Fritak fra studieavgift i Norge gjelder flere enn mange tror. Statlige universiteter skal kreve studieavgift av statsborgere fra land utenfor EØS og Sveits. Men loven fritar fire grupper helt, og bor du allerede i Norge med oppholdstillatelse, er du ofte en av dem.
Hvem har fritak fra studieavgift i Norge?
Universitets- og høyskoleloven (LOV-2024-03-08-9) § 2-6 andre ledd sier at statlige læresteder skal ikke kreve studieavgift fra fire grupper. Dette er en rett du har etter loven, ikke noe lærestedet avgjør:
- Borgere som etter internasjonale avtaler har rett til å bli likebehandlet med norske borgere.
- Borgere som «kan ha rett til» lån og stipend på norske vilkår. Denne dekker de fleste som allerede bor i Norge.
- Doktorgradskandidater (ph.d.). De betaler ikke og trenger ikke søke fritak.
- Studenter i et institusjonelt utvekslingssamarbeid. Lærestedet kan likevel kreve betaling hvis avtalen sier det.
Universitets- og høyskoleforskriften § 4-4 fritar i tillegg studenter i programmene Students at Risk (StAR), NORPART, NORHED, Fulbright og Erasmus Mundus. Lærestedene kan også frita fellesgrader med utenlandske institusjoner, og Samisk høgskole kan frita urfolksstudenter.
Skal du søke studieplass, har SamfunnPrep en guide til slik søker du studieplass gjennom Samordna opptak.
Hovedregelen: statlige universiteter skal kreve studieavgift av ikke-EØS-borgere
Er du statsborger i et land utenfor EØS eller Sveits, og ikke omfattet av et unntak, må du betale. Høyere utdanning ved statlige læresteder skal være gratis (§ 2-5), men § 2-6 gjør unntak: institusjonene skal kreve egenbetaling fra denne gruppen.
Loven kaller det egenbetaling. Lærestedene sier studieavgift, og hos UDI (Utlendingsdirektoratet) og i dagligtale heter det skolepenger.
- Borgere fra EØS-land og Sveits betaler aldri denne avgiften — se EØS-borgere som studerer i Norge.
- Ble du tatt opp til studieprogrammet før høsten 2023, betaler du ikke. Men NTNU regner et norskkurs som nytt opptak, så overgangsregelen dekker ikke kurset.
Den gamle forskriften om egenbetaling (FOR-2005-12-15-1506) ble opphevet 1. august 2024, men siteres fortsatt av mange nettsider. Reglene står nå i loven og i universitets- og høyskoleforskriften (FOR-2024-06-28-1392) kapittel 4.
Har du rett til Lånekassen på norske vilkår? Da skal du ikke betale
Dette er det viktigste unntaket for deg som allerede bor i Norge. Loven sier «kan ha rett til» — du trenger ikke å søke om eller ta opp studielån. Det holder at du oppfyller vilkårene i forskrift om utdanningsstøtte (FOR-2020-04-15-798) § 7:
| § 7 | Din situasjon | Viktig detalj |
|---|---|---|
| a | Permanent oppholdstillatelse | Enklest å dokumentere |
| b | Beskyttelse, sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket | Lånekassen har lagt til grunn at kollektiv beskyttelse for ukrainere teller som asyl |
| c | Familiemedlem til en EØS-borger som er i Norge av en annen grunn enn studier | Utlendingsloven §§ 113 og 114 |
| d | Familieinnvandring med norsk borger, eller med utlending som har annet grunnlag enn studier | Også fortsatt opphold på selvstendig grunnlag etter utlendingsloven § 53 |
| e | Gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger | Begge må bo i Norge |
| f | Fulltidsarbeid i Norge i 24 måneder sammenhengende | Krever bosted, betalt skatt og oppholdstillatelse som arbeidstaker. Au pair teller ikke |
| g | Bodd og studert i Norge i 36 måneder, bestått 180 studiepoeng | Uten offentlig utdanningsstøtte i perioden |
Rutene f og g er lite kjent, men treffer mange arbeidsinnvandrere. Er du i Norge på studietillatelse, står du ikke på lista. Les mer om hvem får lån og stipend fra Lånekassen på norske vilkår, og om permanent oppholdstillatelse som fritaksgrunn.
Slik søker du om fritak — og fristene som kan koste deg studieplassen
Fritaket kommer ikke automatisk — du må søke selv og dokumentere grunnlaget. NTNU forklarer hvorfor: personvernreglene gjør at lærestedet ikke ser oppholdsgrunnlaget ditt.
