Redusert arbeidstid kan være en rett når du har små barn, særskilt omsorgsansvar, helsemessig behov eller har fylt 62 år. Ordningen gir færre timer og lavere lønn. Du søker arbeidsgiveren, som kan avslå hvis reduksjonen gir vesentlig ulempe for virksomheten.
Hvem kan ha rett til redusert arbeidstid?
Du kan ha rett når behovet skyldes helse, sosiale forhold eller andre vektige velferdsgrunner. Har du fylt 62 år, trenger du ikke i tillegg å begrunne behovet med slike forhold.
Retten står i arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd. Arbeidstilsynet, som fører tilsyn med arbeidsmiljøet i Norge, beskriver vilkårene. Tabellen bygger på veiledningen om redusert arbeidstid, kontrollert 3. oktober 2026.
| Grunnlag | Hva kan være relevant? | Hva bør du avklare? |
|---|---|---|
| Helse | Egen sykdom og generelt svekket helse | Dokumentasjon med legeattest |
| Sosiale forhold | Uvanlig omsorgsbelastning, for eksempel pleietrengende foreldre | Behovet og hvordan færre timer hjelper |
| Vektige velferdsgrunner | Små barn eller problemer med barnepass | Ønsket ordning og varighet |
| Alder | Du har fylt 62 år | Hvor stor reduksjon du ønsker |
Foreldre med barn under ti år og aleneforeldre anses å ha vektig grunn. Det betyr likevel ikke at alle ønskede arbeidstidsordninger automatisk må godtas. Arbeidsgiveren kan fortsatt vurdere vesentlige ulemper.
Helsegrunnlaget er ikke ment å erstatte sykmelding i tilfeller der den kan løse behovet. Lang reisevei, idrett eller andre fritidsaktiviteter er heller ikke i seg selv vektige velferdsgrunner.
På SamfunnPrep finner du en bredere oversikt over rettigheter som arbeidstaker. Denne guiden gjelder selve retten til en midlertidig reduksjon av arbeidstiden.
Er dette det samme som å endre stillingen til deltid?
Nei. Ved denne ordningen arbeider du færre timer i en avtalt periode, mens stillingen i seg selv ikke endres. Det er viktig å skille dette fra å inngå en ny, varig avtale om lavere stillingsprosent.
Tvisteløsningsnemnda, som behandler bestemte arbeidslivstvister, forklarer dette skillet i sin veiledning om redusert arbeidstid, kontrollert 3. oktober 2026.
Hvis du vanligvis har full stilling og trenger en periode med færre timer, be om at dette beskrives tydelig. Avtalen bør vise din opprinnelige stillingsandel, hvor mye du skal arbeide i perioden, og når perioden slutter.
Ikke signer en permanent reduksjon uten å forstå hva den betyr. Hvis du allerede er deltidsansatt og ønsker flere timer, er det en annen oppgave. SamfunnPrep forklarer fortrinnsrett til utvidet stilling i en egen guide.
Får du lavere lønn når du jobber mindre?
Ja. Redusert arbeidstid etter denne ordningen gir tilsvarende lavere lønn og ingen lovfestet lønnskompensasjon. Retten til færre timer er ikke en ytelse fra Nav.
Nav, arbeids- og velferdsetaten, har egne regler for sine ytelser. En eventuell rett til en annen ordning må avklares separat. Ikke før en støtte du ennå ikke har fått vedtak om inn i budsjettet som sikker inntekt.
Regneeksempel: Hvis vanlig fast bruttolønn for full stilling er 40 000 kroner i måneden, tilsvarer 80 prosent 32 000 kroner. Forskjellen er 8 000 kroner før skatt. Dette er et enkelt eksempel, ikke en beregning av lønnen eller skatten din. Tillegg, vakter og andre vilkår må avklares med arbeidsgiveren.
Be om et skriftlig lønnsoppsett før ordningen starter. Sammenlign det med faste utgifter og planlagt varighet. Guiden til lønnsslippen forklarer forskjellen mellom brutto, skatt og beløpet du får utbetalt.
