Skal du registrere et utenlandsk ekteskap i Folkeregisteret, er ekteskapet som regel allerede gyldig i Norge. Registrering er en egen dokumentsak hos Skatteetaten, og den tar inntil 10 uker per juli 2026.
Registrere utenlandsk ekteskap i Folkeregisteret: to saker, to etater
Et ekteskap som er inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes i Norge dersom det er gyldig inngått i vigselslandet. Det står i ekteskapsloven § 18 a. Anerkjennelsen følger av loven fra dagen dere giftet dere — uten søknad.
Folkeregisteret oppdaterer ikke sivilstanden din av seg selv etter en vielse i utlandet. Du må sende dokumentasjon til Skatteetaten, og først må du være registrert i Folkeregisteret med fødselsnummer.
Ett generelt unntak finnes: et ekteskap anerkjennes ikke hvis det «åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden» (ordre public). Det er en skjønnsvurdering.
| Tema | Anerkjennelse | Registrering |
|---|---|---|
| Spørsmål | Er ekteskapet gyldig i Norge? | Står det i Folkeregisteret? |
| Hjemmel | Ekteskapsloven § 18 a og § 18 b | Folkeregisterforskriften kapittel 8 |
| Hvem avgjør | Følger av loven; nei-sakene til Statsforvalteren | Skatteetaten |
| Skjema | BDIR-001 | RF-1569 |
| Tid | ikke oppgitt | inntil 10 uker (per juli 2026) |
Sjekk først: står du kanskje allerede som gift?
Logg inn hos Skatteetaten og sjekk sivilstanden din før du sender noe i posten. Mange er allerede registrert som gift uten å ha sendt inn noe skjema.
Ved førstegangsinnvandring registreres sivilstand som hovedregel på grunnlag av din egen påstand i flyttemeldingen. Får du en oppholdstillatelse på seks måneder eller mer, henter Skatteetaten sivilstanden fra meldingen fra UDI (Utlendingsdirektoratet).
Har UDI innvilget familiegjenforening og du innvandret som gift, skal Folkeregisteret legge UDIs vedtak til grunn og registrere dere som gift.
Vigselsattesten i original er uerstattelig, så sjekk før du sender den. Trenger Skatteetaten flere opplysninger, får du et brev som du må svare på innen 30 dager. Mener du at sivilstanden er feil, kontakter du Skatteetaten — ikke UDI.
Slik registrerer du vigselen hos Skatteetaten
To ting skal inn: erklæring om ekteskap og original vigselsattest. Slik gjør du det:
- Vær registrert i Folkeregisteret med fødselsnummer.
- Fyll ut skjema RF-1569 «Erklæring om mitt ekteskap». Ektefellene fyller ut hver sin erklæring. Har den ene ingen tilknytning til Norge, sender bare den andre inn skjemaet.
- Skaff vigselsattesten i original, med stempel og signatur. Elektroniske attester godtas ikke.
- Er attesten fra Danmark, Finland, Island eller Sverige, trenger du ikke apostille. Fra alle andre land må attesten ha apostille, eller være legalisert av landets utenriksdepartement og deretter bekreftet av norsk utenriksstasjon.
- Er dokumentet på et annet språk enn engelsk eller et nordisk språk, må det oversettes av statsautorisert translatør. Skjer oversettelsen i utlandet, må også oversettelsen ha apostille eller legalisering. Send originalen sammen med oversettelsen.
- Send alt per post til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo. Send gjerne rekommandert, selv om det ikke kreves.
- Vent. Saksbehandlingstiden er inntil 10 uker per juli 2026, mot 2 uker for en vielse i Norge. De 10 ukene inkluderer ekthetskontroll og rekommandert retur av originalen din.
Når vigselen er godkjent, får du en bekreftelse.
«Vi sendte apostille og fikk likevel nei» — de 35 landene
Attester fra 35 land blir sjelden godtatt alene. Skatteetaten skriver ordrett: «Dokumenter fra disse landene vil sjelden være god nok dokumentasjon … da de har lav troverdighet. Dette gjelder selv om attesten er påført apostille eller legalisering.» Utsagnet gjelder dokumentkontrollen i utstederlandet, ikke menneskene.
Listen er forskrift, ikke en redaksjonell liste på et nettsted: folkeregisterforskriften § 8-4-2 andre ledd, «gruppe 2-stater». Der ligger 22 land i Afrika, 12 i Asia og ett i Europa (Kosovo). Selve listen står på Skatteetatens side om registrering av utenlandsk ekteskap, og du kan vise til paragrafen i en klage.
