Et barn som blir født i Norge, blir ikke automatisk norsk. Norsk statsborgerskap for barn følger foreldrene: ved fødsel, ved adopsjon, ved søknad sammen med en forelder eller ved egen søknad fra fylte 12 år. For barn under 18 år er søknaden gratis.
Blir barnet mitt norsk fordi det er født i Norge?
Nei. Fødested gir ikke statsborgerskap i Norge. UDI (Utlendingsdirektoratet) er tydelig: barn født i Norge av to utenlandske foreldre blir ikke norske ved fødselen. Foreldrenes statsborgerskap avgjør.
Etter statsborgerloven § 4 blir barnet norsk ved fødselen hvis moren eller faren er norsk og foreldreskapet følger av barneloven. Det gjelder barn født 1. september 2006 eller senere, uansett fødeland og uansett om foreldrene var gift.
For barn født før 1. september 2006 ga en norsk mor statsborgerskap, mens en norsk far bare ga det hvis han var gift med moren. Er barnet født før 1979, gjaldt andre regler igjen — ta kontakt med UDI. Her ligger en felle: UDI har fortsatt skjemaet «Melding om statsborgerskap for adoptivbarn og barn med norsk far», men meldingen i § 37 gjelder bare barn under 18 år — og alle født før september 2006 er i dag over 19 år.
Se ellers slik registrerer du et nyfødt barn i Norge og temasiden om norsk statsborgerskap på SamfunnPrep.
Blir barnet ikke norsk ved fødselen, finnes flere søknadsveier, med ulike krav til botid (tid bodd i Norge) og permanent oppholdstillatelse (PUT). Vokseregelen på åtte av elleve år gjelder ikke for barn.
| Vei | Alder | Botid | PUT | Gebyr |
|---|---|---|---|---|
| Sammen med forelder (§ 17) | Under 2 år | Ingen | Nei | 0 kr |
| Sammen med forelder (§ 17) | 2–18 år | 2 år sammenhengende | Nei | 0 kr |
| På eget grunnlag (§§ 7 og 11) | 12–18 år | 5 av de siste 7 årene | Ja (eller vilkårene) | 0 kr |
| Statsløs, født i Norge (§ 16) | Under 1 år | Ingen, hvis foreldrene fyller PUT-kravene | Nei | 0 kr |
| Statsløs, født i Norge (§ 16) | Under 18 år | 3 år sammenhengende | Nei | 0 kr |
Adopsjon og søknad sammen med foreldrene
Blir barnet adoptert av en norsk statsborger, blir det norsk samme dag som adopsjonen, uten søknad. Et barn som søker sammen med en forelder, har rett til statsborgerskap uten språkkrav og uten gebyr.
Vilkåret i § 5 er at adoptanten er norsk, at barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet, og at adopsjonen er gitt eller anerkjent etter norsk adopsjonslov.
Etter § 17 har barn under 18 år av en forelder som blir norsk, rett til statsborgerskap etter søknad:
- Under to år: ingen krav til botid. Barnet må ha klarlagt identitet (som regel pass), bo fast i Norge og ha oppholdstillatelse ved vedtaket.
- To til 18 år: må ha bodd i Norge de siste to årene med tillatelser på minst ett år, og maks to måneder i utlandet per kalenderår.
- Begge grupper: ingen PUT, ingen norskprøve, ingen statsborgerprøve, ingen selvforsørgelse.
Barn over 12 år som søker på eget grunnlag
Fra barnet har fylt 12 år, kan det få statsborgerskap på eget grunnlag og ikke bare som medsøker til en forelder (§ 7 første ledd bokstav b). Søknaden må uansett fremmes av foreldrene, jf. § 31. Barn under 12 år får som regel statsborgerskap sammen med en forelder.
Etter § 11 må søkere som kom til Norge før fylte 18 år ha fem års opphold i løpet av de siste sju årene, med tillatelser på minst ett år. Barnet må også ha PUT, eller fylle vilkårene for den, når UDI fatter vedtak; for barn krever PUT tre eller fem års botid. Fra fylte 15 år må barnet selv bestille politiattest.
Tolv år står to steder i loven: i § 7 er det nedre grense for å søke selv, i § 31 alderen der barnet må samtykke til foreldrenes søknad.
