En timeliste skal vise arbeidstiden du faktisk har hatt, også når den er annerledes enn vaktplanen. Arbeidsgiveren har ansvar for registreringen. Før start, slutt og pauser tydelig, og meld fra skriftlig hvis timer mangler eller er endret feil.

Hvem har ansvar for timelisten?

Arbeidsgiveren har ansvar for at arbeidstiden registreres riktig, selv når du fører timene selv. Kravet gjelder også mange ansatte med fastlønn.

Det går fram av Arbeidstilsynets veiledning om registrering av arbeidstid⁠, kontrollert per 7. oktober 2026. Arbeidstilsynet er den offentlige etaten som fører tilsyn med arbeidsmiljø og arbeidstid.

Spør ved oppstart hvem som godkjenner timene, og når du skal føre dem. Finn også rutinen for feil og glemt registrering. Å kjenne fristen gjør lønnskjøringen enklere, men gjør ikke feil arbeidstid riktig.

Ledende og særlig uavhengige stillinger er unntatt registreringskravet. Arbeidsgiveren må likevel kunne dokumentere forsvarlig arbeidstid. Ikke anta at enhver kontorjobb med fastlønn er særlig uavhengig.

SamfunnPreps guide om arbeidstid og overtid i Norge forklarer grensene. Her gjelder oppgaven å lage et pålitelig grunnlag for kontrollen.

Hva skal du skrive i en timeliste?

Oversikten skal identifisere arbeidstakeren og datoen, med start og slutt for arbeidstiden og eventuell overtid. Pauser som regnes som arbeidstid, må også være med.

Du kan bruke arbeidsgiverens app eller system. Ved siden av kan du holde en enkel egen oversikt. Den hjelper når du skal forklare en feil, men erstatter ikke arbeidsgiverens ansvar.

Et praktisk oppsett kan se slik ut:

DatoStartSluttPauseMerknad
5. oktober08.0016.0012.00–12.30Kunne forlate arbeidsplassen
6. oktober08.0016.2012.00–12.30Leder ba om 20 minutter ekstra
7. oktober09.0017.0012.30–13.00Måtte være tilgjengelig i pausen

Tabellen er et registreringseksempel. Den avgjør ikke om de ekstra minuttene gir overtidstillegg, eller hvordan pausen skal behandles. Det må vurderes etter regler og avtaler.

Beskriv et avvik samme dag. «Ferdig 16.20 etter avtale med leder» er mer nyttig enn «litt ekstra».

Er en vaktplan nok?

Nei. En vaktplan viser planlagt arbeid, mens timeregistreringen skal vise faktisk arbeid. En plan kan derfor ikke erstatte timelisten når timene varierer.

En planlagt vakt fra 10 til 18 sier ikke om du måtte begynne 09.45 eller arbeide til 18.30. Be om en registreringsmåte som fanger opp dette. Ikke skriv bare det systemet hadde planlagt hvis du vet at det ikke stemmer.

En personalliste er heller ikke nødvendigvis nok. Arbeidstilsynet skiller personallisten fra oversikten over faktisk arbeidstid. Å stemple inn på en liste forteller ikke alltid nok om pauser og ekstra arbeid.

Ta vare på både planen og den faktiske oversikten hvis de er forskjellige. Da kan du vise hva som var avtalt og hva som skjedde.

Skal lunsjpausen trekkes fra?

Lunsj er ikke automatisk ubetalt tid. Etter arbeidsmiljøloven § 10-9 skal pausen regnes som arbeidstid hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, eller tilfredsstillende pauserom mangler.

Regelen er kontrollert per 7. oktober 2026 i arbeidsmiljøloven hos Arbeidstilsynet⁠. Loven har også egne pauseregler ved ekstraarbeid. Be om vurdering hvis dette gjelder vakten din.

Noter hva som faktisk skjedde. Det er forskjell på å sitte frivillig i pauserommet og å måtte svare kunder eller holde driften i gang. Et automatisk trekk på 30 minutter viser ikke alene at du fikk en fri pause.

Du kan spørre: «Systemet trekker en halvtime. Jeg måtte være tilgjengelig hele pausen. Hvordan skal dette registreres?» Forklar forholdene fremfor å endre lønnsberegningen selv.

Hvordan fører du minutter og vakter over midnatt?

Før nøyaktige klokkeslett, og gjør datoen tydelig når vakten fortsetter etter midnatt. Avklar hvordan systemet håndterer minutter før du sender inn.

Noen systemer bruker timer og minutter, andre bruker desimaltimer. 15 minutter er 0,25 time, og 30 minutter er 0,50 time. Fire timer og 30 minutter er derfor 4,50 timer, ikke 4,30. Dette er regning, ikke en egen lønnsregel.

En vakt fra mandag 22.00 til tirsdag 06.00 trenger begge datoene. Noter pauser med tidspunkt. Dersom du skriver bare «åtte timer», blir det vanskeligere å kontrollere hvile og når arbeidet ble gjort.

Ikke rund tilfeldig opp eller ned for at appen skal godta registreringen. Spør om riktig rutine og behold de faktiske tidspunktene i notatet ditt.

Hva gjør du hvis registrerte timer er feil?

Send en konkret retting til den som har ansvar for registreringen. Oppgi dato, gammel registrering, riktig tidspunkt og hvorfor endringen er nødvendig.

Et meldingsforslag:

Timelisten for 6. oktober viser slutt klokken 16.00. Jeg arbeidet til 16.20 med avslutningen etter beskjed fra leder. Rett sluttiden til 16.20, og bekreft hvordan de ekstra minuttene blir behandlet.

Arbeidstilsynets veiledning sier at oversikten også skal være tilgjengelig for arbeidstakeren. Be om innsyn i dine egne registreringer hvis du ikke ser dem i systemet.

Lagre forespørselen og svaret. Hvis arbeidsgiveren endrer timene tilbake, be om begrunnelse. Tillitsvalgt kan hjelpe ved uenighet om arbeidstid og avtaler. Ved systematiske registreringsproblemer kan du be Arbeidstilsynet om veiledning.

Hvordan sammenligner du timer og lønn?

Sammenlign samme periode og samme type timer. Timelisten, lønnsslippen og arbeidsavtalen har forskjellige roller og må leses sammen.

Lønnsslippen kan gjelde en tidligere opptjeningsperiode enn måneden du får pengene. Sjekk datoene før du konkluderer med at timer mangler. Finn deretter vanlig lønn, tillegg og eventuelle korrigeringer.

  • Kontroller at perioden er riktig.
  • Sammenlign registrert arbeidstid med egen oversikt.
  • Undersøk hvordan pauser er behandlet.
  • Hold merarbeid, overtid og avtalt tillegg atskilt.
  • Be om forklaring på forskjeller du ikke forstår.

Les forklaringen av lønnsslipp og skattetrekk. Hvis forskjellen fører til manglende betaling, følger du guiden om ubetalt lønn.

Hva lagrer du når du bytter jobb?

Behold dine egne timeregistreringer, relevante avtaler og lønnsslipper. De kan være nyttige hvis en feil oppdages etter at du mister tilgang til jobbappen.

Last ned det du lovlig har tilgang til før siste arbeidsdag. Unngå å kopiere opplysninger om andre ansatte eller kunder. Gi filene navn med periode, og behold både opprinnelig registrering og bekreftet retting.

På SamfunnPreps verktøyoversikt finner du flere praktiske innganger til hverdagen i Norge. Legg timelisten sammen med arbeidsavtalen, slik at du finner grunnlaget når neste lønn kommer.