Familiegjenforening er retten til å bo i Norge sammen med nær familie. Søknaden sendes til UDI, og referansepersonen i Norge er ansvarlig for å oppfylle underholdskravet.

Hvem kan søke familiegjenforening?

Familiegjenforening (utlendingsloven §§ 40–53) gjelder for:

  • Ektefelle av person med oppholdstillatelse, permanent oppholdstillatelse eller norsk/nordisk statsborgerskap
  • Samboer (minst 2 års stabilt samliv)
  • Barn under 18 år av referansepersonen
  • Foreldre over 60 år (begrenset, strengere krav)
  • Partnere av EU/EØS-borgere – egne regler etter EØS-avtalen

Referanseperson: Den som allerede bor lovlig i Norge og søker om gjenforening.

Underholdskravet 2026: beløp og unntak

Underholdskravet er et krav om at referansepersonen i Norge har tilstrekkelig inntekt til å forsørge hele familien.

2026-sats (justert 1. januar 2026):

  • Referansepersonen må ha hatt inntekt minst lik 88 % av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ det siste kalenderåret. I 2026 tilsvarer dette ca. 338 600 kr per år (sjekk eksakt sats på udi.no – reguleres årlig).

Unntak fra underholdskravet:

  • Norsk/nordisk statsborger som gifter seg med ektefelle fra EØS
  • Referansepersonen er flyktning og søker om å gjenforenes med ektefelle/barn fra hjemlandet
  • Referansepersonen er under 24 år (særregler for «tvangsekteskapsforebygging»)
  • Søker er enslig mindreårig asylsøker med opphold
  • Barn under 18 år som søker om å bo med forelder i Norge

Dokumentasjon: hva UDI faktisk krever

Foran søknaden bør du forberede:

For referansepersonen:

  • Kopi av gyldig oppholdstillatelse eller statsborgerbevis
  • Siste skattemelding/ligningsattest (dokumenterer inntekt)
  • Arbeidskontrakt og lønnsslipper
  • Leieavtale eller eiendomsdokument (bolig)

For den som søker:

  • Gyldig pass (minst 6 måneder gjenværende gyldighet)
  • Fødselsattest (offisiell og apostillestemplet)
  • Vigselsattest for ektepar
  • Dokumentasjon på familierelasjon (DNAtesting kan kreves dersom dokumenter mangler)

For barn:

  • Barnets pass og fødselsattest
  • Begge foreldres samtykke til at barnet kan flytte (hvis ikke barnet bor med begge)

UDI kan be om ytterligere dokumentasjon. Start prosessen tidlig.

Behandlingstid og ankemuligheter

Behandlingstid: UDI behandler familiegjenforeningssøknader i gjennomsnitt 6–12 måneder (per 2026), men komplekse saker kan ta lenger. Sjekk forventet tid på udi.no/forventet-behandlingstid.

Mens søknaden behandles:

  • Familien kan ikke komme til Norge uten visum – de venter i hjemlandet
  • Barn under 18 med søknad til behandling kan i noen tilfeller gis midlertidig tillatelse

Avslag og anke:

  • Avslag fra UDI kan ankes til Utlendingsnemnda (UNE) innen 3 uker
  • Klagebehandling i UNE tar ofte 12–24 måneder
  • Fri rettshjelp kan gis (behovsprøvd) – kontakt juridisk rådgiver

Særlig om ukrainere og familiegjenforening

Ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34:

  • Har rett til familiegjenforening, men reglene kan avvike fra ordinær søknadsprosess
  • Ukrainere kan i mange tilfeller komme til Norge med ID-dokumenter og registrere seg ved politiet
  • Sjekk udi.no/ukraina for oppdatert informasjon – reglene er dynamiske

Se også oppholdstillatelse fornyelse og frister.

Underholdskravet i 2026: beløp og unntak

Underholdskravet er det viktigaste økonomiske kravet for familiegjenforening i Norge. I 2026 er kravet satt til NOK 347 200 per år for ein husstand, eller cirka NOK 28 933 per månad.

Skal du ha ein ektefelle eller registrert partner med deg, må du vise inntekt på minst dette beløpet. For kvart barn skal beløpet auka. For første barn legg du til NOK 57 000 per år, for andre barn NOK 38 000 per år, og for tredje og påfølgjande born NOK 28 500 per år. Dette kan virke høgt, men det er viktig å forstå at kravet er utforma for å sikre at familien ikkje blir avhengig av sosiale ytingar.

Det er viktig å vite at fleire kilder til inntekt kan reknast saman. Lønn frå arbeidsgjevar, trygd, pensjon, og inntekt frå eigen næring kan alle telljast. Dersom din partner også skal ha arbeid eller inntekt, kan denne inntekta og bli lagt til.

Det finst unntak frå underholdskravet. Dersom du er ein flyktning som har fått beskyttelse i Norge, er du fritatt frå kravet - det er denne retten din. Du kan hente dei nærmaste familiemedlemmane dine utan å vise at du kan forsørgje dei.

Også dersom du er EØS-borgar (europeisk statsborgar frå EU/EFTA) er underholdskravet ikkje like strengt. EØS-nasjonalar som arbeider i Norge kan få familiegjenforening med lågare beløp enn det som er fastsett for andre.

