Skilsmisse i Norge krever vanligvis ett år separasjon. Ved vold eller tvang kan du kreve skilsmisse direkte. Har dere barn, står barnets beste, foreldreansvar, samvær og mekling sentralt.
Separasjon og skilsmisse: slik fungerer prosessen i Norge
I Norge kan en ektefelle kreve separasjon selv om den andre ikke ønsker det. Søknaden sendes til Statsforvalteren, som behandler separasjon og skilsmisse. Det er gratis å søke, og du trenger vanligvis ikke advokat for selve søknaden.
Hovedregelen er enkel: Hvis dere fortsatt bor sammen, eller har bodd fra hverandre i mindre enn to år, må dere først søke om separasjon. Etter at separasjonsbevillingen er gitt, må dere normalt være separert i ett år før én eller begge kan søke om skilsmissebevilling.
Separasjon betyr at samlivet er brutt. Dere er fortsatt formelt gift i separasjonstiden, men dere lever juridisk atskilt. Mange flytter fra hverandre. Noen må bo i samme bolig en periode av praktiske eller økonomiske grunner. Det viktige er at samlivet faktisk er opphørt.
Etter separasjonsåret kommer ikke skilsmissen automatisk. Dere må selv søke om skilsmisse. Statsforvalteren opplyser også at ektefeller som har bodd fra hverandre i minst to år uten formell separasjon, kan søke skilsmisse etter samlivsbrudd.
Tallene viser at skilsmisse er vanlig, men langt fra det vanligste utfallet av et ekteskap. SSB meldte i mai 2026 at det ble inngått 21 574 ekteskap i 2025, mens 8 583 par skilte seg og 9 772 par tok ut separasjon. For regler før brudd kan du også lese om ekteskap og samboerskap i Norge.
Unntak: direkte skilsmisse ved vold eller tvang
Noen skal ikke måtte vente ett år. Etter ekteskapsloven § 23 kan en ektefelle kreve skilsmisse uten forutgående separasjon dersom den andre ektefellen med forsett har forsøkt å drepe, utsatt ektefellen eller barna for alvorlig mishandling, eller opptrådt på en måte som skaper alvorlig frykt for slik atferd. Direkte skilsmisse kan også kreves dersom man ble tvunget til å inngå ekteskapet.
Det betyr at svaret for en person som «Lene», som er utsatt for vold i ekteskapet, er: Nei, hun må ikke vente ett år bare fordi hovedregelen er separasjon først. Hun kan søke direkte skilsmisse hvis vilkårene er oppfylt.
Dette er ikke en straffesak i seg selv, men en familierettslig sikkerhetsventil. Vold, trusler og tvang kan også være straffbare forhold. Ved akutt fare skal du ringe 112. Ved behov for råd kan du kontakte politiet på 02800, krisesenter, fastlege, familievernkontor eller advokat. Mange kan ha rett til fri rettshjelp i saker om vold, tvang eller alvorlig kontroll.
I saker med barn er det viktig å skille mellom hjelp og skyld. Foreldre kan be om støtte uten at det betyr at de «mister barna». Dersom du er redd for hva offentlige tjenester gjør, kan denne guiden om barnevernet og hjelp i sårbare situasjoner være nyttig.
Barn og skilsmisse: omsorg, bosted og samvær
Når foreldre går fra hverandre, er utgangspunktet ikke at én forelder «vinner» barnet. Barneloven bygger på barnets beste. Begge foreldre har ansvar for at barnet får omsorg, trygghet og kontakt med viktige personer i livet sitt.
SSB skrev i 2025 at det ved inngangen til 2025 var 445 000 barnefamilier der barna bodde med begge foreldrene sine. Det var 70,8 prosent av alle barnefamilier. Tallet beskriver familier, ikke alle enkeltbarn, men det viser at de fleste barn i Norge bor med begge foreldre før et eventuelt brudd.
Etter skilsmisse eller samlivsbrudd kan foreldrene avtale hvor barnet skal bo fast. Barnet kan bo fast hos én forelder, eller foreldrene kan avtale delt fast bosted. Fast bosted handler om den daglige rammen for barnet. Det er ikke det samme som foreldreansvar.
