Når et barn blir født i Norge, melder jordmor eller lege fødselen automatisk til Skatteetaten, og barnet får et fødselsnummer. Barnetrygd, fastlege og helsestasjonskontakt kommer også av seg selv for de fleste familier. Men noen ting må dere som utenlandske foreldre gjøre aktivt: erklære farskap hvis dere ikke er gift, velge navn innen barnet er seks måneder – og viktigst av alt: søke om oppholdstillatelse for barnet så snart som mulig, for den kommer ikke automatisk. Her er sjekklisten i riktig rekkefølge.
Fødselsmelding og fødselsnummer skjer automatisk
Dere trenger ikke å melde fødselen selv når barnet blir født med jordmor eller lege til stede. Jordmoren eller legen sender fødselsmelding til Skatteetaten, etaten som fører Folkeregisteret – det sentrale registeret over alle som bor i Norge.
Når fødselsmeldingen er godkjent i Folkeregisteret, får barnet et fødselsnummer på elleve siffer. Deretter får dere en melding om å velge navn, og når navnet er registrert, får dere skriftlig bekreftelse på barnets navn og fødselsnummer.
Det finnes ett unntak: Ble barnet født uten helsepersonell til stede, må moren selv melde fødselen innen én måned ved å møte opp på et skattekontor med gyldig legitimasjon.
Ikke gift? Erklær farskap før barnet er seks måneder
Hvis dere ikke er gift med hverandre, må farskap eller medmorskap erklæres for at barnet skal få en juridisk far eller medmor. Dere kan gjøre det digitalt hos NAV, etaten som forvalter velferdsytelsene, på https://www.nav.no/erklaer-farskap – fra uke 22 i svangerskapet og fram til barnet er seks måneder.
Moren starter erklæringen, og begge foreldrene identifiserer seg med elektronisk ID. Begge må være over 18 år og ha norsk fødselsnummer eller d-nummer. Kan dere ikke bruke den digitale løsningen, kan farskap erklæres på papir, for eksempel hos skattekontoret eller NAV.
Farskapet gir barnet arverett, barnebidrag og samvær – og er faren norsk statsborger, må farskapet være etablert for at barnet skal bli norsk statsborger. Les mer i guiden om farskapserklæring og foreldreansvar.
Velg navn innen barnet fyller seks måneder
Dere som har foreldreansvar, må melde hvilket navn barnet skal ha senest når barnet fyller seks måneder. Fristen står i navneloven § 2, og navnet melder dere digitalt via Skatteetaten. Har dere felles foreldreansvar, må den andre forelderen godkjenne navnet digitalt.
Melder dere ikke noe gyldig navn innen fristen, får barnet automatisk morens etternavn. Dere får ingen bot, men barnet kan ende opp med et etternavn dere ikke har valgt. Meld derfor navnet så snart dere har bestemt dere.
Søk oppholdstillatelse for barnet – dette skjer ikke automatisk
Et barn som blir født i Norge av utenlandske foreldre, får ikke automatisk oppholdstillatelse. UDI (Utlendingsdirektoratet), som behandler søknader om opphold, sier at foreldrene må ordne barnets opphold så snart som mulig etter fødselen. Det finnes tre veier:
- Søke om oppholdstillatelse for barnet (familieinnvandring) – den vanlige veien når foreldrene ikke er EØS-borgere.
- Registrere barnet som EU/EØS-borger – hvis barnet er borger av et EU/EØS-land gjennom en forelder.
- Søke om oppholdskort for barnet som familiemedlem av en EU/EØS-borger.
Det lønner seg å søke tidlig: Leverer dere søknaden om familieinnvandring innen ett år etter fødselen, gjelder ikke kravet til inntekt (underholdskravet). Merk at ett år ikke er en søknadsfrist – regelen er «så snart som mulig» – men det er grensen for å slippe inntektskravet.
Søknaden koster gebyr. Fra 1. januar 2026 betaler barn under 18 år halvt gebyr: 5 950 kroner for en førstegangs søknad om familieinnvandring, mot 11 900 kroner for voksne. Har forelderen i Norge oppholdstillatelse etter en asylsøknad og ennå ikke permanent opphold, er gebyret 3 900 kroner for barn og 7 800 kroner for voksne. Gebyret for barn er nytt fra 1. januar 2026, så eldre nettsider som sier at barn slipper gebyr, er utdaterte.