Dersom du er arbeidsløs eller arbeider deltid, er det mogleg å få familiegjenforening hvis den familia medlemmen du kallar til har litt inntekt frå eige arbeid, trygd eller anna kilde. Retten til familiegjenforening er din - du treng berre vise at dere ikkje vil bli eit tungt laste for statsbudsjettet.

Hva skjer etter UDI har mottatt søknaden?

Når du har sendt søknaden om familiegjenforening til UDI, begynnar ein prosess som tek tid, men følgjer ei fast framgangsmåte. UDI (Utlendingsdirektoratet) mottek tusentar av søknader kvart år, så det er viktig å forstå at prosessen kan ta fleire månader.

Fyrste steg er at UDI sender deg ein motatt-kvittering per e-post. I denne kvitteringa finn du referansenummeret ditt. Dette nummeret er ditt beste verktøy - det er den einaste måten du kan spore søknaden din på. Oppbevar det og bruk det når du har spørsmål.

Så begynnar saksbehandlinga. Ein saksbehandlar på UDI les gjennom heile søknaden og alle vedlegga dine. Han eller ho sjekkar at du har levert alt som kravast, og at dokumenta ser gyldige ut. Dersom det manglar noko, sender UDI deg ein melding med bilde av kva som må leggast til - og det er avgjerande at du sender dette innan fristen som er sett, normalt 3 veker.

UDI kontrollerer også at underholdskravet er oppfylt, at familiesamanheng er dokumentert, og at ingen av desse personane er straffa for alvorlege forseelsar. Dette kan ta både fleire veker og månader, avhengig av kompleksiteten og om det må innhentast informasjon frå andre land.

Når saksbehandlinga er ferdig, tar UDI eit vedtak. Vedtaket kan vere ja, nei, eller betinga ja (for døme at søkeren må fullføre ei språkkurs). Dersom vedtaket er ja, får familien medlemmen visum og kan kome til Norge. Dersom det er nei, får du ei forklaring på kvi, og du har rett til å klage.

Dersom du er usamd i UDIs vedtak, kan du klage til UNE (Utlendingsnemnda). UNE er ein uavhengig organ som går gjennom saker på nytt. Klagan er gratis og du kan få fri juridisk hjel. Du må sende klagan innan tre veker etter at du fekk vedtaket.

Familiegjenforening for barn under 18 år

Reglane for å få born under 18 år til Norge er enklare og meir fleksible enn for vaksne. Dersom du er far eller mor med opphold i Norge, kan du få barnet ditt til deg utan å måtte vise same mängd av dokumentasjon og økonomiske krav.

For barn som er yngre enn 18 år er det ikkje noko underholdskrav når det gjeld minst foreldre som er saman. Det er heilt greit å ha låg inntekt eller arbeidslaust - det viktigaste er at du kan vise at barnet skal til ein far eller mor i Norge.

Du må likevel vise at du har bustad, og at barnet skal bu saman med deg. Det er ikkje mogleg å få barnet til Norge dersom det skal bu med nokon andre eller dersom du ikke kan dokumentere at dykk er far-barn eller mor-barn.

Dersom det er så ein forelder som skal hente barnet sitt til Norge, og den andre forelderen er død eller har gitt frå seg foreldreretten, er det særleg enkelt. Du treng berre fødselsattesten og eventuelt døds- eller framgrep-dokument.

For adopterte born eller barn frå tidlegare relasjonar er det viktig at du har dokumentasjon på at du er juridisk forsvarer for barnet. Dersom barnet skal til ein stefar eller stemoer, er prosessen litt meir komplisert - då må båe biologiske foreldre eller det andre juridiske føresatte godkjenne eller samtykkje.

Avslag og klage: dine rettigheter

Dersom UDI har gitt deg avslag på familiegjenforening-søknaden din, er det ikkje slutten på saka. Du har klagerett, og du skal kjenne til dine rettigheter.

Først: du har rett til å forstå kvi du fekk avslag. UDI er pålagd å gi deg ei detaljer forklaring på vedtaket sitt. Dersom det står at underholdskravet ikkje var oppfylt, skal det stå eksakt korleis dei rekna, og kor mykje som mangla. Dersom det er dokumentasjon som mangla, skal det stå kva som mangla.

Du har tre veker frå du fekk vedtaket til å sende inn klage til UNE. Klagan er gratis - det kostar ingenting å klage. Du skriv ein kort forklaring på kvi du meiner UDI tok feil, og send dette til UNE saman med vedtaket frå UDI.

Medan klagan blir handsama av UNE, kan familien medlemmen din søkje om opphaldstillatelse på andre grunnlag, eller vente i sitt heimland. Det er ikkje mogleg å bli i Norge medan klagan blir handsama, med mindre personen allereidy har opphaldsrett her.

UNE vil gjennomgå heile saka på nytt. Dei ser på same dokumentasjon som UDI såg, og kan òg be om nye dokument dersom det trengst. UNE er uavhengig av UDI, så dei kan ta eit heilt anna vedtak. Mange avslag blir omgjorde av UNE.

Det er mogleg å få fri juridisk hjelp når du klagar. Du kan kontakte Rettshjelpen eller ein advokat som arbeider med innvandringsrett. Mange advokatar tilbyr gratis samtale for å vurdere saka di. Dersom du får rett på fri juridisk hjelp, betaler staten for advokaten.