 969 498 kroner. Det er over 15 000 kroner for høyt. Inntekt mellom disse to tallene gir deg ingen ekstra pensjon.
Hva skjer hvis du tjener mer enn 6 G?
Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. Det står direkte i folketrygdloven § 8-10. Fra 1. mai 2026 er 6 G lik 819 294 kroner i året.
Tjener du 900 000 kroner, blir sykepengene regnet ut fra 819 294 kroner. De siste 80 706 kronene av lønnen din dekkes ikke av folketrygden.
Mange arbeidsgivere dekker likevel full lønn over 6 G gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale. Dette er frivillig. Folketrygdloven pålegger ingen arbeidsgiver å gjøre det. Sjekk arbeidsavtalen din før du blir syk, ikke etter. Reglene for sykepenger, egenmelding og sykmelding forklarer resten av ordningen.
At G steg i 2026 hjalp høytlønte litt: 6 G var 780 960 kroner i 2025, så taket flyttet seg opp 38 334 kroner.
Samme 6 G-tak gjelder dagpenger etter oppsigelse. Inntekt over 819 294 kroner regnes ikke med i dagpengegrunnlaget.
0,5 G: den nedre grensen mange overser
For å få sykepenger fra NAV må sykepengegrunnlaget være minst 50 prosent av grunnbeløpet, altså 68 275 kroner i året fra 1. mai 2026. Kravet står i folketrygdloven § 8-3.
Men loven har et viktig unntak: inntektsgrensen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden. Det betyr at du med lav inntekt kan ha rett til sykepenger fra arbeidsgiveren de første 16 dagene, men ikke fra NAV fra dag 17. Mange oppdager dette først når betalingen stopper.
Hvor du ellers møter G
Grunnbeløpet dukker opp langt utenfor NAV. Noen konkrete eksempler med tall fra 1. mai 2026:
- Dagpenger: du må ha tjent 1,5 G (204 824 kroner) siste 12 måneder, eller 3 G (409 647 kroner) siste 36 måneder.
- Lengden på dagpenger: har du tjent minst 2 G (273 098 kroner), kan du få dagpenger i inntil 104 uker. Under 2 G er grensen 52 uker.
- Uføretrygd: minste inntekt før uførhet settes til 3,5 G (477 922 kroner) for alle fra 1. juli 2026.
- Skatt: skattefri rentefordel på lån fra arbeidsgiver har en grense på 3/5 G, altså 81 929 kroner.
- Ferie for ansatte over 60 år: ekstra feriepenger beregnes av inntekt opp til 6 G.
En viktig endring i 2026: fribeløpet i uføretrygden øker fra 0,4 G til 1 G, altså fra 54 620 til 136 549 kroner, for deg som har hatt uføretrygd i to år eller mer. Regelen trer i kraft 1. oktober 2026, men gjelder tilbake fra 1. januar 2026. Les mer om økt fribeløp i uføretrygden.
Når du regner på botid, inntektskrav og frister, finner du kalkulatorene i verktøykassen til SamfunnPrep.
Mange av disse reglene er pensum til samfunnskunnskapsprøven — øv gratis på SamfunnPrep.
