Diskriminering på jobb på grunnlag av etnisitet, religion, språk, kjønn, alder, funksjonsnedsettelse eller graviditet er forbudt i Norge. Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda.

Hva er diskriminering i arbeidslivet?

Diskriminering betyr å bli behandlet dårligere enn andre uten en saklig grunn. I norsk arbeidsliv er det forbudt å diskriminere noen på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, språk, kjønn, alder, funksjonsnedsettelse, graviditet, foreldrepermisjon, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Forbudet gjelder hele arbeidsforholdet – fra stillingsannonsen, gjennom ansettelsen og lønnsforhandlinger, til oppsigelse eller pensjon.

Loven skiller mellom direkte diskriminering (du blir behandlet dårligere fordi du for eksempel har et utenlandsk navn) og indirekte diskriminering (en regel ser nøytral ut, men rammer en gruppe hardere – som et krav om «feilfri norsk» i en jobb der det egentlig ikke er nødvendig). Begge former er forbudt etter loven. Du kan lese mer om beslektede rettigheter i artikkelen om likestilling i Norge.

Loven beskytter deg mot diskriminering på grunnlag av:

  • etnisitet, nasjonal opprinnelse eller hudfarge
  • religion eller livssyn
  • språk
  • kjønn, graviditet, foreldrepermisjon eller omsorgsoppgaver
  • funksjonsnedsettelse
  • seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
  • alder
  • kombinasjoner av flere av disse grunnlagene samtidig

Et vanlig eksempel for innvandrere er at søknader med utenlandskklingende navn sjeldnere blir innkalt til intervju, selv med lik kompetanse som andre søkere. Et annet eksempel er å bli forbigått ved forfremmelse eller satt til dårligere skift fordi du snakker norsk med aksent. Begge deler kan være ulovlig diskriminering dersom arbeidsgiveren ikke har en saklig grunn.

Loven som beskytter deg på jobb

Vernet ditt står i likestillings- og diskrimineringsloven, som gjelder for hele samfunnet – ikke bare arbeidslivet. Loven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Vernet gjelder også kombinasjoner av flere grunnlag, for eksempel en kvinne med innvandrerbakgrunn som opplever diskriminering knyttet til både kjønn og etnisitet samtidig.

Loven gjelder for alle som jobber i Norge, uansett statsborgerskap eller oppholdsgrunnlag. Det spiller ingen rolle om du er fast ansatt, midlertidig ansatt, innleid eller lærling – du har det samme vernet. Større virksomheter har i tillegg en egen redegjørelsesplikt: de skal rapportere om likestillingsarbeidet sitt, og offentlige myndigheter har et tilsvarende ansvar i alt de gjør.

Arbeidsgivers plikter

Alle arbeidsgivere har en aktivitetsplikt: de skal jobbe aktivt, målrettet og systematisk for å fremme likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Dette gjelder rekruttering, lønn, arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og muligheten til å kombinere jobb og familieliv. Arbeidsgiveren skal også forebygge og forsøke å stanse trakassering og seksuell trakassering før den oppstår.

Et konkret eksempel: en arbeidsgiver kan ikke lyse ut en stilling med krav om «norsk som morsmål» hvis det som faktisk trengs, er god muntlig og skriftlig norsk. Slike krav rammer ofte innvandrere urettmessig. Sjekk alltid hva som faktisk står i arbeidskontrakten din – lønn og arbeidsvilkår skal være like for likt arbeid, uansett bakgrunn eller nasjonalitet.

I praksis betyr aktivitetsplikten blant annet at arbeidsgiveren skal:

  • bruke saklige og målbare kriterier ved ansettelse og forfremmelse
  • sikre lik lønn for likt arbeid, uansett bakgrunn
  • legge til rette for ansatte med funksjonsnedsettelse så langt det er mulig
  • ha rutiner mot trakassering og seksuell trakassering på arbeidsplassen

Trakassering er også diskriminering

Trakassering er handlinger, unnlatelser eller uttalelser som virker krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Trakassering knyttet til etnisitet, religion, kjønn, alder eller funksjonsnedsettelse regnes som diskriminering og er forbudt – uansett om den kommer fra en leder, en kollega eller en kunde.

Seksuell trakassering har et eget forbud og trenger ikke knyttes til noen av de andre grunnlagene. Eksempler er uønskede kommentarer om kropp, uønsket berøring eller press om seksuelle tjenester. Arbeidsgiveren skal forebygge dette gjennom rutiner og varslingskanaler, og skal håndtere meldte saker raskt og forsvarlig.

Hva gjør du hvis du opplever diskriminering?

Skriv ned det som skjer, så snart som mulig. Noter dato, klokkeslett, hva som ble sagt eller gjort, og hvem som var til stede. Ta vare på meldinger, e-poster og andre bevis. Dette gjør det lettere å forklare saken senere, og det styrker en eventuell klage betydelig.

Ta deretter kontakt med noen på arbeidsplassen: nærmeste leder, verneombudet (som skal ivareta helse, miljø og sikkerhet) eller tillitsvalgt, hvis du er fagorganisert. Mange saker løses internt når arbeidsgiveren blir gjort oppmerksom på dem. Får du ikke hjelp internt, eller er saken alvorlig, kan du be om gratis veiledning fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som er uavhengig av arbeidsgiveren din.

Kort oppsummert bør du:

  1. Dokumentere det som skjer, med dato, klokkeslett og detaljer.
  2. Ta kontakt med leder, verneombud eller tillitsvalgt.
  3. Be om et skriftlig svar på hvordan saken blir fulgt opp.
  4. Søke gratis veiledning hos LDO hvis du ikke kommer videre.
  5. Klage til Diskrimineringsnemnda hvis saken fortsatt ikke er løst.

Klage til Diskrimineringsnemnda

Løses ikke saken på arbeidsplassen, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Nemnda er et statlig forvaltningsorgan som behandler klager om brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, og det koster ingenting å få saken vurdert. Du sender klagen elektronisk med BankID, og nemnda kan fatte vedtak om at diskriminering har skjedd, samt tilkjenne oppreisning i ansettelsesforhold eller erstatning i visse saker.

Det er i utgangspunktet ingen fast klagefrist, men saker som er mer enn tre år gamle, kan bli avvist av nemnda. Vedtaket kan ikke påklages videre i forvaltningen, men du kan bringe saken inn for domstolene hvis du er uenig.

Bevisbyrden: du trenger ikke bevise alt selv

Mange kvier seg for å klage fordi de tror de må bevise diskrimineringen fullt ut på egen hånd. Loven har en regel om delt bevisbyrde: legger du fram omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at diskriminering likevel ikke har skjedd. Denne regelen gjør terskelen lavere for deg som klager, og er ment å styrke det reelle vernet ditt.

Har du mistet jobben eller er usikker på rettighetene dine mens saken går sin gang, kan NAV gi veiledning om økonomisk støtte. Gjelder diskrimineringen seksuell orientering eller kjønnsidentitet, har vi mer om temaet i artikkelen om skeive rettigheter i Norge.

Kunnskap om rettigheter og plikter i arbeidslivet er også pensum til samfunnskunnskapsprøven. Øv gratis på SamfunnPrep og bli tryggere på reglene som gjelder for deg i norsk arbeidsliv.