Lønnsslipp forklart: lønnsslippen viser hva du tjener før skatt (bruttolønn), hvor mye skatt arbeidsgiver trekker (forskuddstrekk), og hva du får inn på konto (nettolønn). Arbeidsgiver henter skattekortet ditt automatisk. Feriepenger er 10,2 % og utbetales uten trekk i juni.

En lønnsslipp (også kalt lønnsslip eller lønnsspesifikasjon) er kvitteringen du får hver gang du får lønn. Den kan se full av tall og fremmede ord ut. Denne artikkelen gir deg lønnsslipp forklart steg for steg, med tall og datoer per 8. juli 2026. Vil du forstå selve skatten bedre, kan du lese vår enkle oversikt over skatt enkelt forklart.

Hva viser lønnsslippen?

Lønnsslippen viser veien fra det du tjener til det du får utbetalt. De viktigste linjene er som regel:

  • Bruttolønn – lønnen din før skatt og fradrag.
  • Forskuddstrekk – skatten arbeidsgiver trekker og sender videre til Skatteetaten.
  • Pensjon (OTP) – de fleste betaler 0 %; arbeidsgiver betaler pensjonssparingen din, minst 2 % av lønnen.
  • Fagforeningskontingent – bare hvis du er medlem i en fagforening.
  • Nettolønn – netto utbetalt, altså pengene du faktisk får inn på konto.

Lønnsslippen viser også hvor mange timer du har jobbet, hvilken periode lønnen gjelder, og summen som er trukket i skatt så langt i år. Ta vare på lønnsslippene. Du trenger dem hvis du søker lån, bolig eller trygd.

Hva er forskjellen på brutto og netto lønn?

Bruttolønn er lønnen før skatt. Nettolønn er pengene igjen etter at skatt og fradrag er trukket. Forskjellen mellom brutto og netto lønn er altså skatten og andre trekk.

Når du blir enig om lønn med arbeidsgiver, snakker dere nesten alltid om bruttolønn. Det er tallet som står i arbeidsavtalen. Nettolønnen er lavere, fordi skatten er trukket fra før pengene når kontoen din. Dette er helt normalt og gjelder alle som jobber i Norge.

Hvordan fungerer skattekortet og forskuddstrekket?

Skattekortet bestemmer hvor mye skatt arbeidsgiver trekker. Du trenger ikke levere noe papir: arbeidsgiver henter skattekortet elektronisk fra Skatteetaten helt automatisk. Endrer du skattekortet, får arbeidsgiver beskjed og bruker den nye satsen neste gang.

Skattekort er Skatteetatens beregning av hvor mye skatt du skal betale i året. Forskuddstrekk skattekort betyr at skatten trekkes litt etter litt, hver gang du får lønn, i stedet for alt på slutten av året. Da slipper du en stor regning senere.

Sjekk skattekortet ditt på skatteetaten.no minst én gang i året. Er beløpene feil, kan du få for mye eller for lite trukket. Vil du unngå en skatteregning neste år, les mer om skattekort og baksmell.

Tabelltrekk eller prosenttrekk – hva er forskjellen?

Skattekortet bruker enten tabelltrekk eller prosenttrekk. Forskjellen handler om hvordan skatten regnes ut hver måned.

  • Tabelltrekk følger en tabell som tar hensyn til inntekt og fradrag. Trekket justerer seg automatisk hvis lønnen går opp eller ned. Dette passer best når du har fast lønn hos én arbeidsgiver.
  • Prosenttrekk trekker en fast prosent av lønnen. Det passer best hvis du har ujevn inntekt, flere jobber eller jobber deltid.

Har du to arbeidsgivere samtidig, bruker hovedjobben tabelltrekk og den andre prosenttrekk. Slik unngår du at for lite skatt blir trukket.

Hva skjer med feriepengene og desemberlønnen?

To måneder ser rare ut på lønnsslippen: juni og desember. Feriepenger er penger du får i stedet for lønn når du tar ferie.

Feriepenger er 10,2 % av det du tjente året før. Har du fem ukers ferie, er satsen 12 %. Viktig: feriepengene er opptjent året før de betales ut. Jobbet du i 2025, får du feriepengene i 2026.

De fleste får feriepengene i juni. Da utbetales de trekkfritt, altså uten at arbeidsgiver trekker skatt den måneden. Feriepenger er ikke skattefrie, men skatten er allerede fordelt utover de andre månedene i året. Vil du forstå reglene, se vår guide til ferie og feriepenger.

I desember trekkes bare halv skatt. Det gjør at du får mer utbetalt før jul. Også dette er innbakt i skattekortet fra før, så du taper ingenting. Noen arbeidsgivere legger den halve skatten på slutten av november i stedet.

Et regneeksempel: fra brutto til netto

Her er et enkelt eksempel på en vanlig måned. Tallene er runde og kun for å vise ideen:

  • Bruttolønn: 35 000 kr
  • Forskuddstrekk (skatt), ca. 25 %: −8 750 kr
  • Fagforeningskontingent: −400 kr
  • Netto utbetalt: 25 850 kr

I juni ville de 8 750 kronene i skatt falt bort, og feriepengene kom i tillegg. I desember ville skatten vært omtrent halvparten. Dine egne tall vil variere med lønn, skattekort og fradrag.

Hva bør du sjekke, og hvem spør du?

Sjekk lønnsslippen hver måned. Se at bruttolønn og timer stemmer med avtalen din, og at nettobeløpet er det samme som kom inn på konto.

Arbeidsgiver sender også en a-melding til Skatteetaten og NAV hver måned. A-meldingen er en rapport om lønnen og skatten din. Tallene der skal stemme med lønnsslippen.

Er noe feil eller uklart, spør arbeidsgiver først – de lager lønnsslippen. Gjelder det skatt eller skattekort, kontakt Skatteetaten. Trenger du en enkel forklaring på et ord, er snl.no (Store norske leksikon) et godt sted. Å forstå lønnsslippen er også en del av å kjenne dine arbeidstakers rettigheter.

Arbeidsliv og skatt er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven — øv gratis på SamfunnPrep. Hos SamfunnPrep kan du trene på ekte eksamensspørsmål om jobb, lønn og skatt, slik at både lønnsslippen og prøven blir lettere å forstå.