Helse

Fastlegen er vanligvis første kontakt ved fysiske og psykiske plager. Legen kan undersøke, behandle og ved behov henvise videre til spesialist.

Når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente, ringer du legevakt på 116 117. Ved fare for liv ringer du 113.

Legevakten kan vurdere behovet når du ringer. Skillet handler om hvor mye det haster og hvilken hjelp du trenger; en akutt situasjon skal ikke vente på en vanlig time eller henvisning.

Du har rett til informasjon du forstår og til å medvirke i valg om egen helsehjelp. Si fra ved timebestilling hvis du trenger tolk; helsetjenesten skal bestille kvalifisert tolk når det er nødvendig.

Barn skal ikke brukes som tolk. Helsepersonell har taushetsplikt om helse og personlige forhold.

Opplysninger kan likevel deles med ditt samtykke eller når loven gir rett eller plikt til det. Taushetsplikt betyr derfor beskyttelse, men ikke et løfte om at informasjon aldri kan deles.

Du har som hovedregel rett til innsyn i egen pasientjournal, som dokumenterer helsehjelpen. Ikke alle journaler vises på Helsenorge. Hvis du mener opplysninger er feil, kan du be behandlingsstedet vurdere retting; du redigerer ikke journalen selv. Innsyn, taushetsplikt og retting er dermed forskjellige pasientrettigheter.

Voksne betaler ofte en egenandel for offentlige helsetjenester, mens innleggelse på sykehus er gratis. Godkjente egenandeler teller mot frikortets årlige beløpsgrense.

Med frikort slipper du disse egenandelene resten av kalenderåret, men andre pasientbetalinger kan fortsatt komme. Privat behandling uten offentlig avtale følger andre betalingsvilkår.

Fra 1. august 2026 er alle under 18 år fritatt for egenandeler i frikortordningen. Spør derfor hvilken type betaling som kreves, ikke bare om behandleren bruker ordet «gratis».

Helsestasjon for barn 0–5 år er et gratis tilbud med undersøkelser, vaksinasjon og veiledning til foreldre. Du kan ta opp spørsmål om søvn, mat, utvikling og samspill, også mellom faste avtaler.

Når barnet begynner på skolen, fortsetter forebyggende oppfølging gjennom skolehelsetjenesten. Der kan elever få råd om fysisk og psykisk helse og ta opp vanskelige spørsmål. Helsestasjonen for barn 0–5 år og skolehelsetjenesten har derfor beslektede oppgaver, men retter seg mot ulike alderstrinn.

Psykisk helse handler om tanker, følelser og hvordan vi fungerer i hverdagen. Fastlegen kan hjelpe med psykiske plager, og mange kommuner har tilbud med lav terskel for kontakt.

Å flytte til et nytt land kan samtidig gi håp og belastninger: savn, usikkerhet eller tap av nettverk kan påvirke søvn og overskudd. Fysisk og psykisk helse påvirker hverandre. Hverdagsrutiner og kontakt med andre kan støtte trivsel, men helseproblemer er ikke et bevis på manglende viljestyrke. Ved vedvarende plager kan du be om helsehjelp.

Helsehjelp er dermed både behandling av sykdom og støtte som forebygger eller oppdager vansker tidlig.

Familieplanlegging handler om å kunne ta informerte valg om graviditet. Fastlege, jordmor eller helsesykepleier kan gi råd om prevensjon. Prevensjonsmetoder virker forskjellig; kondom kan også beskytte mot seksuelt overførbare infeksjoner. Be om råd som passer din situasjon.

Den gravide bestemmer selv om abort gjennom de første 18 svangerskapsukene, til og med 17 uker og 6 dager. Etter dette må en abortnemnd behandle søknaden. Du kan kontakte et sykehus med gynekologisk avdeling direkte uten fastlegehenvisning. Ingen kan tvinge deg til abort.

Seksuell orientering beskriver hvem en person blir tiltrukket av; kjønnsidentitet handler om personens opplevelse av eget kjønn. Dette er ulike sider av identitet. Respekt for andres identitet, grenser og samtykke gjelder også når erfaringer og livssyn er forskjellige.