Pappapermisjon og fedrekvote 2026: slik fungerer det

Fedrekvoten er den delen av foreldrepermisjonen som er reservert far – og som faller bort hvis han ikke tar den ut. I 2026 er fedrekvoten 10 uker av totalt 49 uker med 100 % lønn (eller 59 uker med 80 %).

Fedrekvoten 2026: antall uker og betingelser

Foreldrepengene i Norge er fordelt slik (2026):

Fedrekvoten er forbeholdt far og kan ikke overføres til mor – med noen unntak. Far kan ta ut fedrekvoten:

• Etter at mor har gjenopptatt arbeid, utdanning eller annen godkjent aktivitet i minst 50 % stilling
• Eller mens mor mottar foreldrepenger fra egen kvote

Hvem kan bruke fedrekvoten? Far, medmor, eller andreforelder (registrert partner eller samboer som er juridisk anerkjent medforelder) har rett på fedrekvoten.

Hva skjer hvis far ikke tar ut kvoten?

Fedrekvoten er personlig og faller bort dersom far ikke bruker den – med visse unntak:

Unntakene der kvoten kan overføres til mor:

• Far er alvorlig syk
• Far er i fengsel
• Far har så stor funksjonshemning at han ikke kan ta seg av barnet
• Far er i militærtjeneste
• Far bor ikke i Norge

Hvis far uten lovlig grunn velger ikke å ta kvoten, mister familien disse ukene. Det er viktig å planlegge dette i god tid.

Betaling under pappapermisjon

Far mottar foreldrepenger under fedrekvoten:

• Beregningsgrunnlag: Gjennomsnitt av inntekt de siste 3 månedene (eller 3 siste skatteår for selvstendig næringsdrivende), begrenset til 6G = 819 294 kr/år (fra 1. mai 2026)
• Sats: 100 % av beregningsgrunnlaget (ved 49-ukersmodellen) eller 80 % (59-ukersmodellen)
• Hvem betaler: NAV betaler direkte til far (arbeidsgivere kan forskuttere og kreve refusjon)
• Minimum inntekt: Du må ha tjent minst 0,5G = 68 275 kr i året før permisjonen for å ha rett

Far kan ta ut fedrekvoten sammenhengende eller delt opp i perioder, men den må tas ut innen barnet fyller 3 år.

Fedrekvote for menn uten fullt opptjeningsgrunnlag

For nylig ankomne innvandrere eller menn med kort arbeidshistorikk i Norge:

• Kravet: Far må ha jobbet i Norge i minst 6 av de siste 10 månedene før permisjonen starter, og tjent minimum 0,5G
• EØS-borgere: Arbeid i andre EØS-land kan telle med ved beregning av opptjening
• Tredjelandsborgere: Kun norsk arbeidshistorikk teller normalt (med noen unntak ved statsborgersk)
• Fedre som ikke kvalifiserer: Kan ta ubetalt permisjon i stedet. Engangsstønad ved fødsel (85 875 kr i 2026) gjelder dersom ingen av foreldrene har opptjent rett til foreldrepenger
• Retten er personlig: Selv om mor har full opptjeningsrett, gir ikke det far automatisk rett – begge foreldrene må kvalifisere for sine respektive kvoter

Adoptivforeldre og fedrekvote

Adoptivforeldre har de samme rettighetene til foreldrepenger som biologiske foreldre, med noen justeringer:

• Perioden starter fra omsorgsovertakelsen (ikke fra fødsel)
• Prematurbestemmelser gjelder ikke ved adopsjon
• Barn adoptert etter fylte 15 år gir ikke rett til foreldrepenger
• Alle fedrekvoteregler gjelder fullt ut

For mer om familierettigheter generelt, se familiegjenforening i Norge og omsorgsdager ved sykt barn.

Slik søker du pappapermisjon hos NAV

Søknadsprosessen for pappapermisjon er relativt enkel, men det er viktig å planlegge godt og møte fristen. Du søker direkte gjennom NAV sin selvbetjeningsløsning på nav.no under "Foreldrepenger og pappapermisjon". Du kan også bruke NAV-appen. Søknaden må sendes før barnet er født eller før du adopterer – eller senest når barnet er 6 måneder gammelt for fødsel, og 6 måneder etter adopsjonen er vedtatt.

Før du søker, må du ha opplysningene klare: barnets navn (hvis det er født), dets fødselsdato, og din partners informasjon. Du må også oppgi hvilke uker du ønsker permisjon. NAV anbefaler at du søker minst 8 uker før du skal ta ut permisjon, slik at utbetalingen kan settes opp ordentlig.

