Karenstid for statsborgerskap regnes ut fra fengselsstraff i dager, ikke fra kronebeløpet på boten. For en bot er det den subsidiære fengselsstraffen som teller, og korteste karenstid er 2,5 år. Et forenklet forelegg gir ingen karenstid i det hele tatt.

Karenstid for statsborgerskap regnes i dager, ikke i kroner

Karenstid er ventetiden du må gjennom etter en straff før du kan bli norsk statsborger. Reglene står i statsborgerforskriften kapittel 5. Hele kapitlet er bygget på fengselsstraff målt i dager, måneder og år, og det finnes ingen kronegrense noe sted i kapitlet.

Har du fått en bot, er det den subsidiære fengselsstraffen som avgjør (§ 5-2 andre ledd). Det er dagene som står med liten skrift på forelegget eller i dommen. Etter straffeloven § 55 settes den til mellom 1 og 120 dager. UDI (Utlendingsdirektoratet) regner karenstid når den subsidiære straffen er 10 dager eller mer.

Den subsidiære fengselsstraffen faller bort når du betaler boten. Men tallet på papiret gjelder fortsatt når karenstiden skal regnes ut, uansett om du har betalt.

Denne artikkelen fyller ut karenstid-avsnittet i hovedguiden til å bli norsk statsborger. Trenger du grunnlaget først, forklarer vi hva et forelegg er og hvordan en straffesak går i en egen artikkel.

Disse reaksjonene gir null karenstid

De fleste som har fått en bot i trafikken, får ingen karenstid. Statsborgerforskriften § 5-7 sier at karenstid ikke beregnes ved fem reaksjoner:

  • forenklet forelegg
  • påtaleunnlatelse
  • overføring til behandling i konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a
  • straffutmålingsutsettelse
  • straffutmålingsfrafall

UDI legger til to tilfeller på sine egne sider: parkeringsbot og saker som er henlagt. Disse to står ikke i paragrafen, men UDI oppgir dem som reaksjoner som ikke gir lengre ventetid.

Etiketten på boten avgjør, ikke beløpet

Et forenklet forelegg er den ferdig utfylte lappen politiet skriver ut på stedet, med faste satser i forskrift. Et vanlig forelegg skriver påtalemyndigheten ut i en straffesak. Den vanligste fartsboten er et forenklet forelegg.

Også et forenklet forelegg har en subsidiær fengselsstraff. Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker § 3 setter den til én dag per hele 1 000 kroner, maksimalt 15 dager. En fartsbot på kr 13 450 har altså 13 dagers subsidiær straff. På et vanlig forelegg ville de 13 dagene gitt 2,5 års karenstid. På et forenklet forelegg gir de null.

Forenklet forelegg brukes for fart helt opp til kr 16 700, og flere overtredelser samtidig kan gis som fellesbot opp til kr 29 100 (satser i kraft 15. februar 2026). En femsifret fartsbot kan altså gi null karenstid, mens et vanlig forelegg på noen tusen kroner gir 2,5 år.

Politiet kan likevel ikke bruke forenklet forelegg i fire tilfeller: du nekter å vedta boten, saken gjelder flere lovbrudd som ikke alle kan avgjøres slik, forholdet er særlig graverende eller har skapt betydelig trafikkfare, eller prikkene fører til tap av føreretten. Da blir det en vanlig straffesak, og da kan karenstid oppstå.

Tabellen: hvor lang karenstid gir straffen din?

Tabellen i statsborgerforskriften § 5-1 kobler fengselsstraff til karenstid. Den starter ved 10 dager, og korteste karenstid er 2,5 år.

FengselsstraffKarenstid
10–15 dager2,5 år
16–20 dager3 år
21–90 dager5 år
91 dager til 6 måneder6,5 år
t.o.m. 1 år8 år
t.o.m. 2 år10 år
t.o.m. 3 år12 år
t.o.m. 4 år13,5 år
t.o.m. 5 år15 år
t.o.m. 6 år16,5 år
t.o.m. 7 år18 år
t.o.m. 21 år39 år

Forskriften skriver «osv.» mellom 7 år og 21 år. UDI fyller inn trinnene: karenstiden øker med 1,5 år for hvert ekstra år fengsel over 7 år, opp til 21 års fengsel som gir 39 års karenstid.