- Du får opptaksbrev og faktura for studieavgiften.
- Du søker om fritak. NTNU-fristen er tre uker etter opptaksbrevet, med rundt tre ukers behandlingstid.
- Du sender dokumentasjon. Ved UiO (Universitetet i Oslo) er fristen 8. august for høsten og 10. januar for våren.
- Ved NTNU settes betalingsfristen på fakturaen automatisk på pause mens søknaden behandles, og fakturaen slettes hvis du får fritak. Andre læresteder kan ha egne regler — sjekk med ditt.
Tre feller: du kan ikke kombinere flere fritaksgrunner (UiO); får du opptaksbrev uten at studieavgift er nevnt og du ikke er unntatt, har du plikt til å si fra; og uten betaling og uten fritak mister du studieplassen.
Fritak fjerner ikke UDIs krav om nok penger til livsopphold. Det kravet står i studietillatelse: krav, penger og arbeid ved siden av studiene.
Hva koster studieavgiften hvis du må betale?
Det finnes ingen nasjonal sats. Hvert lærested setter prisen selv, per studieprogram, og den endres fra år til år. Tallene under er eksempler, hentet 29. juli 2026.
| Lærested og studieår | Fagområde | Studieavgift per år |
|---|---|---|
| NTNU 2026/2027 | humaniora, samfunnsfag, økonomi | 176 300 kr |
| NTNU 2026/2027 | realfag, teknologi, helsefag, lærerutdanning | 205 600 kr |
| NTNU 2026/2027 | medisin, odontologi, veterinærmedisin | 528 650 kr |
| UiO 2026/2027 | hele programtabellen | 136 000–569 000 kr |
Verken UiO eller NTNU tilbyr stipend som dekker studieavgiften. UiO krever hele årsavgiften betalt før studieåret starter, ikke i avdrag.
Fra 2026/2027 har NTNU satt langt lavere pris på fem masterprogrammer: 26 445–61 705 kr per år. UiOs satser for 2027/2028 viser at prisen kan gå ned like gjerne som opp — en realfagsmaster går fra 295 000 kr til 218 000 kr.
Gjeldende fra 1. august 2026: minsteprisen forsvinner, private får ny plikt
Endringsloven LOV-2026-06-19-60 trer i kraft 1. august 2026. Den gjør to ting i hver sin retning.
Det ene: kravet om at egenbetalingen minst skal dekke lærestedets kostnader oppheves. Fra 1. august 2026 finnes det ingen lovbestemt minstepris. Loven pålegger likevel ingen å sette prisen ned — den fjerner bare gulvet. Om noen faktisk senker avgiften, er ikke avgjort.
Det andre: private universiteter og høyskoler med statstilskudd skal kreve egenbetaling fra studenter utenfor EØS og Sveits, og de bestemmer selv om de vil kreve betaling fra de fire gruppene i § 2-6 andre ledd. I dag sier § 6-2 tredje ledd bare at private ikke kan bruke statstilskuddet på disse gruppene. Går du på et privat lærested, bør du spørre om fritaket ditt gjelder etter 1. august 2026. Ved statlige læresteder er fritaket uendret.
Hva skjer hvis oppholdstillatelsen min endrer seg midt i studiet?
Fritak fra studieavgift følger oppholdsgrunnlaget ditt og må som regel fornyes hvert studieår. Endrer grunnlaget seg, kan fritaket falle bort midt i graden.
NTNU nevner et eksempel: har du opphold gjennom familieinnvandring, kan både oppholdsgrunnlaget og fritaket bortfalle hvis personen du har opphold med, forlater Norge. UiO skriver at noen må fornye fritaket hvert studieår eller semester, og ved opptak til nytt studieprogram.
Si fra til lærestedet så snart noe endrer seg. Er du asylsøker uten innvilget opphold, står du ikke på lista i § 7 — spør lærestedet.
Studieavgift er ikke det samme som semesteravgift
Semesteravgiften er en egen, lovpålagt avgift til studentsamskipnaden. Den betaler alle studenter, også de som er fritatt fra studieavgift. Forskrift om studentsamskipnader § 15 sier at alle ved samme samskipnad betaler samme sum. Plikten gjelder deg som studerer minst 15 studiepoeng per semester, og alle som melder seg opp til eksamen (§ 17).
Beløpet er noen hundre kroner per semester og settes lokalt, så sjekk summen hos din samskipnad. UiO krever i tillegg en Kopinor-avgift ved semesterregistreringen.
Mange av disse reglene er pensum til samfunnskunnskapsprøven. Se også støtte fra Lånekassen til høyere utdanning. Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.
