Å bli norsk statsborger krever vanligvis åtte års botid i Norge, godkjent norsknivå og bestått samfunnskunnskapsprøve eller statsborgerprøve, og statsborgerloven endres i 2026.

Hvor mange år må du ha bodd i Norge?

Hovedregelen for botid er at du må ha bodd i Norge i til sammen åtte av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser på minst ett år av gangen. Kravet gjelder søknader hos UDI (Utlendingsdirektoratet), og du bør sjekke gjeldende krav hos UDI, siden reglene kan endres i 2026.

I tillegg må du ha permanent oppholdstillatelse, eller oppfylle alle vilkårene for permanent opphold, når UDI behandler søknaden din. Kortere utenlandsopphold, for eksempel ferier, teller vanligvis ikke mot botiden så lenge du fortsatt har gyldig tillatelse og fast bosted i Norge.

Botidskravet er kortere for flere grupper:

  • Flyktninger: til sammen sju år botid i løpet av de siste ti årene.
  • Ektefelle, partner eller samboer med norsk statsborger: fem års botid, og botid pluss samliv til sammen minst sju år.
  • Statsløse: eget, kortere botidskrav som kan bli endret i 2026 (sjekk hos UDI).
  • Selvforsørgede med god egen inntekt og skatteoppgjør: seks år i løpet av de siste ti årene.

Er du usikker på hvilken gruppe du tilhører, kan du regne ut egen botid på UDI sine sider eller spørre om veiledning der. Du kan begynne å øve til samfunnskunnskapsprøven med SamfunnPrep allerede mens du samler botid, slik at du er klar den dagen du faktisk kan søke.

Hvilket norsknivå trenger du?

Du må bestå en muntlig norskprøve på nivå B1 for å bli norsk statsborger. Kravet ble skjerpet fra A2 til B1 i 2022, og det har vært politisk debatt om å heve nivået videre til B2 — les mer om gjeldende norsknivå for statsborgerskap før du planlegger søknaden, siden dette kan endre seg.

Noen grupper kan bruke nivå A2 i stedet for B1, blant annet personer over 55 år som kom som flyktninger eller gjenforente familiemedlemmer, personer som mottar uføretrygd, og enkelte statsløse søkere. Barn under 18 år og voksne over 67 år er som regel unntatt fra kravet om språkprøve og prøve i samfunnskunnskap.

Du dokumenterer norsknivået ditt med en offisiell, godkjent prøve, som Norskprøven, eller med annen dokumentasjon UDI godtar, for eksempel fullført norskopplæring på riktig nivå. Ta vare på alle kursbevis og prøveresultater, for du må legge dem ved søknaden.

Samfunnskunnskapsprøven eller statsborgerprøven

Du må også bestå samfunnskunnskapsprøven på norsk, eller statsborgerprøven, som tester det du kan om norsk historie, demokrati, verdier og samfunnsliv. Statsborgerprøven har 36 oppgaver med tre svaralternativer, og du må svare riktig på minst 24 for å bestå.

De to prøvene har omtrent samme pensum, men litt ulikt språknivå og litt ulik målgruppe. Mange som har gått på introduksjonsprogram, har allerede tatt samfunnskunnskapsprøven som en del av opplæringen, mens statsborgerprøven er laget spesielt for søknad om statsborgerskap.

SamfunnPrep har øvingsoppgaver som ligner de ekte prøvene, med forklaringer til hvert tema. Slik vet du hva du allerede kan, og hva du bør lese mer om før du melder deg opp til prøven.

Ren vandel og karenstid

Du må ha hederlig vandel for å bli norsk statsborger, det vil si at du ikke er dømt eller siktet for alvorlige lovbrudd. UDI sjekker vandelen din gjennom en politiattest, og henter i tillegg opplysninger fra andre offentlige registre ved behov.

Hvis du er dømt for en straffbar handling, kan du få karenstid — en periode du må vente før du kan bli statsborger, selv om du ellers oppfyller alle andre krav. Hvor lang karenstiden er, avhenger av hvor alvorlig lovbruddet var og hvilken straff du fikk (sjekk hos UDI for ditt tilfelle). Mindre alvorlige forhold gir som regel kortere eller ingen karenstid.

Kan du ha dobbelt statsborgerskap?

Ja. Siden 1. januar 2020 kan du beholde ditt tidligere statsborgerskap når du blir norsk. Før 2020 måtte de fleste søkere si fra seg det gamle statsborgerskapet sitt for å bli norske, men slik er det ikke lenger.

Du trenger derfor vanligvis ikke å gi avkall på statsborgerskapet fra hjemlandet ditt, med mindre reglene i det andre landet krever det. Dobbelt statsborgerskap gjør det enklere å beholde bånd til familie, arv og rettigheter i landet du kommer fra, samtidig som du får fulle rettigheter som norsk borger, blant annet stemmerett og norsk pass.

Hvordan behandler UDI søknaden din?

Du søker om statsborgerskap digitalt hos UDI, og legger ved dokumentasjon på identitet, botid, norskkunnskaper og prøveresultater. Det påløper vanligvis et gebyr for å søke, og beløpet endres av og til, så sjekk riktig sum på udi.no før du betaler.

Saksbehandlingstiden varierer mye fra sak til sak, avhengig av hvor komplett søknaden er og hvor mange saker UDI har til behandling. UDI kan be om flere opplysninger underveis, og du kan følge med på status for søknaden din på Min side hos UDI hele veien.

Statsborgerseremonien

Når søknaden er innvilget, blir du formelt norsk statsborger fra vedtaksdatoen — du trenger ikke vente på seremonien for at statsborgerskapet skal gjelde. Mange fylker inviterer likevel nye statsborgere til en årlig statsborgerseremoni, der du feirer sammen med andre som nettopp har blitt norske.

Seremonien er frivillig, men en fin markering av at du nå har de samme rettighetene og pliktene som andre norske borgere, blant annet stemmerett ved stortingsvalg og retten til norsk pass.

Statsborgerloven endres i 2026

Regjeringen har i 2026 sendt forslag til endringer i statsborgerloven på høring, blant annet om hvordan botid skal beregnes, strengere botidskrav for statsløse søkere og forenklede regler for ektefeller og partnere av norske statsborgere. Forslagene er ikke vedtatt ennå.

Les mer om endringene i statsborgerloven i 2026, og sjekk alltid gjeldende krav hos UDI før du sender inn søknaden, siden reglene kan bli endret i løpet av året.

Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis og øv på samfunnskunnskapsprøven og statsborgerprøven i ditt eget tempo.