Arbeidstid i Norge er maks 9 timer per døgn og 40 timer per uke. Jobber du mer enn dette, er det overtid, og du har krav på et overtidstillegg på minst 40 prosent. Overtid har egne grenser og skal skje ved et særlig og tidsavgrenset behov.
Mange som er nye i arbeidslivet vet ikke hvor grensene går. Da er det lett å jobbe for mye eller få for lite betalt. Reglene står i arbeidsmiljøloven, og Arbeidstilsynet passer på at de følges. Denne guiden forklarer dem enkelt, så du kjenner rettighetene dine.
Hva er alminnelig arbeidstid i Norge?
Alminnelig arbeidstid er den vanlige tiden du jobber uten at det blir overtid. Loven setter grensen til 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av 7 dager (per 2026-07-08). Dette kalles ofte normalarbeidsdag og normalarbeidsuke.
Mange har kortere arbeidstid enn dette. Gjennom tariffavtale er 37,5 timer per uke svært vanlig. En tariffavtale er en avtale om lønn og vilkår mellom fagforening og arbeidsgiver. Da regnes timer utover 37,5 ofte som merarbeid eller overtid, alt etter hva avtalen din sier.
Arbeidstiden din skal stå i arbeidsavtalen. Sjekk hvor mange timer du skal jobbe, og når. Er du usikker på hva avtalen bør inneholde, les vår guide om arbeidskontrakt i Norge.
Hva regnes som overtid?
Overtid er arbeid ut over grensene for alminnelig arbeidstid. Det vil si mer enn 9 timer i døgnet eller mer enn 40 timer i uken. Da har du krav på overtidsbetaling.
Overtidstillegget skal være minst 40 prosent av avtalt timelønn (per 2026-07-08). Dette er et minstekrav som ikke kan avtales bort. Mange tariffavtaler gir mer, ofte 50 prosent på hverdager og 100 prosent på helg og helligdager.
Det er lønnen din pluss tillegget du får. Tjener du 250 kroner timen, blir én overtidstime minst 350 kroner med 40 prosent tillegg. Arbeider du innenfor 37,5-timers uke, men under 40 timer, kalles de ekstra timene gjerne merarbeid. Da får du vanlig lønn, men ikke alltid overtidstillegg.
Dette gjelder de fleste arbeidstakere. Noen ledere og ansatte i særlig uavhengige stillinger er unntatt fra reglene om arbeidstid og overtid. Er du i tvil om du er unntatt, sjekk arbeidsavtalen og spør arbeidsgiver eller Arbeidstilsynet.
Hvor mye overtid er lov?
Overtid har klare grenser, slik at ingen skal jobbe seg syke. Uten særskilt avtale er grensene 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av 4 uker og 200 timer i løpet av 52 uker (per 2026-07-08).
Grensene kan utvides. Med skriftlig avtale med tillitsvalgte i en tariffbunden bedrift kan de heves. Arbeidstilsynet kan gi tillatelse i særlige tilfeller. Tabellen viser de tre nivåene:
| Grunnlag | Per uke | Per 4 uker | Per 52 uker |
|---|---|---|---|
| Uten avtale (loven) | 10 timer | 25 timer | 200 timer |
| Avtale med tillitsvalgte | 20 timer | 50 timer | 300 timer |
| Tillatelse fra Arbeidstilsynet | 25 timer | – | 400 timer |
Samlet arbeidstid skal uansett ikke være mer enn 13 timer i løpet av 24 timer. Over tid skal gjennomsnittet ikke overstige 48 timer i uken, målt over 8 uker. Dette beskytter helsen din.
Er overtid frivillig, og kan jeg få fritak?
Overtid er ikke helt frivillig, men den skal bare brukes ved et særlig og tidsavgrenset behov. Arbeidsgiver kan altså ikke sette fast overtid som en vanlig ordning. Det må være en konkret grunn, som en travel periode eller uventet fravær.
Du har rett til fritak fra overtid av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Vektige sosiale grunner kan for eksempel være omsorg for små barn. Be om fritak skriftlig, så har du dokumentasjon. Arbeidsgiver skal da finne en annen løsning.
Denne balansen mellom plikter og rettigheter er kjernen i norsk arbeidsliv. Vil du ha oversikten, les mer om arbeidstakers rettigheter.
Kan avspasering erstatte overtidsbetalingen?
Du og arbeidsgiver kan avtale å ta ut overtidstimene som fri i stedet for lønn. Dette kalles avspasering. Men her er en viktig felle mange går i.
Avspasering kan bare erstatte selve timene, altså grunnlønnen for de ekstra timene. Overtidstillegget på minst 40 prosent skal alltid utbetales i penger. Du kan ikke avspasere bort tillegget. Sjekk lønnsslippen din og se at tillegget faktisk kommer.
Et eksempel: du jobber 4 timer overtid og avtaler å ta dem ut som fri senere. Da får du 4 timer fri for grunntimene, men tillegget for de 4 timene skal likevel betales ut i lønn. Slik beholder du hele verdien av overtiden.
Hvor mye hvile og pauser har jeg krav på?
Du har rett til hvile hver dag og hver uke. Loven krever minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, og minst 35 timer sammenhengende fri i løpet av 7 dager (per 2026-07-08). Den ukentlige friheten bør omfatte en søndag.
Pauser er også en rett. Jobber du mer enn 5,5 timer, skal du ha minst én pause. Er arbeidsdagen 8 timer eller mer, skal pausene være minst 30 minutter til sammen.
Noen jobber til andre tider. Nattarbeid er arbeid mellom klokken 21.00 og 06.00 og er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Søndagsarbeid krever også en særlig grunn. I noen bransjer kan arbeidstiden regnes som et gjennomsnitt over flere uker, kalt gjennomsnittsberegning, men det krever egen avtale. Jobber du hjemmefra, gjelder egne regler du finner i guiden om hjemmekontor og arbeidsmiljøloven.
Hva om arbeidsgiver ikke betaler overtid?
Noen arbeidsgivere hopper over overtidstillegget eller betaler kontant uten lønnsslipp. Dette er ikke lov. Da mister du både penger og rettigheter, og det kan være et tegn på svart arbeid.
Be alltid om skriftlig arbeidsavtale og lønnsslipp som viser timer og tillegg. Noter selv når du jobber overtid. Får du ikke betalt riktig, kan du ta kontakt med Arbeidstilsynet, som er den offentlige etaten for et trygt arbeidsliv. Hjelpen er gratis, og du kan være anonym.
Husk at overtidsbetaling ikke er det eneste du har krav på. Du opptjener også feriepenger av lønnen din, inkludert overtid. Kjenner du reglene, står du sterkere.
Arbeidstid og samfunnskunnskapsprøven
Reglene om arbeidstid, overtid og hvile er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven. Prøven tester om du forstår hvordan norsk arbeidsliv fungerer, og hvilke rettigheter og plikter du har på jobb.
Er du ny i Norge, kan du forberede deg med verktøyene for den første uken. Dette er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven, og du kan øve gratis på SamfunnPrep. Da lærer du ordene som ofte kommer: arbeidstid, overtid, tillegg, hviletid og rettigheter.
