Etter ferieloven har alle arbeidstakere i Norge rett til minst 25 virkedager ferie – fire uker og én dag i året. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av lønnen året før og utbetales vanligvis i juni. Mange har fem uker gjennom tariffavtale.

Denne guiden samler reglene Arbeidstilsynet og ferieloven setter for ferie og feriepenger i Norge, og svarer på de spørsmålene nykommere i arbeidslivet oftest stiller. Reglene gjelder likt for hel- og deltidsansatte, og uavhengig av hvor du kommer fra. Tallene gjelder per juni 2026.

Hvor mange feriedager har du etter ferieloven?

Ferieloven gir alle arbeidstakere rett til 25 virkedager ferie hvert ferieår. Ferieåret følger kalenderåret (1. januar–31. desember).

En virkedag er mandag til og med lørdag. Søndager og helligdager teller ikke. Fordi loven regner lørdag som virkedag, blir én ferieuke seks virkedager. Derfor tilsvarer 25 virkedager fire uker pluss én dag – ikke fem fulle uker. Den ekstra dagen er et tillegg, men når ikke opp til en femte uke (som ville krevd 30 virkedager).

Fem uker (30 virkedager) er ikke lovfestet. Den femte uken kommer fra tariffavtale eller individuell arbeidsavtale. De fleste som er omfattet av en tariffavtale, fikk den rundt år 2000. Sjekk arbeidskontrakten din for å se hvor mange uker du faktisk har.

Hovedferie og restferie: når kan du ta sommerferie?

Du kan kreve at 18 virkedager (tre uker) gis sammenhengende som hovedferie i perioden 1. juni til 30. september. Dette er din rett til sommerferie. Unntak: ansatte som starter i jobben etter 15. august, har ikke krav på hovedferie i denne perioden samme år.

De resterende 7 virkedagene (restferie) kan du kreve å få samlet, men ikke nødvendigvis om sommeren. Den lovfestede ferien deles altså i 18 + 7 = 25 virkedager.

Når bestemmer arbeidsgiver ferien?

Arbeidsgiver skal drøfte tidspunktet for ferien med deg i god tid. Drøfting betyr en reell samtale, men ikke at dere må bli enige. Blir dere ikke enige, er det til slutt arbeidsgiver som bestemmer tidspunktet – innenfor reglene om hovedferie og restferie over.

Du har likevel rett til å få vite feriedatoene senest to måneder før ferien starter, hvis ikke særlige grunner er til hinder for det. Arbeidsgiver kan også pålegge deg å ta ut planlagt ferie.

Feriepenger: slik regnes de ut

Feriepenger erstatter lønnen mens du har ferie. Du får ikke vanlig lønn i ferien – du får feriepenger i stedet. Etter ferieloven § 10 utgjør de:

  • 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget for den lovfestede ferien (fire uker og én dag).
  • 12 prosent for deg som har fem uker gjennom tariff- eller arbeidsavtale.

Feriepengegrunnlaget er det du fikk utbetalt i lønn (arbeidsvederlag) året før. Bonus og provisjon som er resultat av egen arbeidsinnsats teller med. Det gjør ikke feriepengene selv, andel av overskudd, eller dekning av utgifter (reise, bil, kost, losji).

Feriepengene tjenes opp i opptjeningsåret (året før) og utbetales i ferieåret (året etter), normalt på siste vanlige lønningsdag før ferien – i praksis i juni. Feriepengene du får i 2026 er altså beregnet av det du tjente i 2025. Jo mer du tjente i fjor, desto mer feriepenger får du i år. Sørg for at de utbetales til en norsk bankkonto.

Er feriepenger skattefrie?

Nei. Dette er den vanligste misforståelsen om feriepenger. Feriepenger er skattepliktig inntekt på linje med vanlig lønn.

Grunnen til at mange tror de er skattefrie, er at det ikke trekkes skatt i juni, måneden feriepengene utbetales. Til gjengjeld er skattekortet ditt satt opp slik at det trekkes litt mer skatt i de andre månedene. Over året betaler du full skatt på all inntekt, feriepengene inkludert. Sjekk skattekortet og skattemeldingen hvis du har byttet jobb eller fått endret inntekt, så du unngår restskatt.

Ekstra ferie og feriepenger for deg over 60

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, får 6 ekstra virkedager ferie (én uke til). Du bestemmer selv når den ekstra uken tas ut.

