Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) er Norges statlige utdanningsstøtteorgan som forvalter stipend og lån til over 850 000 studenter og elever hvert år. For utenlandske borgere gjelder egne regler som varierer sterkt etter statsborgerskap og oppholdsstatus. Denne guiden viser deg rettighetene for flyktninger, EØS/EFTA-borgere og familiegjenforente i 2026 — med referanser til lovhjemmelen.

Lovgrunnlaget: hvem regulerer Lånekassen?

Lånekassen er regulert av utdanningsstøtteloven (lov 3. juni 2005 nr. 37) og tilhørende forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2025–2026 (fastsatt av Kunnskapsdepartementet). Sentrale bestemmelser:

  • § 2 — hvem som har rett til utdanningsstøtte
  • § 3 — statsborgerskaps- og botidskrav
  • § 4 — flyktninger og personer med kollektiv beskyttelse
  • § 5 — EØS/EFTA-borgere og deres familier
  • § 6 — familiegjenforente

Oppdaterte satser bestemmes årlig av Stortinget gjennom statsbudsjettet.

Hvem kan søke Lånekassen som ikke er norsk statsborger?

Du kan søke Lånekassen som:

  1. Person med flyktningstatus (utlendingslovens § 28) — full rett fra dag én
  2. Person med opphold på humanitært grunnlag (utlendingslovens § 38) — samme som flyktning
  3. Person med kollektiv beskyttelse (utlendingslovens § 34) — inkludert ukrainske flyktninger
  4. EØS/EFTA-borger — rett etter EØS-avtalen med tilleggsvilkår (se nedenfor)
  5. Familiegjenforent med norsk statsborger eller person med permanent oppholdstillatelse
  6. Person med permanent oppholdstillatelse — samme rettigheter som norsk statsborger

Personer som normalt ikke har rett

  • Personer med midlertidig oppholdstillatelse uten særlig grunnlag
  • Turister, personer på studenttillatelse (§ 26)
  • Ulovlig opphold

EØS-borgere: rettigheter etter 1 år i arbeid i Norge

EØS/EFTA-borgere har rett til Lånekassen basert på EØS-avtalens artikkel 7 og utdanningsstøtteforskriftens § 5.

Alternativ 1: EØS-borger som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende

Du har rett til Lånekassen på lik linje med norske statsborgere dersom:

  • Du er EØS/EFTA-borger
  • Du har vært i regelmessig arbeid eller selvstendig næringsvirksomhet i Norge de siste 12 månedene før studiestart
  • Arbeidet er dokumentert (arbeidskontrakt, lønnsslipp, a-melding-rapportering)

Dette regelverket bygger på EU-domstolens praksis (sak C-46/12 LN) som slår fast at arbeidstakere fra EØS-land har krav på likebehandling for utdanningsstøtte i vertslandet.

Alternativ 2: Barn av EØS-borger som arbeider i Norge

Barn under 21 år av en EØS-borger som arbeider i Norge, har rett til Lånekassen uten selvstendig krav om egen arbeidsperiode. Regelverket bygger på EØS-forordning 492/2011 artikkel 10 som gir barn av EØS-arbeidere lik tilgang til utdanning.

Alternativ 3: EØS-borger med varig oppholdsrett

Etter 5 år med sammenhengende lovlig opphold i Norge får EØS-borgere varig oppholdsrett — som gir full rett til Lånekassen.

Alternativ 4: Studenten som allerede har oppnådd fagbrev / vgs i Norge

Har du fullført videregående opplæring i Norge (eks. gjennom voksenretten eller praksiskandidatordningen), får du normalt rett til Lånekassen for videre studier.

Flyktninger og kollektiv beskyttelse: særlige betingelser

For flyktninger og personer med kollektiv beskyttelse gjelder gunstigere regler. Grunnlaget er utdanningsstøtteforskriftens § 4 og prinsippet om integrering.

Hvem regnes som flyktning etter loven?

  • Konvensjonsflyktning — utlendingsloven § 28 bokstav a: forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk mening eller sosial gruppetilhørighet
  • Person med behov for beskyttelse — utlendingsloven § 28 bokstav b: reell fare for dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling
  • Overføringsflyktning — kvoteflyktning godkjent av UDI etter avtale med FNs høykommissær
  • Person med opphold på humanitært grunnlag — utlendingsloven § 38

Ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse

Ukrainske flyktninger som fikk kollektiv beskyttelse (utlendingsloven § 34) etter Russlands invasjon i 2022 har full rett til Lånekassen fra dag én etter innvilget oppholdstillatelse. Dette har regjeringen tydeliggjort gjennom særskilt informasjon fra Lånekassen. Se også Norge og Ukraina.

