Familieformer i Norge er mange: kjernefamilie, samboere, aleneforeldre, stjernefamilier og likekjønnede par. Alle er likestilt i loven, og barn har de samme rettighetene uansett hvilken familie de vokser opp i.
Hva menes med familieformer i Norge?
Familieformer i Norge er de ulike måtene folk lever sammen på som familie. Det finnes ikke bare én riktig form. En kjernefamilie er to voksne og barna deres. Men mange familier ser annerledes ut, og alle er like mye verdt.
Norge er et samfunn med stort mangfold. Du kan møte gifte par, samboere, foreldre som bor alene med barn, og familier som er satt sammen på nytt. Dette henger tett sammen med likestilling i Norge og respekt for den enkelte. Loven behandler familieformene likt.
Familier med barn er svært vanlige. Per 1. januar 2025 var det rundt 628 500 familier med barn i Norge, med i alt om lag 1 092 900 barn under 18 år (SSB, 2025). Om lag 77 prosent av barna bodde sammen med begge foreldrene sine, enten foreldrene var gift eller samboere.
Her er de vanligste familieformene:
| Familieform | Kort forklaring |
|---|---|
| Kjernefamilie | To voksne som er gift eller samboere, og barna deres |
| Samboere | To voksne som bor sammen uten å være gift |
| Aleneforelder | Én forelder som bor med barnet uten partner |
| Stjernefamilie (bonusfamilie) | Ny familie med barn fra tidligere forhold |
| Likekjønnet par | To personer av samme kjønn, gift eller samboere |
| Flergenerasjonshusholdning | Barn, foreldre og besteforeldre i samme hjem |
Er samboerskap vanligere enn ekteskap?
Ekteskap er fortsatt vanlig, men samboerskap har blitt mye mer utbredt. Et samboerskap er når to voksne bor sammen som par uten å gifte seg.
Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en tydelig endring. Blant voksne fra 18 år bodde 48 prosent med ektefelle i 2005, mens andelen falt til 39 prosent i 2025. I samme periode steg andelen samboere fra 12 til 19 prosent.
Mange barn blir født inn i et samboerskap. Av barna som ble født i 2025, hadde 53,4 prosent samboende foreldre, mens 37,9 prosent hadde gifte foreldre (SSB, 2025). Å være samboer er altså en helt vanlig måte å ha familie på. Vil du forstå forskjellene, kan du lese mer om ekteskap og samboerskap.
Aleneforeldre og stjernefamilier
Å bo med bare én forelder eller i en sammensatt familie er også vanlig i Norge. En aleneforelder er en mor eller far som bor med barnet uten en partner i hjemmet.
Per 1. januar 2025 bodde rundt 16 prosent av alle barn under 18 år med bare én forelder (SSB, 2025). Det er mange familier. Å være aleneforelder er ikke uvanlig, og samfunnet er bygget for å støtte disse familiene.
En stjernefamilie, ofte kalt bonusfamilie, er en ny familie der voksne tar med seg barn fra tidligere forhold og danner et nytt hjem sammen. Noen familier bor også som flergenerasjonshusholdning. Det betyr at barn, foreldre og besteforeldre bor i samme hjem. Alle disse formene er vanlige og fullt akseptert.
Noen ord du kan møte:
- Aleneforelder: bor alene med barnet, men har ofte hjelp og støtte fra det offentlige.
- Stjernefamilie: barn kan ha stemor, stefar, halvsøsken eller bonussøsken.
- Delt bosted: barnet bor deler av tiden hos hver forelder etter et samlivsbrudd.
Familier med barn får økonomisk støtte uansett form. Alle som har omsorg for barn, kan for eksempel få barnetrygd. I temaet familie og likestilling, som du øver på i SamfunnPrep, er dette en viktig del.
Kan likekjønnede par gifte seg og adoptere?
Ja. Et likekjønnet par er to personer av samme kjønn. I Norge kan de gifte seg og stifte familie på lik linje med andre.
Den felles ekteskapsloven trådte i kraft 1. januar 2009 (regjeringen.no). Fra da kunne likekjønnede par gifte seg. Loven ga også likekjønnede ektepar rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med par av ulikt kjønn. Samtidig fikk kvinnelige par mulighet til å bli vurdert for assistert befruktning på like vilkår som andre par. Slik kan likekjønnede par både gifte seg og få barn.
Dette er en del av skeives rettigheter i Norge. Du kan lese mer om skeives rettigheter i egen artikkel. Ingen skal diskrimineres på grunn av hvem de er glade i.
Hvorfor er alle familieformer likestilt?
Alle familieformer er likestilt fordi Norge bygger på likeverd, individets frihet og respekt. Ingen familietype er «finere» enn en annen i loven.
Barn har de samme rettighetene uansett familieform. Et barn av samboere, en aleneforelder eller et likekjønnet par har samme rett til omsorg, skole og støtte. Statlige organer som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) arbeider for at alle familier blir behandlet likt.
Familielivet i Norge har endret seg mye. Før var den gifte kjernefamilien nesten enerådende. I dag er samboerskap, stjernefamilier og likekjønnede familier en helt vanlig del av samfunnet. Denne endringen viser hvordan Norge setter individets valg og likeverd høyt.
For deg som er ny i Norge, er det nyttig å vite dette. Du trenger ikke å passe inn i én form for å ha en «riktig» familie. Kunnskapskilder som Store norske leksikon (snl.no) og SSB beskriver dette mangfoldet som helt normalt. I SamfunnPrep øver du på nettopp slike verdier, fordi familie og likestilling er en del av pensum til samfunnskunnskapsprøven.
Å forstå familieformer i Norge hjelper deg å kjenne dine egne rettigheter. Med SamfunnPrep kan du trene på temaet i ro og mak, ett spørsmål om gangen.
Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.