Etter § 8 må søkere mellom 18 og 67 år ha nivå B1 på muntlig norskprøve og ha bestått statsborgerprøven, og 18-årsgrensen «beregnes ut fra søknadstidspunktet». Søker barnet dagen før 18-årsdagen, slipper det begge prøvene — også når vedtaket kommer et år senere. Søker det dagen etter, må prøvene tas. Se hele veien til norsk statsborgerskap for voksne.
Statsløse barn født i Norge har den korteste veien
Et statsløst barn født i Norge kan bli norsk uten PUT, uten pass og uten gebyr — i noen tilfeller før det fyller ett år.
Etter § 16 gjelder verken tolvårsgrensen eller botidskravet i § 7 for statsløse. UDI krever at barnet bor fast i Norge, og at ett punkt er oppfylt:
- barnet har bodd sammenhengende i Norge de siste tre årene, eller
- barnet er under ett år og har foreldre som har eller fyller vilkårene for PUT, eller
- barnet er under ett år og har foreldre som de siste tre årene har vært EU/EØS-registrert eller hatt oppholdskort som familiemedlem.
Barnet kan ikke ha vært mer enn sju måneder utenfor Norge i treårsperioden. Er barnet under ett år, kan familien søke om PUT og statsborgerskap samtidig.
17. mars 2025 fikk UDI en instruks fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om at statsløse kan søke etter tre år; før dette krevde UDI fem år av statsløse uten PUT. Les mer om hva det vil si å være statsløs i Norge.
Hvem må signere søknaden?
Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge signere. Har én forelder foreldreansvaret alene, signerer denne alene (§ 31).
Ett unntak finnes: oppholder en av foreldrene seg «på ukjent sted», kan den andre søke alene. At forelderen bor i utlandet, ikke svarer eller ikke vil signere, er ikke et unntak. Er foreldrene døde, opptrer vergen.
Har barnet fylt tolv år, kreves i tillegg barnets eget samtykke på UDIs skjema. Barn under tolv år skal få si sin mening, som skal tillegges vekt etter alder og modenhet.
Hva koster det, og hvor lenge må dere vente?
Søknad om norsk statsborgerskap for barn under 18 år er gratis: statsborgerforskriften § 15-1 unntar dem fra gebyrplikten. Gebyret på 6 500 kroner i § 15-2 gjelder voksne søkere.
Per 25. juni 2026 oppgir UDI 19 måneders behandlingstid for en vanlig søknad, og rundt 11 000 venter på svar. Barn under 18 år får svar innen tre måneder hvis foreldrene har blitt norske. Her ligger en detalj som koster mange familier et år:
- Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge ha blitt norske for at søknaden skal prioriteres.
- Har bare én av dem blitt norsk, venter barnet like lenge som en voksen.
- Har én forelder foreldreansvaret alene og er blitt norsk, er kravet oppfylt.
Søker barnet uten PUT, behandles ikke saken automatisk, og det tar lengre tid. Å søke er en rettighet når vilkårene er oppfylt: i 2025 innvilget UDI 95 prosent av alle søknader, og 9 891 av de 35 021 nye statsborgerne var barn under 18 år (SSB, tabell 04767).
Dobbelt statsborgerskap og livet etter vedtaket
Norge har tillatt dobbelt statsborgerskap siden 1. januar 2020: barnet trenger ikke gi fra seg statsborgerskapet det har fra før, og dere trenger ikke melde fra til norske myndigheter.
Norsk rett er likevel bare halve bildet: tillater ikke barnets hjemland flere statsborgerskap, kan barnet miste det gamle når det blir norsk. Det avgjøres av det andre landet, ikke av Norge, så undersøk reglene der. Mer står i reglene om dobbelt statsborgerskap etter 1. januar 2020.
Barnet må etter vedtaket registreres som norsk i Folkeregisteret — kontakt skattekontoret selv — før du kan søke norsk pass. Statsforvalteren inviterer nye statsborgere som har fylt 12 år til en frivillig statsborgerseremoni; yngre barn får ikke invitasjon.
- juni 2026 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag til endringer i statsborgerloven på høring, blant annet om botidskravene. Dette er et forslag, ikke gjeldende rett: Stortinget har ikke behandlet det, og reglene over gjelder per 23. juli 2026.
Foreldre som søker for seg selv, må selv bestå statsborgerprøven og norskprøven. Klar for å øve? Prøv SamfunnPrep gratis.