Regelverket krever at flyktningen:

  • Har fått oppholdstillatelse i Norge (ikke bare søker med registreringsbevis)
  • Er i utdanning på godkjent skole eller universitet
  • Oppfyller alderskrav for aktuell utdanning

Barnetillegg for flyktninger

Flyktninger med barn får barnetillegg i tillegg til vanlig støtte:

  • Per barn 0–15 år: ca. 2 100 kr/mnd (2026)
  • Behovsprøvd mot ektefelles inntekt

Rett til norskopplæring parallelt

Flyktninger kan kombinere norskopplæring i introduksjonsprogrammet (se norskproven-2026) med Lånekasse-finansiert høyere utdanning. Under introduksjonsprogrammet mottar man introduksjonsstønad; utenfor programmet kan Lånekassen dekke.

Hva kan du få? Stipend, lån og bostipend 2026

For studieåret 2026–2027 gir Lånekassen følgende satser til heltidsstudenter:

Basisstøtte (grunnbeløp)

TypeMånedligÅrlig
Basisstøtte (lån)ca. 12 800 krca. 128 350 kr
Herav bostipend (ved borteboende)ca. 5 700 krca. 51 300 kr

Barnetillegg

TypeMånedlig per barn
Barnetillegg 0–15 årca. 2 100 kr
Barnetillegg 16–17 år0 (dekkes av annen støtte)

Reisestipend (ved studier i utlandet)

  • 2 flyreiser tur/retur per studieår innen Europa
  • 1 flyreise tur/retur utenfor Europa

Skolepengeråd (ved studier i utlandet)

  • 100 % lån inntil 156 610 kr per år (bachelor)
  • 100 % lån inntil 195 760 kr per år (master)

Opptil 40 % omgjøring til stipend

Opptil 40 % av basisstøtten kan gjøres om til stipend dersom du:

  1. Ikke bor sammen med foreldrene (borteboende)
  2. Består eksamener/kurs (godkjent studieprogresjon på minst 60 studiepoeng)
  3. Har begrenset inntekt (inntekt over inntektsgrense reduserer stipend)

Inntektsgrensen 2026: Studenten kan tjene inntil 220 000 kr per år før stipendet reduseres.

Rente og tilbakebetaling

  • Rentefritt mens du studerer og i 6 måneder etter avsluttet utdanning
  • Deretter markedsrente som Lånekassen setter kvartalvis (2026: ca. 4,8 %)
  • Tilbakebetalingstid: normalt inntil 20 år
  • Rentekompensasjon ved arbeidsledighet, sykdom, foreldrepermisjon
  • Ettergivelse ved varig ufør, dødsfall, langtidsledighet

Slik søker du — steg for steg

  1. Registrer deg som student ved skolen eller universitetet (opptak må være gjort)
  2. Logg inn på lanekassen.no med BankID eller MinID — se BankID og MinID
  3. Fyll ut søknad — velg utdanning, studieprogresjon (fulltid/deltid), semester
  4. Dokumentasjon (spesielt for utenlandske borgere):
    • Kopi av oppholdstillatelse (flyktning-vedtak eller EØS-registreringsbevis)
    • Bekreftelse på skoleplass
    • For EØS-arbeider: arbeidsbekreftelse, lønnsslipp siste 12 mnd
    • For barn av EØS-arbeider: bekreftelse på foreldres arbeid
  5. Send inn søknaden — normalt behandlingstid 1–2 måneder
  6. Vedtak — kommer digitalt til Altinn eller Digipost/eBoks

Utbetaling

  • Månedlig utbetaling til norsk bankkonto — åpne konto først
  • 10.–14. hver måned i studieperioden
  • Semesteret er delt: høstsemester 15. august–15. januar; vårsemester 16. januar–14. juni

Hva skjer ved avbrudd av studier?