Karenstiden regnes fra den dagen endelig dom ble avsagt, eller fra dagen du vedtok forelegget (statsborgerloven § 9 andre ledd). Tabellen kom inn i forskriften 1. juni 2020 og gjelder søknader levert fra og med den datoen.

Straffeloven § 55 setter subsidiær fengselsstraff til maksimalt 120 dager. 120 dager havner i intervallet til og med 6 måneder. En ren bot kan derfor aldri gi mer enn 6,5 års karenstid, uansett hvor stor boten er.

«Hvor finner jeg den subsidiære fengselsstraffen på boten min?»

Tallet står på selve forelegget, under ordene «subsidiær fengselsstraff». Har du fått en dom, står det i domsslutningen.

Finner du ikke papiret, har du rett til å få vite hva politiet har registrert om deg (politiregisterloven § 49 andre ledd). Du ber politiet om innsyn selv. Innsyn kan nektes på noen bestemte grunnlag i loven.

Søknaden om statsborgerskap skal uansett følges av en uttømmende politiattest, som også viser forhold du er siktet eller tiltalt for (statsborgerloven § 7 fjerde ledd). Du kan altså ikke skjule noe, men du trenger heller ikke gjette: attesten gir deg selv oversikten.

Betinget dom, samfunnsstraff og flere bøter

Karenstid gjelder flere reaksjoner enn ubetinget fengsel. Statsborgerforskriften kapittel 5 regner slik:

  • Betinget fengsel gir like lang karenstid som ubetinget (§ 5-2 første ledd).
  • Samfunnsstraff og ungdomsstraff regnes av den subsidiære fengselsstraffen, ikke av antall timer.
  • Forvaring regnes av den ilagte lengstetiden. Forlenges forvaringen, beregnes ingen ny karenstid.
  • Delt dom: fengselsstraffen og den subsidiære straffen summeres først (§ 5-5).
  • Flere dommer eller forelegg (§ 5-6): du tar den karenstiden som utløper sist, og legger til halvparten av hver av de andre. Summen kan aldri bli mer enn det dobbelte av den lengste.
  • Straff i utlandet teller bare hvis forholdet også er straffbart etter norsk lov, og lengden begrenses av den norske strafferammen (§ 5-4).

Selv om karenstiden er ute, må straffen være ferdig sonet og all prøvetid utholdt (statsborgerloven § 9 tredje ledd). Prøvetiden ved betinget dom er normalt 2 år.

Skal du vente med å søke, eller søke nå?

Karenstiden løper parallelt med botiden og nullstiller ingenting. Har du åtte år igjen av botiden og får 2,5 års karenstid i år to, koster boten deg ingen ekstra ventetid. Regn ut begge datoene og se hvilken som slutter sist — botid-kalkulatoren hos SamfunnPrep gjør den første halvparten.

Alle vilkår måles på vedtakstidspunktet, ikke på søknadsdagen (statsborgerloven § 7 første ledd). En ny bot mens søknaden ligger til behandling kan derfor velte en ellers ferdig søknad.

Blir du siktet eller etterforsket underveis, stanses behandlingen (statsborgerloven § 30 andre ledd). Dette er ikke karenstid, men en pause. Når straffesaken er avgjort, må du selv kontakte politidistriktet ditt og be om at søknaden gjenopptas. Det skjer ikke automatisk.

Fikk du avslag på grunn av karenstid før 1. juni 2020 og ikke har nye forhold, gjelder karenstiden i det gamle vedtaket ditt (§ 5-8). Tabellen viser hovedregelen; UDI avgjør den enkelte saken. Mens du venter, kan du forberede de øvrige kravene: botid, språk og samfunnskunnskap.

Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.