Har du en viktig religiøs høytid som ikke er en offentlig norsk helligdag? Da har du rett til fri fra jobb eller skole i opptil to selvvalgte dager i året. Retten står i loven, men nesten ingen bruker den.
Har jeg rett til fri på religiøse høytider?
Ja. Hvis du markerer religiøse høytider som ikke er offentlige helligdager i Norge, har du rett til fri i opptil to selvvalgte dager hvert år. Retten gjelder både jobb, skole og for eksempel verneplikt. Den står i trossamfunnsloven § 18 (per 2026), altså loven om tros- og livssynssamfunn.
Retten gjelder deg som har andre helligdager enn de offisielle norske. De norske helligdagene – som jul, langfredag og pinse – er kristne. Er du medlem av Den norske kirke, har du derfor allerede disse dagene fri. Tilhører du en annen religion eller et annet livssyn, faller de viktigste dagene dine utenfor kalenderen. Da er det denne retten som gjelder for deg.
Reglene om religionsfrihet og rettigheter i arbeidslivet er en del av samfunnskunnskapsprøven. Du kan lese mer i vår guide om religionsfrihet i Norge og øve gratis på SamfunnPrep.
Hvilke høytider gjelder det for?
Retten gjelder høytider i din egen religion som ikke allerede er fridager i Norge. Du velger selv hvilke to dager du vil bruke.
Eksempler på dager mange kan bruke retten på:
- Eid al-Fitr og Eid al-Adha (islam)
- Yom kippur og rosh hashanah (jødedom)
- Diwali (hinduisme)
- Ortodoks jul (7. januar) og ortodoks påske
- Vesak (buddhisme)
Har religionen din flere slike dager enn to, må du selv velge hvilke to du tar fri. Kristne høytider som jul og påske teller ikke med her – de er allerede offentlige helligdager for alle som bor i Norge.
Fri betyr ikke automatisk fri med lønn
Retten gir deg fri fra å møte på jobb. Den gir deg ikke automatisk betalt fri. Dette er en viktig detalj som mange ikke kjenner til.
Arbeidsgiveren din kan kreve at du jobber inn igjen timene en annen dag. Gjør du det, får du vanlig lønn, og timene teller ikke som overtid selv om du jobber mer enn normalt den dagen. Arbeidsgiveren bestemmer når du tar igjen tiden, men skal drøfte det med deg først. Krever ikke arbeidsgiveren at tiden tas igjen, blir dagen normalt ulønnet – med mindre du har en avtale eller tariff som sier noe annet. Reglene henger sammen med de vanlige reglene for arbeidstid og overtid.
Slik ber du om fri – i god tid og skriftlig
Be om fri tidlig, og gjør det skriftlig. Loven sier at du skal varsle arbeidsgiveren minst 14 dager før høytiden.
Slik gjør du det enkelt:
- Finn ut hvilken dato høytiden faller på i år.
- Send en kort, skriftlig beskjed (e-post holder) minst 14 dager før.
- Skriv hvilken dag du vil ha fri, og at det gjelder en religiøs høytid.
- Spør om arbeidsgiveren vil at du tar igjen timene, og bli enige om når.
Å be om fri på denne måten er ikke å be om en tjeneste – det er en rett du har. Blir du behandlet dårlig fordi du bruker retten, kan det være diskriminering i arbeidslivet.
Hva om arbeidsgiveren sier nei?
Arbeidsgiveren kan ikke nekte deg selve fridagen. Det arbeidsgiveren kan bestemme, er at du tar igjen timene en annen dag. Retten til inntil to dager er tydelig i loven.
Sier arbeidsgiveren likevel nei, bør du be om begrunnelsen skriftlig. Du kan så kontakte tillitsvalgt, fagforeningen din eller Arbeidstilsynet for veiledning. Loven blir tolket av domstolene, men de fleste saker løser seg med en rolig, skriftlig påminnelse om hva som står i trossamfunnsloven § 18.
Fri fra skolen for elever
Også elever har rett til fri på sin religions helligdager. En elev som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, har rett til permisjon fra skolen de dagene trossamfunnet har helligdag. Det står i opplæringsloven § 2-2.
Betingelsen er at foreldrene sørger for at barnet får den opplæringen som trengs for å følge med på skolen etter fraværet. Dere sender en kort søknad om permisjon til skolen i god tid. Fordi dette er en egen rett i loven, blir slike søknader normalt innvilget.
I tillegg kan skolen gi vanlig permisjon i inntil to uker hvis opplæringen samlet sett er forsvarlig. Denne vanlige permisjonen er ikke en absolutt rett – det er kommunen og skolen som bestemmer i hvert tilfelle. Men en religiøs høytid er en anerkjent og gyldig grunn, og søknaden blir som regel godtatt.
| Spørsmål | På jobb | På skolen |
|---|---|---|
| Grunnlag i loven | Trossamfunnsloven § 18 | Opplæringsloven § 2-2 |
| Hvem gjelder det | Arbeidstaker med andre helligdager | Elev i trossamfunn utenfor Den norske kirke |
| Hvor mye | Inntil 2 dager i året | Trossamfunnets helligdager |
| Vilkår | Varsle 14 dager før; timene kan kreves tatt igjen | Foreldrene sikrer nødvendig opplæring |
En rett nesten ingen bruker
Mange som har krav på fri, vet ikke at retten finnes – derfor blir den nesten aldri brukt. Det er synd, for regelen er laget nettopp for at alle skal kunne feire sine viktigste dager, uansett tro.
Du trenger ikke å forklare eller forsvare troen din. Du gir beskjed i god tid, du bruker retten din, og du tar eventuelt igjen timene. Så enkelt er det. Regelverket er hentet fra Lovdata og forvaltet av blant andre Barne- og familiedepartementet og Utdanningsdirektoratet.
Vil du forstå flere av rettighetene dine i det norske samfunnet? Reglene om religionsfrihet, religiøse høytider og arbeidsliv er en del av samfunnskunnskapsprøven, og på SamfunnPrep kan du øve på akkurat slike spørsmål. Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.
