Fleksibel arbeidstid lar deg tilpasse når du jobber uten å redusere samlet arbeidstid. Du har rett til en slik ordning hvis den kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Søk skriftlig og beskriv en konkret løsning.

Hva betyr fleksibel arbeidstid?

Fleksibel arbeidstid handler om plasseringen av arbeidstiden, ikke om å jobbe færre timer. En løsning kan være tidligere start, senere slutt eller en annen fordeling av timer mellom perioder.

Reglene i denne guiden er kontrollert per 3. oktober 2026. Retten følger av arbeidsmiljøloven § 10-2 tredje ledd. Tvisteløsningsnemnda, et offentlig organ som avgjør bestemte arbeidsrettslige tvister, forklarer hvordan retten vurderes.

Fleksitid er én mulig ordning. Da kan du for eksempel variere start og slutt innen avtalte rammer. En individuell søknad kan også handle om en fast tilpasning som ikke passer i den vanlige fleksitidsordningen.

Du må fortsatt følge reglene om arbeidstid og hvile. Før du foreslår en løsning, kan du lese SamfunnPreps guide til arbeidstid og overtid. Den forklarer rammene rundt arbeidstimene.

Har alle arbeidstakere denne retten?

Alle arbeidstakere har i utgangspunktet rett til fleksibel arbeidstid når ordningen ikke gir vesentlig ulempe for virksomheten. Det er ikke et eget krav om en bestemt sykdom, familieoppgave eller alder.

Tvisteløsningsnemndas veiledning⁠ sier at du heller ikke må begrunne hvorfor du trenger ordningen. Et stort behov kan likevel få betydning i vurderingen. Derfor er en kort forklaring ofte nyttig.

Det betyr ikke at alle ønsker om bestemte klokkeslett skal innvilges. Arbeidsgiveren må vurdere den løsningen du faktisk ber om. Oppgaver, åpningstider, bemanning og konsekvenser for andre ansatte kan være viktige.

Beskriv behovet uten å dele flere private opplysninger enn nødvendig. Du kan for eksempel forklare at en bestemt starttid gjør henting mulig. Det sentrale er når du trenger tilpasningen, og hvordan arbeidet fortsatt blir gjort.

Hva bør du skrive i søknaden?

En god søknad viser ønsket tidsplan, periode og hvordan oppgavene kan løses. Send den skriftlig, slik at du senere kan dokumentere både ønsket og arbeidsgiverens svar.

Det finnes ikke én løsning som passer alle arbeidsplasser. Begynn med din vanlige arbeidsdag. Marker oppgaver som krever fysisk oppmøte på bestemte tider, og oppgaver som kan gjøres tidligere eller senere.

Ta med:

  • Hvilken stilling og stillingsprosent du har.
  • Nåværende arbeidstid og ønsket arbeidstid.
  • Når ordningen skal begynne, og hvor lenge du ønsker den.
  • Hvordan du beholder samme samlede arbeidstid.
  • Hvordan møter, brukerkontakt og andre faste oppgaver kan dekkes.
  • En eventuell alternativ løsning dersom første forslag ikke fungerer.

Du kan foreslå en prøveperiode med en dato for evaluering. Det er et praktisk forslag, ikke et eget lovkrav eller en garanti for godkjenning. Be om at dere avtaler hvordan dere skal se om ordningen fungerer.

Hvordan kan en konkret søknad se ut?

Søknaden bør beskrive en gjennomførbar endring uten å gi inntrykk av at du allerede har endret arbeidstiden. Be arbeidsgiveren vurdere forslaget før du tar det i bruk.

Dette er et illustrerende eksempel for en ansatt med fast dagarbeid:

Jeg søker om fleksibel arbeidstid fra 1. desember 2026 til 31. mai 2027. Jeg ønsker å begynne 30 minutter tidligere og avslutte 30 minutter tidligere hver arbeidsdag. Samlet arbeidstid og pauser beholdes. Jeg foreslår at vi gjennomgår virkningen for oppgavene etter én måned. Dersom denne løsningen ikke fungerer, ønsker jeg å drøfte et alternativ.

Klokkeslett og periode må tilpasses din avtale. Eksemplet sier ingenting om hva du har krav på i en konkret sak. Ved turnusarbeid trenger du en plan som viser vaktene, ikke bare en generell beskjed om at du ønsker «mer fleksibilitet».

Avklar også pauser og eventuelle tillegg. Samme samlede arbeidstid betyr ikke at alle tillegg nødvendigvis blir like. Be om skriftlig informasjon hvis nye klokkeslett påvirker betaling etter avtalen eller tariffavtalen.

Når kan arbeidsgiveren avslå?

Arbeidsgiveren kan avslå dersom den ønskede ordningen fører til vesentlig ulempe for virksomheten. Vurderingen skal handle om faktiske konsekvenser av søknaden.

Nemnda nevner blant annet nødvendige åpningstider, brukeres behov og endringer i andre ansattes turnus. En eksisterende fleksitidsordning kan også være vanskelig å kombinere med ønsket tilpasning. Se også arbeidsmiljøloven § 10-2⁠.

Be om en forklaring som knytter ulempene til dine oppgaver og tider. Spør hvilke deler av forslaget som er vanskelige. Da kan dere vurdere et mindre omfattende alternativ uten å begynne helt på nytt.

Du kan for eksempel foreslå tidligere slutt enkelte dager i stedet for alle dager. Arbeidsgiveren må fortsatt vurdere løsningen. Ikke lov å dekke kritiske oppgaver hjemme hvis søknaden bare gjelder når du skal være på arbeidsplassen.

Er dette det samme som redusert tid eller hjemmekontor?

Nei. Fleksibel arbeidstid beholder samlet arbeidstid, mens redusert arbeidstid gjør den kortere. Hjemmekontor handler om arbeidssted og omfattes ikke av denne retten til fleksibel arbeidstid.

Disse tre ønskene bør derfor beskrives hver for seg. Hvis du både vil jobbe færre timer og endre klokkeslett, forklar begge delene. Et avslag på hjemmekontor kan ikke behandles av nemnda som en tvist om fleksibel arbeidstid.

Arbeidsgiverens endring av vaktplanen er også et annet spørsmål. Har du fått nye vakter på kort varsel, bruk guiden om endret arbeidsplan. Denne artikkelen gjelder din egen søknad om en annen tidsordning.

Hva gjør du når du får skriftlig avslag?

Du kan sende en individuell tvist om fleksibel arbeidstid til Tvisteløsningsnemnda. Fristen er fire uker fra du mottar det første skriftlige avslaget, per 3. oktober 2026.

Fristen blir ikke utsatt fordi du ber om begrunnelse eller klager internt. Noter mottaksdatoen straks. Samle arbeidsavtalen, søknaden, avslaget og relevante opplysninger om oppgavene og den ønskede perioden.

Nemndas veiledning viser hvordan du sender saken via eDialog, en sikker kanal for skriftlige henvendelser. Nemnda behandler individuelle krav. Et felles krav for en hel gruppe ansatte hører ikke til denne ordningen.

Fortsett å avklare arbeidet med arbeidsgiveren mens saken behandles. En innsendt søknad eller tvist gir ikke i seg selv beskjed om å velge egne vakter. På SamfunnPreps verktøyside finner du hjelpemidler til planlegging; før dine egne frister i kalenderen samtidig.