Søknaden kan leveres fra Norge: Vilkåret om lovlig opphold for å søke innenfra gjelder ikke for barn som er født i Norge (utlendingsforskriften § 10-1). Er dere usikre, spør UDI før dere reiser ut av landet med barnet.
Unntak: norsk forelder, EØS-barn eller kollektiv beskyttelse
Er moren eller faren norsk statsborger, blir barnet norsk statsborger ved fødselen (statsborgerloven § 4). Da trenger barnet ingen oppholdstillatelse – dere bestiller i stedet norsk pass. Fødested alene gir ikke norsk statsborgerskap – det er foreldrenes statsborgerskap som avgjør.
Er barnet EU/EØS-borger gjennom en forelder, får det ikke en tillatelse fra UDI, men registreres etter EU/EØS-regelverket hos politiet. Oppholdskort som familiemedlem av en EU/EØS-borger koster 0 kroner.
Har foreldrene kollektiv beskyttelse, for eksempel som fordrevne fra Ukraina, får barnet heller ikke beskyttelse automatisk. Bor dere i mottak, leverer dere sykehusets fødselsbekreftelse til de ansatte, som sender den videre slik at UDI registrerer søknad for barnet. Bor dere utenfor mottak, møter dere opp hos det lokale politiet med fødselsbekreftelsen. Også dette skal gjøres så snart som mulig etter fødselen.
Barnetrygd og andre penger
Blir barnet født i Norge og moren er registrert som bosatt her, får hun barnetrygd automatisk – uten å søke. Barnetrygden er 2 012 kroner i måneden per barn fra 1. februar 2026 og løper fra måneden etter fødselen. Er moren ikke registrert som bosatt i Norge, skal faren motta pengene, eller gjelder EØS-regler for familien, må dere søke selv hos NAV. Satser og detaljer finner dere i oversikten over barnetrygd i 2026.
Har du ikke rett til foreldrepenger, kan du få engangsstønad: en engangssum på 92 648 kroner per barn for fødsler fra 1. januar 2023. Du må ha vært sammenhengende medlem i folketrygden i minst 12 måneder før termindatoen, og du må søke senest 6 måneder etter fødselen – ellers mister du normalt retten. Mor kan søke allerede fra uke 22 i svangerskapet.
Foreldrepenger krever at du har hatt inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før perioden starter, og en årsinntekt på minst halvparten av grunnbeløpet – 68 275 kroner. Et par med ett barn kan velge 49 uker med 100 prosent dekning eller 61 uker med 80 prosent. Les mer i guiden om foreldrepenger.
Helsestasjon og fastlege ordnes for dere
Helsestasjonen er et gratis, lovpålagt helsetilbud i kommunen for barn fra 0 til 5 år. Dere trenger ikke å registrere dere – helsestasjonen tar selv kontakt med familien. Første konsultasjon er et hjemmebesøk når barnet er 7 til 10 dager gammelt, og standardprogrammet har 14 konsultasjoner fram til barnet er 4 år, med målinger og vaksiner fra barnevaksinasjonsprogrammet. Se hele programmet i guiden om helsestasjon for baby 0–5 år.
Barnet får også fastlege automatisk. Velger dere ikke selv, settes barn under 16 år på listen til den som har foreldreansvaret – og har dere felles foreldreansvar og samme adresse, settes barnet på morens liste. Dere kan når som helst bytte fastlege for barnet på Helsenorge.
Pass og reisedokument til barnet
Er barnet norsk statsborger, bestiller dere pass hos politiet. Fra 1. januar 2026 koster passet 510 kroner for barn under 16 år. Har dere felles foreldreansvar, må begge møte personlig for å samtykke.
Er barnet ikke norsk statsborger, trenger det som regel pass eller reisedokument fra landet det er borger av. Kontakt hjemlandets ambassade eller konsulat i Norge for å bestille pass til en nyfødt – rutinene varierer fra land til land. Sjekk hos UDI hvilke dokumenter søknaden krever, slik at passet er klart i tide.
