Fra 15. september 2026 blir utnyttelse av utenlandske arbeidstakere en egen forbrytelse i Norge. En ny regel i utlendingsloven, § 108 a, straffer den som utnytter en utlending i en sårbar situasjon. Straffen er bot eller fengsel inntil 3 år.
Hva er den nye loven om utnyttelse av utenlandske arbeidstakere?
Den nye regelen heter utlendingsloven § 108 a. Den gjør det straffbart å utnytte en utlending sin sårbare situasjon på en utilbørlig måte. Loven ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2026 og sanksjonert som lov 12. juni 2026 nr. 32. Den trer i kraft 15. september 2026.
Regelen kom fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennom Prop. 80 L (2025–2026). Straffen er bot eller fengsel inntil 3 år. Ved grov overtredelse er straffen fengsel inntil 6 år.
Tre handlinger er straffbare etter første ledd. Det er å bruke arbeidskraften din, å stille et bosted til rådighet for deg, eller å formidle arbeid eller bosted til deg. Regelen rammer også den som bruker en utlending til tigging, og den som lager eller formidler falske erklæringer og dokumenter til bruk i en utlendingssak.
Hva er nytt fra 15. september 2026?
Det nye er at arbeidsgiveren og utleieren kan straffes, ikke bare mellommannen. Fram til nå gjaldt § 108 tredje ledd bokstav b. Den rammet bare formidling. Regjeringen skriver det slik: «Det er altså bare de rene formidlingstjenestene som i dag straffes.» Fra 15. september 2026 blir bokstav b opphevet, og § 108 a overtar.
| Hvem eller hva | Før 15.09.2026 | Fra 15.09.2026 |
|---|---|---|
| Mellommann som formidler arbeid eller bosted | Straffbart etter § 108 tredje ledd bokstav b | Straffbart etter § 108 a |
| Arbeidsgiver som utnytter arbeidskraften din utilbørlig | Ikke straffbart etter denne regelen | Straffbart etter § 108 a |
| Utleier som stiller bosted til rådighet | Ikke straffbart etter denne regelen | Straffbart etter § 108 a |
| Høyeste straff | Fengsel inntil 2 år | Fengsel inntil 3 år, og inntil 6 år ved grov overtredelse |
Merk én ting. Bare bokstav b blir opphevet. § 108 tredje ledd bokstav a gjelder fortsatt. Den rammer den som bruker arbeidskraften til en utlending uten nødvendig tillatelse.
Hvem beskytter § 108 a?
Loven verner utlendinger i fire situasjoner. Personen må være i en sårbar situasjon som blir utnyttet utilbørlig, og høre til én av disse gruppene:
- Du har midlertidig oppholdstillatelse og er avhengig av arbeidet eller bostedet for å beholde tillatelsen.
- Du er asylsøker.
- Du har ikke oppholdstillatelse eller nødvendig tillatelse til arbeid etter loven.
- Du er omfattet av lovens kapittel 13 (regler for EØS-borgere) og har ikke varig oppholdsrett etter §§ 115 eller 116.
Fellestrekket er avhengighet. Loven ser på at du kan ha lite valg, og at noen kan bruke dette mot deg.
Hva betyr «utilbørlig utnyttelse av en sårbar situasjon»?
Terskelen ligger lavere enn for menneskehandel. Det er hele poenget med regelen. Menneskehandel etter straffeloven § 257 krever tvang, vold, trusler eller misbruk av en sårbar situasjon med sikte på utnyttelse. Mange saker nådde aldri opp til den terskelen, og ble derfor ikke straffet.
§ 108 a rammer forhold under denne terskelen. Det holder at gjerningspersonen handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Grovt uaktsomt betyr at personen burde ha forstått det, selv om han ikke var sikker.
SamfunnPrep har en egen artikkel om faretegn på menneskehandel og grov arbeidsutnytting. Les den hvis du vil kjenne igjen tegnene tidlig.