Feriepengesatsen øker også med 2,3 prosentpoeng for denne gruppen – til 12,5 prosent (eller 14,3 prosent for deg med fem uker). Arbeidsgiver kan begrense grunnlaget for bare dette tillegget til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Per 1. mai 2026 er grunnbeløpet (G) 136 549 kroner, slik at 6G er 819 294 kroner. Den ordinære satsen på 10,2/12 prosent har ingen slik øvre grense.

Ny i arbeidslivet: ferie uten opptjente feriepenger

Er du nyankommen eller ny i jobb, har du kanskje ikke tjent opp feriepenger ennå, fordi de tjenes opp året før. Da gjelder to viktige regler:

  • Du har rett til å ta ut feriedagene selv om du ikke har feriepenger – men de dagene blir da uten betaling.
  • Du kan nekte å ta ferie så langt feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Unntak: ved full eller delvis driftsstans (for eksempel fellesferie der hele bedriften stenger) må alle ta ferie uansett.

Starter du i jobb etter 30. september, har du bare rett til 6 virkedager (én uke) ferie det året.

Sykdom før og under ferien

Blir du syk, beskytter ferieloven § 9 ferien din – men bare hvis du er 100 prosent sykmeldt:

  • Blir du helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve ferien utsatt til senere i året. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og leveres senest siste arbeidsdag før ferien.
  • Blir du helt arbeidsufør i ferien, kan du kreve like mange nye feriedager senere – fra og med første sykedag. (Den gamle regelen om minst seks dager før du fikk erstatning, ble fjernet i 2014.) Kravet dokumenteres med legeerklæring uten ugrunnet opphold etter at du er tilbake i jobb. Egenmelding er ikke nok.

Er du delvis (gradert) sykmeldt, kan du ikke kreve ferien utsatt – da avvikles ferien som normalt.

Ferie under permittering og oppsigelse

Permittering: Ferieloven gjelder også når du er permittert, og du kan bli pålagt å ta ut planlagt ferie. De dagene får du feriepenger i stedet for dagpenger.

I oppsigelsestid (ferieloven § 8):

  • Sier arbeidsgiver deg opp, kan de ikke legge ferie til oppsigelsestiden uten ditt samtykke – med mindre oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Er fristen kortere, kan du nekte.
  • Sier du selv opp, kan arbeidsgiver fastsette ferie etter de vanlige reglene.

Kan arbeidsgiver avlyse ferien eller kalle deg tilbake?

Ja, men bare under strenge vilkår (ferieloven § 6). Arbeidsgiver kan endre fastsatt ferie hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser, og bare når avviklingen ville skapt vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaffes en stedfortreder.

Arbeidsgiver må først drøfte endringen med deg, og må dekke dokumenterte merutgifter du får – for eksempel en avbestilt reise. Du kan kreve å oppgi slike forventede ekstrakostnader under drøftingen.

Hvis arbeidsgiver forsettlig eller uaktsomt ikke sørger for at du får ferie og feriepenger, kan det medføre erstatningsplikt – både for det økonomiske tapet og en rimelig sum for velferdstap.

Deltid, overføring og andre vanlige situasjoner

Deltid: Ferieloven er lik for deltids- og heltidsansatte. Ferie regnes i virkedager, ikke i dagene du faktisk jobber. Tar du en hel uke fri, bruker du seks virkedager uansett stillingsprosent. Faste fridager som faller på virkedager i ferien, teller som feriedager.

Overføring: Du kan skriftlig avtale å overføre inntil 12 virkedager ferie til neste år, og på samme måte ta inntil 12 dager som forskuddsferie. Lovfestede feriedager du ikke tar ut og ikke har avtalt overført, går ikke tapt – de overføres automatisk til neste ferieår.

Når du slutter: Alle opptjente feriepenger utbetales på siste vanlige lønningsdag før du slutter (ferieloven § 11).

Sykepenger og foreldrepenger fra NAV: NAV betaler feriepenger med 10,2 prosent av sykepenger for de første 48 dagene, og av foreldrepenger for de første 12 ukene (100 prosent) eller 15 ukene (80 prosent).

Konkurs: Går arbeidsgiver konkurs, dekker statens lønnsgarantiordning (NAV) blant annet utestående feriepenger, opp til 2G.

Merk at dette er selvstendig næringsdrivende ikke omfattet av: har du enkeltpersonforetak, gir ikke ferieloven deg feriepenger – du må selv sette av til ferie. Lønnen din avhenger blant annet av hva som regnes som minstelønn i din bransje.

Kilder

Reglene over bygger på ferieloven (Lovdata), Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV. Se kildelisten for direkte lenker.