Har du varierende arbeidstid som ikke kan stå fast i arbeidsavtalen, har du normalt rett til en skriftlig arbeidsplan. Den skal være klar og drøftet med tillitsvalgte minst 14 dager før den begynner. Endringer skal som hovedregel også varsles minst 14 dager før.
Finn først ut hvilken avtale du har
Reglene er enklere å bruke når du skiller mellom tre situasjoner:
| Din situasjon | Det du bør kontrollere |
|---|---|
| Fast eller deltidsansatt med skift som varierer | Finn arbeidsplanen, datoen den ble gjort tilgjengelig og avtalt stillingsprosent. |
| Tilkallingsvikar uten oppsatt plan | Enkeltvaktene du får tilbud om, følger ikke automatisk kravet om en plan 14 dager på forhånd. Se hva du faktisk har takket ja til. |
| Tilkallingsvikar som er satt opp i plan | Når arbeidsgiveren lager en arbeidsplan også for deg, gjelder reglene om tilgjengelighet og endringer av planen. |
Arbeidstilsynet bruker ordene arbeidsplan, vaktliste, skiftplan og turnusplan om samme type oversikt. Den skal vise når du skal arbeide og ha fri. At en leder sender vaktene i en chat, gjør ikke planen mindre viktig: lagre meldingen med dato, tidspunkt og eventuelle senere endringer. Se tilkallingsvikar og vakter hvis du bare blir tilbudt enkeltvakter.
Hovedregelen: 14 dager før
En arbeidsplan skal være lett tilgjengelig og drøftes med de tillitsvalgte minst 14 dager før den trer i kraft. Når arbeidsgiveren vil endre planen, skal endringen normalt drøftes og varsles minst 14 dager før den skal gjelde. Tariffavtalen kan ha andre regler, så sjekk om arbeidsplassen din har en. Arbeidsavtaler inngått fra 1. juli 2024 skal også beskrive ordningen for vaktendringer.
Eksempel: Du er ansatt i 70 prosent stilling og får vaktplan for november 30. oktober. Første vakt står 2. november. Det er bare tre dager mellom beskjeden og første vakt. Be arbeidsgiveren forklare hvorfor planen kom så sent, hvilken regel eller tariffavtale som brukes, og hvordan de avtalte timene dine skal sikres. En sen plan betyr ikke at du automatisk får et bestemt pengebeløp som kompensasjon.
Legg merke til forskjellen mellom å få planen sent og å få en allerede kjent vakt flyttet. Begge kan gi problemer med varslingsreglene, men spørsmålet om lønn eller tillegg må vurderes mot arbeidsavtalen, tariffavtalen og den konkrete avtalen om vakten.
Når kan varselet være kortere?
Arbeidstilsynet beskriver noen unntak. Du og arbeidsgiveren kan bli enige om vakter mindre enn 14 dager fram i tid; du har da normalt ikke plikt til å si ja. En tariffavtale kan gi kortere frist. Ved uforutsette hendelser som krever arbeid for å avverge fare eller skade på liv eller eiendom, kan arbeidsgiveren pålegge arbeid på kort varsel. Et særskilt og tidsavgrenset behov kan også gi grunnlag for lovlig overtid på kort varsel.
Unntakene er ikke en generell rett til å endre planen fordi det er travelt. Spør hvilken situasjon arbeidsgiveren viser til, og be om en skriftlig forklaring. Er det snakk om overtid, gjelder også reglene om arbeidstid og betaling. Arbeidstid og overtid forklarer disse spørsmålene separat.
Et annet eksempel: Lederen spør fredag om du frivillig kan ta en ekstravakt søndag. Du kan si ja selv om varselet er kort. Hvis du sier nei og ingen tariffavtale eller lovlig unntak gir arbeidsgiveren rett til å pålegge deg arbeidet, skal ikke spørsmålet behandles som om du brøt en allerede avtalt vakt. Få den nye vakten og betalingen bekreftet før du arbeider.
Avlyst vakt: har du krav på lønn?
Utgangspunktet hos Arbeidstilsynet er at en avtale om arbeid er bindende: du har rett til den arbeidsmengden og lønnen du og arbeidsgiveren har avtalt. En tilkallingsvikar som har takket ja til en konkret vakt, kan derfor ha krav på betaling selv om vakten blir avlyst. Men det kan stå lovlige forbehold om avlysning i avtalen, og detaljer kan påvirke utfallet.
Du får ikke automatisk ulempetillegg bare fordi arbeidsgiveren endrer planen. Et slikt tillegg må følge av arbeidsavtale eller tariffavtale. Arbeidsgiveren kan i noen tilfeller flytte timer til et senere tidspunkt hvis du får minst 14 dagers varsel. Finn fram avtalen og spør konkret: «Mister jeg timer, eller flyttes de? Hvor står regelen om lønn og tillegg?»
Bruk en enkel oversikt hvis du har mange endringer: skriv opprinnelig vakt, dato for beskjed, ny vakt og avtalte timer i hver sin kolonne. Da ser du om stillingsprosenten og lønnen faktisk ble påvirket. Denne oversikten hjelper også tillitsvalgt med å forstå saken uten å lete gjennom mange meldinger.
Slik tar du det opp uten å miste oversikten
- Ta vare på opprinnelig arbeidsplan og den nye versjonen med datoer.
- Marker vaktene som er endret, avlyst eller lagt til, og regn hvor mange dager du fikk varsel.
- Les arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale om endringer og tillegg.
- Spør lederen skriftlig hva som gjelder for din lønn, dine avtalte timer og ny plan.
- Ta med tillitsvalgt eller fagforening hvis dere ikke blir enige.
En kort melding kan være: «Hei. I planen sendt [dato] sto vakt [dato/klokkeslett]. Den ble endret [dato]. Kan dere bekrefte hvorfor, hvor de avtalte timene blir av, og hvordan lønnen beregnes? Jeg vil gjerne ha oppdatert plan skriftlig.»
Arbeidstilsynet kan veilede om kravene til arbeidsplan, men avgjør normalt ikke din private lønnstvist. Se også arbeidsavtalen før du signerer for hva som bør stå om arbeidstiden. SamfunnPrep samler tema om arbeid i Norge, men en akutt vaktendring avklarer du først med arbeidsgiveren.
Kilder kontrollert 2. oktober 2026: Arbeidstilsynets veiledning om arbeidsplan, arbeidsavtale og arbeidstid.