Det finnes tre veier videre:
- UDI-vedtaket ditt. Har UDI godtatt ekteskapet i forbindelse med familiegjenforening, kan det gjøres unntak. Vanligst for dere som allerede har fått familieinnvandring med ektefelle.
- Verifisering. Vigselen kan også registreres hvis en norsk utenriksstasjon har verifisert den (folkeregisterforskriften § 8-4-11). Dette står ikke på Skatteetatens publikumsside.
- Dispensasjon. Skattedirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra dokumentasjonskravene når saken ellers viser «hevet over enhver rimelig tvil» at vigselen fant sted (§ 8-4-21).
Ingen av de tre gir en garanti.
Fire grunner til at Norge ikke anerkjenner ekteskapet
Ekteskapsloven § 18 b gjelder bare hvis minst én av dere var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet. Da anerkjennes ikke ekteskapet dersom:
- vielsen skjedde uten at begge parter var til stede (fullmaktsvigsel),
- en av partene var under 18 år,
- en av partene allerede var gift, eller
- dere er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn.
Reglene gjelder fra 1. januar 2025. Søskenbarn-punktet skal likevel anerkjennes der EØS-avtalen krever det (§ 18 b andre ledd). Er dere søskenbarn og giftet dere før 2025, er rettstilstanden uklar — kontakt Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet «dersom sterke grunner taler for det» (§ 18 b tredje ledd). Begjæringen sender du på skjema BDIR-001 til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus — uansett hvor i Norge du bor. Søknaden må inneholde fullmakt til å hente dokumenter fra UDI, vigselsattest med apostille eller legalisering, autorisert oversettelse og kopi av begges pass.
Var ingen av dere norsk statsborger eller bosatt i Norge, gjelder § 18 c i stedet. Den rammer bare vielser fra og med 1. januar 2025 der en part var under 18 år.
Skatteetatens egen Folkeregisterhåndbok siterer fortsatt den gamle ordlyden i § 18 a — det er lovteksten på Lovdata som gjelder.
Blir ekteskapet ikke anerkjent, sier ekteskapsloven § 4 andre ledd at partene «kan likevel gifte seg med hverandre» i Norge, dersom lovens øvrige vilkår er oppfylt. For mange fullmaktsvigsler er dette den raskeste løsningen.
Hva betyr det i hverdagen at ekteskapet ikke er registrert?
Så lenge ekteskapet ikke er registrert, blir dere behandlet som ugifte av det offentlige.
Opphold. Ekteskapet må kunne anerkjennes i Norge for at ektefellen skal få opphold etter reglene for ektefeller. UDI kan i stedet vurdere tillatelse som samboer eller tillatelse for å inngå ekteskap i Norge. Får du opphold på et annet grunnlag, registrerer UDI sivilstanden din som «ikke oppgitt».
Skatt. Reglene om skattlegging som ektefeller gjelder først fra inntektsåret etter at dere giftet dere; i gifteåret skattlegges dere hver for dere.
Arv. Ektefellen arver en firedel når det finnes livsarvinger, men minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Er de nærmeste arvingene foreldre eller deres etterkommere, er minstearven seks ganger G. Med G på 136 549 kroner per 1. mai 2026 blir 4 G = 546 196 kroner og 6 G = 819 294 kroner. En samboer har ikke den samme retten: bare samboere som har, har hatt eller venter felles barn med avdøde, har lovfestet arverett, og den er på fire ganger G (arveloven § 12) — se hva ekteskap gir av rettigheter sammenlignet med samboerskap.
Navn. Navneloven § 4 første ledd nr. 4 lar deg ta ektefellens etternavn eller mellomnavn, og da må dere stå registrert som gift. Samboere som har bodd sammen i minst to år eller har felles barn, kan velge på samme måte (§ 4 andre ledd).
Reglene henger sammen med resten av regelverket for familieinnvandring på SamfunnPrep.
Får du avslag: klag innen tre uker, eller gift dere i Norge
Klageinstans i folkeregistersaker er Skattedirektoratet, og klagefristen er 3 uker fra du fikk melding om vedtaket (forvaltningsloven § 29). Klagen sender du skriftlig via Skatteetaten.
Klage er ikke alltid raskeste vei. Er ekteskapet ikke anerkjent, kan dere i stedet gifte dere i Norge med prøvingsattest og vielse. Prøvingsattesten er gyldig i fire måneder.
Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.
