Kort svar: I Norge blir du ikke registrert som organdonor helt av seg selv. Du må gjøre ønsket ditt kjent selv. Det gjør du på tre måter: du registrerer deg i kjernejournal på helsenorge.no, du har et donorkort, og du forteller familien din hva du vil. Er ønsket ditt kjent, er det din vilje som gjelder. Å si ja koster ingenting for familien, og alle de store religionene ser på organdonasjon som en god handling.
Hva er organdonasjon i Norge?
Organdonasjon betyr at organer fra en død person blir gitt til noen som er alvorlig syk. Organer kan for eksempel være nyre, lever, hjerte, lunger eller bukspyttkjertel. En donor er den som gir. En mottaker er den som trenger et nytt organ for å leve videre.
Behovet er stort. I Norge står flere hundre personer på venteliste for et nytt organ. For mange er en transplantasjon eneste vei tilbake til et vanlig liv. Én donor kan redde opptil sju liv. Derfor betyr det mye at folk tenker gjennom hva de selv ønsker, og gjør valget kjent.
All transplantasjon i Norge skjer ett sted: ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Slik har det vært siden 1983. Rundt om i landet finnes egne donorsykehus. De melder fra om pasienter som kan bli donorer. Dette er kjernen i organdonasjon i Norge.
Det kan føles vanskelig å tenke på egen død. Men å ta stilling til dette er en gave til andre. Mange familier forteller også at det gir trøst å vite hva den døde selv ønsket. Da blir en tung dag litt lettere.
Hvordan virker samtykke i Norge?
Reglene står i transplantasjonsloven fra 2015. Norge bruker en modell som kalles antatt samtykke. Det betyr at donasjon kan skje hvis det ikke finnes tegn på at du var imot det.
Men loven har en regel til, og den er viktig: den nærmeste familien blir alltid spurt. Familien kan si nei, også når de er usikre på hva du ville ha ment. Derfor er lovens hovedregel ikke nok alene.
En annen betingelse er hjernedød. Hjernedød betyr at hele hjernen har sluttet å virke for godt, og at det ikke finnes noen vei tilbake. Leger må slå dette fast før donasjon er mulig. Bare et lite mindretall av dem som dør, dør på denne måten.
Sykehuset snakker alltid med familien på en rolig og skånsom måte. Ingen blir presset. Målet er å finne ut hva du selv ville ha ønsket.
Her er poenget for deg: Har du gjort ønsket ditt tydelig kjent, er det din vilje som gjelder. Vet familien at du sa ja, slipper de å ta en tung avgjørelse i en vond stund. Å bestemme over egen kropp er en del av dine menneskerettigheter. Derfor bør du både registrere ønsket og snakke med de nærmeste.
Slik sier du ja til organdonasjon
Det er lett å si ja til organdonasjon. Du kan gjøre alle tre stegene på få minutter:
- Registrer deg i kjernejournal. Logg inn på helsenorge.no og lag et digitalt donorkort. Da blir valget ditt lagret, og helsepersonell kan se at du er kjernejournal donor.
- Skaff deg et donorkort. Du kan laste ned donorkort-appen på mobilen eller skrive ut et kort på papir. Kortet viser hva du har bestemt.
- Fortell familien din. Dette er det aller viktigste steget. Si tydelig til de nærmeste at du vil være donor.
Vil du heller si nei, kan du registrere en reservasjon samme sted. Da blir valget ditt respektert. Du kan når som helst ombestemme deg, både fra ja til nei og fra nei til ja.
Tips: ta praten med familien i en rolig stund, for eksempel over middagsbordet. Det trenger ikke være høytidelig. Det viktigste er at de nærmeste vet hva du mener.
Hvem kan bli donor?
Nesten alle kan si ja. Det finnes ingen øvre eller nedre aldersgrense. Sykdom, høy alder eller faste medisiner stopper deg ikke fra å melde ønsket ditt.
Om organene faktisk kan brukes, blir vurdert av leger på selve tidspunktet. Den medisinske vurderingen tar de – du trenger ikke tenke på egen helse på forhånd. Fra du er 16 år bestemmer du selv. For barn under 16 år er det foreldrene som avgjør, men barnet kan gjerne si hva det ønsker.
Du trenger altså ikke å være helt frisk for å si ja. De vanligste organene som doneres, er nyrer. Nyresvikt er en av de hyppigste grunnene til at noen står på venteliste.
Koster det noe? Og hva med religion?
Nei. Å være donor koster ingenting for deg eller familien. Loven er tydelig: donasjon skal ikke gi økonomisk gevinst, og familien skal ikke få ekstra utgifter. Blir behandlingstiden lengre på grunn av donasjon, kan sykehuset dekke utgifter til for eksempel mat, opphold og reise. Da tar du kontakt med sykehuset der donasjonen skjedde.
Organdonasjon er for alle. Alle de store religionene ser på det som en god og hjelpsom handling. Loven verner også om livssyn: organer blir ikke tatt hvis det ville stride mot troen eller livssynet til den døde. Ønsker familien hjelp fra en prest, imam eller annen samtalepartner, skal sykehuset legge til rette for det. Slik er organdonasjon i Norge trygt og likt for alle.
Bygg opp kunnskapen om helse og samfunn
Organdonasjon er en del av det norske helsesystemet. Transplantasjon er spesialisert behandling, altså spesialisthelsetjeneste – på samme måte som når fastlegen sender deg videre i systemet.
Slike temaer møter du også i prøven i samfunnskunnskap. På SamfunnPrep øver du på spørsmål om helse, rettigheter og hvordan samfunnet henger sammen. Med SamfunnPrep lærer du ordene og reglene i rolig tempo og på et enkelt språk.
Vil du forberede deg trygt? Kom i gang med SamfunnPrep og øv på helse- og samfunnsdelen i dag.