Avbryter du studiene (sykdom, familiære grunner, faglig avbrekk):

  1. Meld fra til Lånekassen umiddelbart via lanekassen.no
  2. Utbetaling stanses
  3. Du kan bli krevd om tilbakebetaling av det du mottok uten å bestå
  4. Bostipendet konverteres tilbake til lån dersom studieprogresjonen ikke er godkjent
  5. Ved sykdom kan du søke om utsatt tilbakebetaling eller rentekompensasjon

Særlige regler for flyktninger og innvandrere

Kombinasjon av introduksjonsprogrammet og Lånekassen

Flyktninger i introduksjonsprogrammet (introduksjonsloven) mottar introduksjonsstønad (2 × G/år ≈ 248 000 kr i 2026). Under programmet kan Lånekassen ikke kombineres direkte, men etter fullført program åpnes fulle rettigheter.

Godkjenning av utenlandsk utdanning

Har du utdanning fra hjemlandet, må denne godkjennes for opptak til høyere utdanning i Norge:

For flyktninger som har mistet dokumentasjon, har NOKUT en spesialordning: UVD-attest (Utenlandsk Videregående Dokumentasjon).

Ekstra støtte til nyankomne

Flyktninger og innvandrere kan i tillegg søke:

  • Introduksjonsstønad — under introduksjonsprogrammet (2 × G/år)
  • Sosialhjelp fra NAV — dersom ordinær støtte er utilstrekkelig
  • Kvalifiseringsprogrammet — for langtidsledige

Se sosialhjelp NAV og AAP.

Vanlige feil og fallgruver

1. Ikke søke i tide

Søknadsfrist for høstsemesteret er 15. november for utbetaling fra september. Søker du sent, blir første utbetaling utsatt.

2. Feil bostatus

Borteboende utløser bostipend. Bor du hjemme hos foreldre eller familie, får du ikke bostipend. Registrer korrekt hos folkeregisteret.

3. Manglende dokumentasjon for EØS-arbeidsperiode

EØS-borgere som bruker arbeidsvei må dokumentere 12 måneder arbeid. Lønnsslipp, arbeidskontrakt og a-melding-utskrift fra Skatteetaten er anbefalt.

4. Overstige inntektsgrensen

Tjener du mer enn 220 000 kr/år, reduseres eller mister du stipendet. Rapporter inntekt jevnlig.

5. Feilaktig innmeldt studieprogresjon

Manglende studieprogresjon = bostipendet konverteres til lån. Rådfør deg med skolen om studieprogresjonskrav.

Utenlandsk statsborgers vei til studiefinansiering

Studenter fra utenfor EØS/EFTA

Tredjelandsborgere uten flyktningstatus eller familiegjenforening har normalt ikke rett til Lånekassen. Alternativer:

  • Norges forskningsråd stipend — for spesifikke fagområder
  • Universitets- og høyskolers stipend — for utenlandske studenter
  • NORAD, Erasmus+, Fulbright — internasjonale program
  • Privat finansiering / familielån

PhD-studenter

PhD-stipendiater ansettes som midlertidig ansatte ved universitetet med lønn (~500 000 kr/år brutto). Lånekasse er da ikke aktuell.

Klage og skriftlig avslag

Du kan klage på Lånekassens vedtak innen 3 uker fra vedtaksdato. Klagen sendes skriftlig via lanekassen.no. Ved avslag har du rett til:

  1. Klage i første instans — vurderes av Lånekassen selv
  2. Klage til Kunnskapsdepartementets klageorgan
  3. Domstolsprøving ved manglende regelverksfølgelse

Se også Norges domstoler.

Oppsummering

Lånekassen støtter over 850 000 elever og studenter i Norge og gir også utenlandske borgere rett til stipend og lån under visse vilkår. Flyktninger og personer med kollektiv beskyttelse (inkludert ukrainere) har full rett fra dag én etter innvilget oppholdstillatelse. EØS-borgere kvalifiserer etter 12 måneders arbeid i Norge, som barn av EØS-arbeidere, eller etter 5 år med varig oppholdsrett. For 2026 er basisstøtten ca. 12 800 kr/mnd med opptil 40 % omgjøring til stipend hvis du bor borte fra foreldre og består eksamener. Lånet er rentefritt under studier + 6 mnd etter, deretter markedsrente. Søk på lanekassen.no med BankID, meld avbrudd umiddelbart, og hold øye med inntektsgrensen på 220 000 kr/år. Regelverk: utdanningsstøtteloven, utdanningsstøtteforskriften § 4 (flyktninger) og § 5 (EØS-borgere), samt EØS-avtalens art. 7 og forordning 492/2011.