Opplysningsplikten er sentral i prosessen. Du er forpliktet til å melde fra til NAV hvis situasjonen din endrer seg – for eksempel hvis du ikke lenger jobber, hvis du får økt inntekt, eller hvis partner returnerer fra permisjon tidligere enn planlagt. Hvis du ikke oppfyller opplysningsplikten, kan NAV kreve tilbakebetaling av feil utbetalt pappapermisjon.

Utbetalingsplanen setter opp når pengene skal komme på kontoen din. NAV betaler ut 14 ganger per år (hver 14. dag) hvis du tar gradert permisjon, eller som engangsutbetaling for hele permisjonen hvis du søker om det. Utbetalingen går til samme bankkonto som dine lønnsmottakelser. Vanligvis tar det 5-10 arbeidsdager før pengene vises på kontoen fra NAV har behandlet søknaden. Hvis du har samboer eller ektefelle, kan dere avtale at den ene mottar hele utbetalingen, eller deler den mellom dere.

Fedrekvote for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har samme rett til fedrekvote som lønnstakere, men reglene for beregning av utbetalingen er annerledes. I stedet for å få 100 % av vanlig lønn, får du 2/3 av grunnlaget for sykepenger – som er gjennomsnittlig inntekt fra de siste 3 årene før permisjonene starter. Dette gjelder både for den delen av fedrekvoten du tar og for den delte delen hvis du og partner fordeler tiden.

For å kvalifisere deg, må du ha vært registrert som næringsdrivende i minst 8 måneder før du søker, og du må dokumentere inntekten gjennom skatteattest fra Skatteetaten. NAV krever inntekt på minimum 2G (totalt årlig inntekt) for å få pleiepenger eller pappapermisjon. Hvis inntekten er lavere, kan du få redusert sats eller ingen utbetaling i det hele tatt.

Søknadsprosessen er den samme som for lønnstakere – gjennom nav.no. Du må vedlegge skatteattest, næringsspesifikasjon fra skattemeldingen, og eventuelt regnskap dersom NAV etterspør det. Behandlingstiden er ofte lengre for selvstendig næringsdrivende fordi NAV må verifisere inntekten.

Det finnes unntak: hvis du har hatt vesentlig inntektsnedgang det siste året (på grunn av sykdom, permisjon eller andre grunner), kan du be om unntak fra treårsregelen. Kontakt NAV direkte for å diskutere din situasjon.

Permisjon og innvandring: hva gjelder for EØS-borgere og flyktninger?

EØS-borgere (fra EU/EØS-land) som arbeider i Norge har de samme rettighetene til pappapermisjon som norske borgere. Betingelsen er at du er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende med inntekt som oppfyller kravene. Du må ha søkt oppholdstillatelse som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, og denne må være godkjent av UDI (Utlendingsdirektoratet). Når oppholdstillatelsen er vedtatt, behandler NAV søknaden din på samme måte som for norske borgere.

Flyktninger og personer med kollektiv beskyttelse (under Genève-konvensjonen 1951) har også rett til pappapermisjon så snart de har oppnådd arbeidsstatus og oppfyller opptjeningskravene. Du må ha vært arbeidstaker i minst 6 av de siste 10 månedene før du søker. Barneverntiltak eller asylprosesser påvirker ikke retten din, men du må ha lovlig opphold under hele permisjonen.

For asylsøkere som fortsatt er under behandling av UDI, gjelder ikke pappapermisjon. Retten oppstår først når asylsøknaden er godkjent. Det samme gjelder for personer med midlertidig opphold (under §8 i utlendingsloven).

Koordineringsreglene under EU-forordning 883/2004 sikrer at du ikke mister rettigheter hvis du har arbeidet i flere EØS-land. Perioder med arbeid i Sverige, Danmark eller andre EØS-land telles med hvis du har inntekt som oppfyller italienske eller norske regler.

Vanlige spørsmål om pappapermisjon

Kan jeg ta pappapermisjon hvis jeg ikke var sammen med morens første barn?

Ja, du har rett til fedrekvoten så lenge du er registrert som far eller adoptivforelder og oppfyller betingelsene om arbeid og inntekt. Det spiller ingen rolle om du har hørt fra eller vært sammen med mora tidligere.

Hva skjer med pappapermisjonsdagene hvis jeg mister jobben under permisjon?

Du kan fortsette permisjon og få utbetaling fra NAV selv om arbeidsforholdet avsluttes, så lenge du søkte permisjon før du sluttet. Hvis du planlegger å slutte, må du informere NAV og din arbeidsgiver.

Kan jeg arbeide deltid mens jeg er på pappapermisjon?

Ja, du kan jobbe inntil 50 % samtidig som du tar permisjon. Hvis du arbeider mer enn 50 %, anses du ikke lenger som på permisjon. Inntekten du får fra deltidsjobben blir trukket fra pappapermisjonsstønaden.