Kan utleieren min straffes?
Ja. Fra 15. september 2026 er det straffbart å stille et bosted til rådighet når forholdet innebærer utilbørlig utnyttelse av din sårbare situasjon. Dette er helt nytt i norsk rett.
Regelen kan for eksempel treffe den som tar svært høy husleie for en dårlig seng, fordi han vet at du ikke har andre valg. Den kan også treffe den som binder bosted og arbeid sammen, slik at du mister begge hvis du sier ifra.
En skriftlig avtale gjør stillingen din sterkere. Se hva som gjelder for leiekontrakt og hva utleier kan kreve, og hva arbeidskontrakten må inneholde.
Når er overtredelsen grov?
Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 6 år. Loven sier at det «særlig» skal legges vekt på noen momenter. Dette er ikke en lukket liste, og domstolen ser på saken samlet.
- Om utnyttelsen har et systematisk eller organisert preg.
- Om den har gitt stor økonomisk fordel.
- Om den har pågått over lang tid.
- Om den framstår som særlig krenkende for den enkelte.
- Om den som er utnyttet, er under 18 år.
Hva kan du gjøre hvis du blir utnyttet?
Du kan tipse Arbeidstilsynet (den norske arbeidsmiljømyndigheten), og du kan velge å være anonym. Arbeidstilsynet skriver: «Arbeidstilsynet har taushetsplikt om hvem som tipser oss om mulig ulovlige forhold.»
Vær samtidig klar over to ting, slik at du kan ta et informert valg.
For det første gir et tips ingen garanti for en bestemt oppfølging. Arbeidstilsynet skriver: «Når du tipser eller varsler Arbeidstilsynet, har du formelt sett ikke krav på én bestemt oppfølging.»
For det andre endrer ikke § 108 a reglene om din egen oppholdstillatelse. Å arbeide uten nødvendig tillatelse er straffbart etter utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a, og kan gi grunnlag for utvisning etter § 66 første ledd bokstav a. § 108 a straffer den som utnytter deg. Den gir deg ikke fritak fra andre regler.
Egne rettigheter som fritak fra straff og refleksjonsperiode gjelder i menneskehandelsporet etter straffeloven § 257, ikke etter § 108 a. Er du i tvil om din egen situasjon, bør du få individuell juridisk rådgivning. Se om du har rett til fri rettshjelp hvis du trenger juridisk hjelp.
Ved overhengende fare for liv og helse bør du kontakte politiet. I Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Bodø, Tønsberg og Alta finnes a-krimsentre, der Arbeidstilsynet, NAV (den norske arbeids- og velferdsetaten), politiet og Skatteetaten sitter sammen. Merk at dette er kontrollsentre, ikke en hjelpetelefon for ofre.
Penger du kan ha krav på
§ 108 a gir deg ingen automatisk rett til erstatning eller etterbetaling. To andre regler kan likevel hjelpe deg.
Lønnstyveri er straffbart etter straffeloven § 395. Den som med forsett om uberettiget vinning misligholder plikten til å betale lønn, feriepenger eller annen godtgjøring, kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Solidaransvar gjelder bare i bransjer med allmenngjorte tariffavtaler. Da kan du kreve lønn, overtidsgodtgjøring og feriepenger av en oppdragsgiver, uten å kreve din egen arbeidsgiver først. Kravet må være skriftlig og settes fram innen tre måneder. Oppdragsgiver har tre uker på å betale. Beløpet er begrenset til den allmenngjorte minstelønnen. Sjekk allmenngjort minstelønn i din bransje.
I sektorer uten lovfestet minstelønn er manglende lønn en privatrettslig sak. Arbeidstilsynet «har ingen myndighet overfor virksomheter i slike saker».
Rettigheter i arbeidslivet er pensum til samfunnskunnskapsprøven. Øv gratis på SamfunnPrep.