Barn har rett til samvær med begge foreldre, selv om foreldrene bor hver for seg. Samvær kan være mye eller lite, overnatting eller dagssamvær, og må tilpasses alder, avstand, trygghet og barnets behov. Dersom det er vold, rus, alvorlig konflikt eller fare, kan samvær måtte begrenses, følges opp eller stanses. Barnets beste er avgjørende.
Barn skal også få si sin mening i saker som gjelder dem. Hvor mye barnets mening vektlegges, avhenger av alder og modenhet. Les mer om barnets rettigheter og selvbestemmelse.
Felles foreldreansvar etter bruddet
Foreldreansvar betyr rett og plikt til å ta avgjørelser om barnets personlige forhold. Det kan gjelde navn, pass, flytting til utlandet, skolevalg og noen former for helsehjelp. Foreldreansvar er ikke det samme som hvem barnet bor hos til daglig.
Foreldre som har felles foreldreansvar, mister det ikke automatisk ved separasjon eller skilsmisse. Foreldrene kan derfor ha felles foreldreansvar selv om barnet bor fast hos én av dem. Dette er viktig for mange innvandrere å vite, fordi ord som «omsorg», «bosted», «samvær» og «foreldreansvar» ofte blandes sammen i dagligtale.
For barn født etter 1. januar 2020 er hovedregelen at foreldrene får felles foreldreansvar, også når de ikke bor sammen ved fødselen. Det finnes muligheter til å melde fra eller få spørsmålet avgjort, men det skjer ikke automatisk bare fordi foreldrene senere går fra hverandre.
Hvis foreldrene ikke blir enige om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, kan saken bringes inn for domstolen. Retten skal avgjøre saken etter barnets beste. I alvorlige situasjoner, for eksempel vold eller alvorlig omsorgssvikt, kan retten gi én forelder foreldreansvaret alene.
Mekling og praktisk hjelp ved brudd
Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling ved samlivsbrudd, separasjon og foreldretvister. Meklingen skjer vanligvis ved familievernkontoret og er gratis. Bufdir skriver at målet er å hjelpe foreldrene med en foreldresamarbeidsavtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
Dere må møte til én obligatorisk meklingstime. Etter første time får dere meklingsattest. Attesten er gyldig i seks måneder og er nødvendig for ektefeller som skal søke separasjon, og for foreldre som vil bringe sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær inn for domstolen.
Mekling betyr ikke at du må bli enig i alt, og det betyr ikke at du må sitte i samme rom som en voldelig eller truende partner. Bufdir opplyser at det i saker med vold kan søkes om separat mekling. Ta kontakt med familievernkontoret tidlig og si tydelig fra hvis det er utrygt å møte sammen.
Familievernet kan også tilby rådgivning, foreldresamtaler og hjelp til samarbeid etter bruddet. Les mer i guiden om familievernkontoret og mekling.
Økonomi etter brudd: deling, bidrag og NAV
Ved skilsmisse må ektefeller gjennomføre et økonomisk oppgjør, ofte kalt skifte. Hovedregelen ved felleseie er likedeling av verdier som er skapt under ekteskapet, men det finnes viktige unntak, blant annet særeie og skjevdeling. Har du store verdier, gjeld, bolig eller konflikt, kan juridisk rådgivning være klokt.
Samboere har ikke samme lovpålagte likedeling som ektefeller. Ved samboerbrudd beholder hver som hovedregel sine egne eiendeler og sin egen gjeld, med mindre avtale, sameie eller andre regler gir et annet resultat.
Barnebidrag er barnets rett. Foreldrene kan lage en privat skriftlig avtale. Hvis dere ikke blir enige, kan NAV fastsette bidraget. NAV legger blant annet vekt på kostnader til barnet, foreldrenes inntekter, bidragsevne, samvær og om barnet har delt fast bosted. Per 2026 er gebyret for at NAV fastsetter eller endrer barnebidrag 1 345 kroner for hver part, men personer med bruttoinntekt under 354 600 kroner slipper gebyret.
NAV opplyser også at reglene om overgangsstønad til enslig mor eller far endres for nye saker fra 1. juli 2026. Hovedgruppen fases ut, men noen grupper skal fortsatt kunne ha rett, blant annet personer med aleneomsorg for barn under 14 måneder eller barn med særlig behov for tilsyn. For praktisk oversikt kan du lese om NAV-rettigheter for innvandrere.