Hvordan kan arbeidstiden reduseres?
Reduksjonen kan gjennomføres som kortere dager, færre arbeidsdager eller arbeidsfrie perioder i løpet av året. Beskriv hvilken form som faktisk løser behovet ditt.
Hvis du trenger å hente et barn hver ettermiddag, kan kortere dager være relevant. Hvis omsorgsoppgaven gjelder bestemte dager, kan færre arbeidsdager passe bedre. Dette er forslag til planlegging, ikke en garanti for en bestemt turnus.
Lag gjerne ett hovedforslag og ett alternativ. Skriv både timetall og tidspunkter. «Jeg vil jobbe 80 prosent» sier lite om hvilke dager arbeidsgiveren må planlegge annerledes.
Færre timer er også noe annet enn å flytte arbeidstiden uten å redusere den. Avklar om behovet ditt gjelder timetallet, tidspunktet eller begge deler. Da blir søknaden lettere å forstå.
Hvordan søker du arbeidsgiveren?
Søk i rimelig tid før du ønsker at ordningen skal starte. Forklar grunnlaget, gjennomføringen og hvor lenge reduksjonen skal vare.
Arbeidstilsynet anbefaler en skriftlig avtale. En skriftlig søknad gjør det også enklere å dokumentere hva du har bedt om. Samle disse opplysningene:
- Dagens stillingsandel og vanlige arbeidstid.
- Grunnen til behovet og relevant dokumentasjon.
- Ønsket timetall eller prosent i perioden.
- Dager og tidspunkt du ønsker å arbeide.
- Startdato, sluttdato og eventuelt et alternativ.
Du kan tilpasse denne meldingen:
Jeg søker midlertidig redusert arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd. Min vanlige stillingsandel er [prosent]. Jeg ønsker å arbeide [prosent/timer] fra [dato] til [dato] på grunn av [behov]. Jeg foreslår denne gjennomføringen: [dager og tider]. Jeg ber om skriftlig svar og en avtale som viser den opprinnelige stillingsandelen og perioden.
Dette er en praktisk mal. Det finnes ingen generell nasjonal søknadsfrist på et bestemt antall dager i veiledningen. Planlegg tidlig nok til at arbeidsgiveren kan vurdere ordningen.
Når kan arbeidsgiveren avslå?
Arbeidsgiveren kan avslå hvis reduksjonen gir vesentlig ulempe for virksomheten. Vanlige ulemper ved å skaffe vikar eller omfordele oppgaver er ikke nok alene, ifølge Tvisteløsningsnemnda.
Vurderingen må være konkret. Be om å få forklart hvilke forhold ved ditt forslag som skaper problemet. Det gjør det mulig å vurdere et annet mønster eller å få hjelp med avslaget.
Du kan drøfte løsninger med lederen eller tillitsvalgt. At dere fortsetter samtalen, endrer imidlertid ikke automatisk fristen for å sende en tvist til nemnda.
Hva gjør du ved avslag, og når går du tilbake?
Ved skriftlig avslag er fristen for en nemndsak fire uker fra det første avslaget du mottok. Fristen utsettes ikke fordi du ber om begrunnelse eller klager videre til arbeidsgiveren.
Dette står i nemndas informasjon om fristen, kontrollert 3. oktober 2026. Ta vare på søknaden, avslaget og relevant dokumentasjon. Be om hjelp raskt dersom du er usikker på datoen.
Når den avtalte perioden er over, har du rett og plikt til å gå tilbake til opprinnelig stillingsandel. Hvis behovet faller bort tidligere, har du normalt plikt til å gå tilbake tidligere. Avklar gjennomføringen med arbeidsgiveren.
SamfunnPreps praktiske verktøy gir støtte til andre oppgaver i hverdagen. Bruk en egen oversikt over datoer, inntekt og avtaler når du planlegger perioden med færre arbeidstimer.
